Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Antatt utstrekning er ca 250m2. For de 7 positive prøvestikkene bestod stratigrafien gjennomgående av 20-60cm torv, et kullholdig sandlag og i bunn 5-20cm grussand med mye stein. (5-20cm i diameter). I enkelte stikk inneholdt gruslaget kullfragmenter. På grunn av stort vannsig nedover skråningen har det noen steder lagt seg et utvaskingslag over det kullholdige sandlaget. Dette var synlig i flere av stikkene og her lå utvaskingslaget enten like under torven eller blandet inn i nederste del av torven. Kullet i sandlaget like under torven er mest sannsynlig rester etter et avsviingslag og ikke spot etter boplassaktivitet. Funnene ble gjort både i det kullholdige sandlaget og i gruslaget under. Til sammen ble det gjort 69 funn, av disse er 63 flintavslag, 2 kvartsavslag og 1 avslag i skifer og 1 bipolar kjerne i flint. Av redskaper ble det funnet 1 flintkniv (6,2 cm lang og 2,5 cm bred. Lokalitetens høyde over havet antyder en datering til TM, MM eller TN/MN. Funn av en bipolar kejrne kan antyde en yngre datering enn TM eller MM, også avslag i skifer peker i retning av en neolittisk datering. Lokaliteten kan imidlertid ha to faser på bakgrunn av at to av de positive prøvestikkene lå ca 1 m høyere enn de andre. Det ble tatt inn 3 trekullprøver, en av disse er datert fra GS22 og gav ¤960+-75 (T-15506).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitetens høyde over havet antyder en datering til TM, MM eller TN/MN. Funn av en bipolar kjerne kan antyde en yngre datering enn TM eller MM, også avslag i skifer peker i retning av en neolitisk datering. Lokaliteten kan imidlertid ha to faser på bakgrunn av at to av de positive prøvestikkene lå ca 1m høyere enn de andre. Det ble tatt inn 3 trekullprøver, en av disse er datert fra GS22 og gav 4960+-75.
REGISTRERING 2019
I forbindelse med registreringsarbeidet ble det gravd prøvestikk rundt den tidligere registrerte lokaliteten «Lok 16, Blautvika». Dette ble gjort for å avgrense lokaliteten mot sør og øst, da det under den opprinnelige registreringen ikke lot seg gjøre å avgrense lokaliteten fullstendig.
Alle våre prøvestikk var negative.
For å gjenfinne lokaliteten så nøyaktig som mulig gjennomsøkte vi området på leting etter de gamle prøvestikkene. Selv om det nå har gått 18 år siden registreringsarbeidet her ble gjennomført, lyktes det oss å påvise det vi mente måtte være de originale prøvestikkene. Selv Stikkene er ikke synlige på overflaten, men man kan «føle» dem med føttene, som forsenkinger eller bløtere områder når man går over terrenget. Man snubler gjerne rett og slett over dem. I tillegg til føttene, hadde vi tre relativt sikre punkter å forholde oss til; to større steiner og en merkepinne som vi antok markerte GPS-innmålingspunkt, alle markerte på feltskissen.
Med utgangspunkt i disse punktene tok vi føttene fatt og gjennomsøkte området på leting etter de gamle prøvestikkene.
Da vi hadde identifisert det vi mente var de gamle prøvestikkene og markert opp disse, ble det klart at det ikke var samsvar mellom den originale feltskissen og lokalitetens kartfestede geometri. Lokaliteten i Askeladden er noe større, og har en annen orientering enn det som fremkommer av skissen.
Vi har derfor valgt å endre på lokalitetens geometri, ved å georeferere feltskissen basert på CPOS innmåling av de stikkene vi klarte å gjenfinne. I tillegg har vi valgt å utvide lokaliteten noe, slik at de negative prøvestikkene fra vår registrering nå utgjør lokalitetens avgrensning mot øst og sørøst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Lokaliteten er lokalisert på en ca 18x12 m stor terrasse, 15 moh. like nord for Grynnvika. Av 10 stikk på flaten var 4 positive, og stratigrafien bestod gjennomgående av 15-25cm torv og 20-60cm med siltholdig sandgrus, med noe stein (5-10cm i diameter) og en del trekullfragmenter. I bunn var det berg. De fleste funn ble gjort i den øverste delen av sandgrusen, fra 0-10cm, men i et stikk AS33 ble det gjort 2 funn ca 25 cm nede i laget. Totalt ble det gjort 21 funn på lokaliteten, og av disse var det 18 flintavslag, 2 kvartsavlag og 1 avslag i berkrystall. 1 av flintavslagene hadde retusj. Ingen kalre diagnostiske funn ble påvist, men funn av både bergkrystall og kvarts antyder en datering til SM elelr TN. Utifra en tolkning av strandlinjekurven antyder lokalitetens høyde en datering til TM eller SM. Det foreligger en C14- datering fra LD46 denne gav 2105+-70 og er åpenbart for ung til å underbygge dateringen av den bearbeidede flinten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ingen klare diagnostiske funn ble påvist, men funn av bergkrystall og kvarts antyder en datering til SM eller TN. På bakgrunn av hvordan strandlinjekurven tolkes antyder lokalitetens høyde en datering til TM eller SM. Det foreligger en C-14 datering fra LD 46, denne gav 2105+-70 og er åpenbart for ung for å datere den bearbeidede flinten.
Dyrkingsaktivitet har medført at store deler av lokaliteten er forstyrret. Antatt sutstrekning for lokaliteten er beregnet til 2000 m2, med et kjerne område på ca 420m2. På deler av flaten er det påvist rester av et kulturlag, dette brer seg utover en nord-sørgående akse (ca 420m2), og inneholder store mengder stein. Det er mulig at steinlaget er rester av en strandvoll, kanskje tapesvollen, en del av steinen er imidlertid skjørbrent og kan være avfall fra boplassen. Det ble påvist kulturlag i 7 stikk, og stratigrafien i disse består av gresstorv på 3-6cm, kullblandet dyrkingsjord på 20-25cm og et kull- og steinblandet kulturlag på 15-25cm, i bunn ble det gravd et ca 10cm tykt sandlag. Funnene ble gjort i dyrkingslaget og kulturlaget, og to av stikkene hadde bein i kulturlaget. I tillegg ble det gjort 16 positive prøvestikk på flaten, men alle disse var uten kulturlagsforekomster. Stratigrafien her bestod av 5-10cm med gresstorv, 20-55cm med kullblandet dyrkingsjord og sandlag i bunn. Gjennomsnittlig ble det gjort ca 20 funn i hvert av disse stikkene, funnene ble gjort i hele dyrkingshoristonten uten at det kunne påvises konsentrasjoner. I bunnen av et av disse kulturlagsløse stikkene ble det påvist ardspor som vitner om dyrkingsaktivitet siden bronsealder/jernalder. Totalt ble det gjort 891 funn, og av disse var det 584 flintavslag, 13 kvartsavslag, 6 avslag i bergkrystall, 1 avslag i skifer og 1 av bergart. Påvist 268 fragmenter av brent bein. Bortsett en enegget pilespiss peker de fleste trekk i materialet mot en seinere datering, da hovedsaklig en neolittisk datering. Spissen er imdlertid av en karakteristisk tidligmesolittisk type, emn er funnet høyt i dyrkingslaget sammen med moderne glass, og konteksten er derfor tilnærmet ubrukelig. Typiske neolitiske trekk ved materialet er 2 fragmenter av slipte skriferpilespisser og avslag av slipt flintøks og bergartøks. Dessverre er det vanskelig å bestemme skiferspissenes typologisk- kronologisk alder. Skiferspissene er funnet utenfor kulturlagskontekst, men bare får meter fra området med kulturlag. De to avslagene av slipte økser er derimot funnet direkte i kulturlaget og dette styrker antakelsen av om en neolittisk datering. Ardsporene som ble funnet i et utdvidet prøvestikk er vanskelig å datere mer betstemt enn til bronsealder/jernalder. Ut fra strandlinjekurven antyder lokalitetens høyde en alder for steinalderfunnene til enten TM/MM eller TN/MN. Det ble tatt ut 4 trekullprøver fra lokaliteten. To av prøvene er fra kulturlagskontekst og en av disse fra HMJ31 er datert til 4860+- (T-15507).
I den delen som ligger inn mot bergveggen ble det i 2 prøvestikk påvist et urørt kulturlag. Begges stikkene ligger ca 2m fra en ca 1m bred, 80cm dyp dreneringsgrøft. Området med det vestligste stikket er blitt dekket med masse fra dreneringsgrøften, og massen ligger som et halvmeters lag oppå den opprinnelige markoverflaten. Ser vi bort fra den redeponerte massen, har de to kulturlagsførende stikkene en stratigrafi som består av gresstorv på 5cm, deretter en horisont med dyrkingsjord på 10cm. Et sort, fett, kullholdig kulturlag med en del skjørbrent stein på 35-40cm, og sandgrus og stein i bunn. Kulturlaget kan være noe forstyrret i toppen. Det ble gjort funn i dyrkingsjorden og i kulturlaget. I det østligste stikket ble det funnet en del fragmenter av brent bein i kulturlaget. Kulturlaget bærer ellers klart preg av å være drenert ut da det var svært kompakt og relativt tørt. I de positive prøvestikkene på lokaliteten hvor kulturlaget enten er fraværende eller omrotet er stratigrafien gjennomgående: gresstorv på 0-10cm, dyrkingsjord på 15-55cm og kullholdig sandgrus med en del stein og grus og store steiner i bunn på 10-45cm. Funnene ble stort sett gjort i den kullholdige sandgrusen i disse stikkene. Til sammen ble det gjort 84 funn, av disse var det 76 flintavslag, 1 smalflekke i flint, 1 kvartsavslag og et fragment i skifer. Av redskaper ble det funnet 2 fragmenter av skiferpilespisser og 1 flintavslag med retusj. Det ble påvist relativit store mengder bein i den del av prøvestikkene, disse ble dels tatt ut som hele preparat (GS"%) og som enkeltfunn framkommet under det ordinære arbeidet. Disse viser ikke overraskende en overvekt av og fiskebein. Samlet ble det påvist mellom 7- og 8000 bein i prøvene. Det er liten tvil om at beinmaterialet som finnes i kullutrlaget vil gå tapt innen relativt kort tid på grunn av den nyere dreneringen i området, hvis ikke lokaliteten blir gravd ut. Ut fra stranlinjekurven antyder lokalitetens høyde en datering til TM/MM eller TN/MN. Funnmaterialet, i første rekke skiferspissene, underbygger en neolittisk datering. De to fragmentene er begge midtfragmenter, en har kun den ene sidekanten bevart, mens den andre har rombisk tverrsnitt og ut gra formen ser det ut til at spissen har hatt parallelle sidekanter. Typologisk kan spissen dermed plasseres i TN/MN. Det ble tatt ut en serie C14 prøver fra GS25 samt en prøve fra GS26. Den siste ga 3975+-85 (T-15503). Både typologi, strandlinje og radiologisk datering plasserer dermed lokaliteten til TN eller MN.
Beskrivelse fra lokalitet:
Et bevart kulturlag ble påvist i 5 prøvestikk i lokalitetens kjerneområde på flaten ca 14moh. Stratigrafien i disse stikkene bestod av torv som varierte i tykkelse mellom 10-25cm, deretter fulgte torv og/eller dyrkingsjordblandet kulturlag (5-15cm) og et sort, fett kulturlag med en del skjørbrent stein som i mektighet varierte mellom 18-90cm. Undergrunnnen bestod av berg eller brun sandgrus. TOppen av kulturlaget er forstyrret av dyrkingsaktivitet og/eller av anlegningen av et veifar som ender sentralt på denne flaten. Funnene er gjort fra like under torven til sandgrusen i bunn. På den nordøstlige delen av flaten er ikke sedimentene tykke (50-60cm), og her ligger kulturlaget rett ned på berget. På den sørøstlige delen av lokaliteten som ligger ca 1m lavere enn kjerneområdet, er kulturlaget i stor grad omrotet av dyrkingsaktivitet. Stratigrafien i disse stikkene består av 10-25cm torv, 0-20cm dyrkingsjord med trekullfragmenter, 0-25cm omrotet kulturlag som er mørkbrunt med trekullbiter, og sandgrus i bunn. 3 stikk hadde rester etter et omrotet kulturlag. Funnene ble gjort fra rett under torven til ned i sandgrusen i bunn. I to av disse prøvestikkene ble det også funnet fragmenter av brent bein, men på grunn av dyrkingsaktivitet er konteksten usikker. På lokalitetens kjerneområde ble det ikke påvist fragmenter av brent bein. Totalt ble det gjort 716 funn på lokaliteten. Avslagsmaterialet bestod av 550 flintavslag, 52 avslag av bergkrystall, 51 kvartsavslag, 2 avslag av bergart og et usikkert avslag av skifer. Av redskaper var det 1 trinnmeisel, 1 avslag av slipt bergartøks eller meisel, 2skrapere, 1 pimpstein med slipespor, 1 skår av klebermagret keramikk, 1 bit av asbestmagret keramikk og del av en mulig pilespiss i flint. I tillegg ble det påvist 8 bipolare kjerner, 7 frament av bipolare kjerner, 7 avslag med retusj, 8 mikroflekker, 3 smalflekker og 15 fragmenter av brent bein. Strandlinjekurven antyder en datering til TM eller SM. Trekk i funnmaterialet tyder på en senmesolittisk datering. Det ble tatt ut 7 trekullprøver fra kulutrlagskontekst, 3 av disse fra samme prøvestikk (TBO28) har gitt resultat som tyder på en velbevart stratigrafisk situasjon. Sammen med funnmaterialet gir dateringen grunnlag for å plassere hovedaktiviteten på lok 20 til SM. Samtidig antyder både den yngste dateringen og keramikkfunnene klart en aktivitet på lokaliteten i neolitikum/bronsealder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Strandlinjekurven antyder en datering til TM eller SM. Trekk i funnmaterialet tyder på en senmesolittisk datering (høy prosentandel bergkrystall i råstoffbruk, en trinnmeisel stort antall bipolare kjerner). Det ble tatt ut 7 trekullprøver fra kulturlagskontekst, 3 av disse fra samme prøvestikk har gitt resultat som tyder på en velbevart stratigrafisk situasjon. Sammen med funnmaterialet gir dateringen grunnlag for å plassere hovedaktiviteten på lok 20 til SM. Samtidig antyder både den yngste dateringen og keramikkfunnene klart en aktivitet på lokaliteten i neolitikum/bronsealder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble ikke påvist kulturlag. Lokaliteten har 5 positive prøvestikk. Stratigrafien i disse består gjennomgående av torv på 20-40cm, sandgrus med en del trekullbiter på ca 20cm, undergrunnen består av sandgrus med mye stein og hard leire. Det ene prøvestikket har et mer markant trekullag like under torven og dette er mest sannsynlig rester etter et avsviingslag som også er observert i noen av de negative stikkene i området. Trekullbitene som ligger i sandgrusen i de andre positive stikkene kan stamme fra boplassaktivitet, men de er mest sannsynlig rester etter samme avsviingslag. Funnene ble gjort fra like under torven til overgangen mot leiren i bunn. Totalt ble det gjort 10 funn, og av disse var det 8 flintavslag og 2 kvartsavslag. Funnmaterialet er fåtallig og uten diagnostiske trekk. Lokalitetens høyde antyder en datering til TM/MM eller TN/MN. Skulle lokaliteten være være fra TM/MM er den transgredert. Avslagene viser spor etter frostsprenging og vannrulling og kan derfor ha blitt avsatt så tidlig, men dette er høyst usikkert. Det ble ikke tatt ut trekullprøve for datering. Antatt datering for lokaliteten blir derfor satt generelt til steinbrukende tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnmaterialet er fåtallig og uten diagnostiske trekk. Lokalitetens høyde antyder en datering til TM/MM eller TN/MN. Skulle lokaliteten være fra TM/MM er den transgredert. Avslagene viser spor etter frostsprengning og vannrulling og kan derfor ha blitt avsatt så tidlig, men dette er høyst usikkert. Det ble ikke tatt ut trekullprøve for datering. Antatt datering for lokaliteten blir derfor satt generelt til steinbrukende tid.
Kulturlag ble ikke påvist. Lokaliteten hadde 1 positivt prøvestikk samt 1 løsfunn. Stratigrafien i det positive stikket bestod av 10cm torv, 7cm gråbrun sandgrus, 15cm kompakt, gråbrun sandholdig humus med noe trekull i toppen og oransjebrun sandgrus i bunn. Funnene ble gjort fra topp til bunn i den sandholdige humusen. Til sammen ble det gjort 5 flintavslag på lokaliteten. Det ble ikke tatt inn prøve for radiologisk datering. Funnmaterialet mangler diagnostiske trekk, men lokalitetens høyde antyder en datering til TM. Selv om det er usikkert blir antatt alder for lokaliteten derfor satt til TM.
Ovalt Árran - ildsted, bestående av 11 knyttnevestore steiner i en oval sirkel, med tydelig plassert helle i midten/åpningen av ildstedet. I Árran var det en tydelig Asttahat ("rotepinne" til bål).