Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten er kuin påvist og det er ikke gjort forsøk på å avgrense den. Lokaliteten kan delvis avgrenses av topografien. LOkaliteten ligger i en nord-sør orientert forsenkning hvor bekken fra Rørvatnet renner. Det er tatt opp en grøft til bekken? Og det ligger flint over et strekk på ca 100m langs denne grøften. Det er uklart om det dreier seg om en eller flere lokaliteter. Det er ikke store flintmengder, men 1-5 biter med 5-15m mellomrom. Forsenkningen er preget av myrtorv. I grøften som er bekkeleie vises fin sand og grus i undergrunnen med 40-70cm myrtorv over. Funn: det er funn fra masser fra grøft f.o.m 15 fra grøftras sørende og ca 100m nordover.
Helleristning.
1908: En helleristning med 3 skip og 17 skålgroper ute på jordet NNV for husene, 17 m fra kjelleren.
1965: 2 skipsfigurer ble gjenfunnet under et 10 cm tykt torvlag. Figurene var forholdsvis dypt hugget og sto klart markert da torvlaget ble fjernet. Begge skipene har mannskapsstreker. Lengde 30 og 83 cm, høyde 15 og 25 cm. Gårdbruker Aksel Hystad husket at det skulle være enda et skip her, samt flere "huller".
2017: Tydelige ristninger på en slakt skrånende bergflate i NNØ-hellende terreng i beitemark. Ristningsberget er del av en stor bergflate som strekker seg langs skogkanten i V-re del av beitet. Berget har store partier med bevart ispolitur, men har også en del forvitring og avskallinger. Det er vannsig over ristningene. Bergflata ligger i dag under et 10-30 cm tykt torvlag, og kun deler av bergflata ble eksponert. Det ble gjenfunnet 3 skipsfigurer og 20-21 skålgroper, i tillegg viser eldre dokumentasjon at det skal være ytterligere 10 skålgroper spredt på berget. Den avdekte delen av berget ligger ca. 4 meter ut fra skogkanten.
Skipene ligger samlet med 2 figurer orientert SØ-NV, og ett orientert N-S. Det er 2 skip med enkel kjøllinje og mannskapsstreker, det ene av disse har en avskallingsskade sentralt og dobbel stavn i SØ. Det største skipet har kjøl- og relingslinje, dobbel stavn i SØ og trippel stavn i NV. I tillegg til 14 vanlige mannskapsstreker har skipet en lengre, bølgete strek og 2 brede, ovale former over relingen. Skipenes største lengde er 31-78 cm.
Med unntak av en klynge med 10-11 små groper like over SØ-stavnen til det SV-ligste skipet, er skålgropene spredt hugget. Diameter 2,5-5,5 cm og dybde 0,2-0,9 cm.
Flintavslagene er funnet i flomålet ved utløpet av bekken. Det er ikke funnet flint lengre oppe i bekken. Fordelingen tyder mer på en lokalisering i flomålet. Det foreligger en opplysning om funn av hjortegevir, biter og hele skaller med horn, samt en pilspiss og en nål av bein ved uttak av grus til veibygging i Kvistvågen på 1950- tallet. Funn: 5 fragmenter av flint.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligger på vestsiden av et myrdrag i en tørrlendte side med ly i vest. Terrenget synes å forme en bukt med noe ly også i nord og sør. Funn: 3 flintavslag. 1 flint flekkelignende avslag med retusj?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Yngre steinalder/bronsealder. Mulig transgresjon i området. En strandkurve på 8-10m tilsvarer ca 3500-3000 BP på kurve fra Frøya.
Det er funnet tre flintstykker på østsiden av toppen. Flintstykkene er funnet i en liten forsenkning i berget. Det er mye nakent berg og partier med torv og lyng på bergknausen. Det synes ikke å ligge mye flint på berget. Det ligger en steinalderlokalitet ca 50m sørøst for lok. Og en steinalderlokalitet ca 130m nordøst for lok. Lokaliteten representerer sannsynligvis et utkikkspunkt og kan sees i sammenheng med de to andre lokalitetene ved Hjellbergvatnet. Funn: 1 flintavslag, 2 flintstykker.
Lokaliteten synes bevart på nordsiden av veien. Det er flint i en skjæring som måler 15-20m. Berg avgrenser lokaliteten i nord og sør. I øst faller terrenget kraftig ned mot 10m. Flinten er funnet i bakketoppen der veien svinger vestover mot kirken på ca 17moh. Funn: 1 flintbor? retusj. 3 flintavslag retusj, coretex. 1 flintavslag retusj? slipespor? 1 flekkefragment. Av konisk kjerne? 21 stykker med coretex, frostskadd, brent? 13 avslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kanten av granskog. God utsikt mot tunet til Husan. Stedet synes å være det høyeste punktet i terrenget. Tett skog gjør det vanskelig å bedømme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Attributter: Plyndringsgrop ; Svært vanskelig å avgrense. Fjerning av noe torv viser tydelig at røysa er oppbygd av mennesker. De få steinene som vises er i hodestørrelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
På hver side av heller er steinur med grove steinblokker. I fremste del av helleren virker det som det er lagt opp stein for å utvide flata. Innerst innunder helleren er det god sittehøyde og her er det også opplagt stein til å sitte på. Dybde på helleren er ca 3 meter (under tak) og ytterst er høyden ca 2,5 meter, bredde 10-11 meter. Utsyn fra heller er ca 180 grader fra rett øst til rett vest. Det ble gjort funn av slått flint i prøvestikk i helleren og i et par prøvestikk i området rett foran og nedenfor denne. De fleste andre prøvestikk som ble tatt i området omkring helleren, var uten løsmasse mellom myrlag og berg, og dermed med små muligheter til å gjøre funn. Det ble stukket en del med jordbor utenom de gravde prøvestikkene i håp om å finne steder med sand- eller grusmasse under myrlaget. Det var noe sand under myra nærmere vannet (gammel sjøbunn), men disse var uten funn. Prøvestikk som ble gravd i ene siden av heller viste 6 avslag og en splint. Tre av avslagene var større enn det som ellers er funnet i området (3-5cm i diameter) og av grov flint/coretex. Slik flint er det også funnet mye av i et eldre (høyere beliggenhet - ca 30 meter) lokalitetsområde i nærheten av aldershjem v/ Råket. To av avslagene er brent mens ett er en såkalt "potlits" - splint som har sprengt seg grunnet påvirkning av varme. Jordsmonnet i prøvestikket er tilnærmet svart og virker påvirket av kullt/brent materiale. Det ble ikke funnet kullbiter i prøvestikket, men oppsprukket stein (kokstein). En slik stein er tatt vare på i egen pose som eksempel på hva prøvestikket inneholder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Antatt alder for bosetning/opphold i helleren må basere seg på landhevingskurver som er utarbeidet. Kvernavatnet ligger 7,5 meter over havet idag, mens helleren ligger litt mer enn 10 meter over havet. På denne delen av Smøla lå havet på 10 meter for 9300, 8000 og 5000 år siden (BP). I tiden mellom 8000 BP og 5000 BP var det en viss transgresjon der havet steg til opp mot 15 meter. Det vil si at helleren kan ha vært brukt mellom 9300 og 8000 BP eller senere enn for 5000 år siden .