Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
I skogen, ca 20 m SV for vei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 6,5 m. Indre mål: 5,30 m. Bunnform: Kvadratisk; 1,0 m dyp. Høye voller. 5-25 cm med kullholdig lag. Mest på voll mot SV.
Røysa måler ca 12 meter i lengde (Ø-V) og ca 6m i bredde. Utkastet, kuppelstein synlig i stor mengde. Ellers overvokst. Lav. To store bjerketrær står i røysa. Krater.
Parelius beskriver røys 4: Røysa er rund, knapt 6m i tverrmål og sterkt overvokst med lyng og kratt. Eieren var tilstede under oppmåling av denne røysen. --- Røysa er på Kristian Pettersen sitt kart fra utgravningen i 1984, kalt R1. Utgravningen viste en mulig båtgrav. Det ble funnet T20385. T20385 /1-10 Gravfunn fra Vikingtid/Yngre jernalder fra OP , OPSTAD (41/2 ), MIDSUND K., MØRE OG ROMSDAL: 1) Øks av jern . Antall fragmenter: 0. Øks av jern. Del av økseblad, avbrutt i skafthullet. På bladets hals sitter fastrustet en klump av jern, stein og et trekullstykke; trerester i skafthullet. Bladet har en avsats , jfr. Petersens type E (Petersen 1919). Sammen med øksen foreligger 3 fragmenter av øksens nakke med isittende trerester, samt en pose ukonserverte fragmenter av d.s. St.l. 14,5 cm, st.b. (eggbredde) 12,3 cm, vekt etter konservering 633,3 gram (ekskl. ukonserverte fragmenter).Fnr: T 20385:a. Mål: L: 0 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 0 gram. 2) Nagle av jern . Antall fragmenter: 0. Nagle av jern, fragment av hode og stamme. St.l. 1,8 cm, vekt 4,8 gram.Fnr: T 20385:b. Mål: L: 1,8 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 4.8 gram. 3) Nagle av jern . Antall fragmenter: 0. 3 nagler av jern, hvorav 2 fragment av klinkplater med trerester, samt ett fragment av naglestamme. Sistnevnte kan høre sammen med en av klinkplatene. St.l. 2,2 cm, samlet vekt 5,1 gram.Fnr: T 20385:c. Mål: L: 2,2 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 5.1 gram. 4) Nagle (klinknagle ) av jern . Antall fragmenter: 0. 14 fragmenter av klinknagler, hvorav 9 fragmenter med bevarte klinkplater, 3 fragmenter av naglestammer, samt ett korrodert trefragment. Alle fragmentene har isittende trerester. Flere av de bevarte klinkplatene har en rektangulær form. St. bev. l. 4,2 cm, samlet vekt 46 gram.Fnr: T 20385:d. Mål: L: 4,2 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 46 gram. 5) Fragment av jern . Antall fragmenter: 0. 42 fragmenter av jern med isittende trerester, hvorav 32 naglefragmenter, 2 ubestemmelige fragmenter, samt 8 korroderte fragmenter av tre. Av naglene foreligger det 20 fragmenter med klinkplater samt 12 fragmenter av naglestammer. 4 av klinkplatene er sirkulære (naglehoder?), de øvrige klinkplatene er rektangulære / kvadratiske. St. bev. l. 3,5 cm, samlet vekt 90,3 gram.Fnr: T 20385:e. Mål: L: 3,5 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 90.3 gram. 6) Fragment av jern . Antall fragmenter: 0. Båndformet gjenstand av jern, 9 fragmenter. Det største fragmentet er et krummet, båndformet jernstykke, ca. 2,6 cm bredt, som smalner svakt av mot en side. Videre foreligger et smalere fragment som nærmest har form som en tange. Gjenstanden er muligens en sigd eller lignende. Samlet vekt 47,9 gram.Fnr: T 20385:f. Mål: L: 0 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 0 gram. 7) Prøve (trekullprøve ) av trekull . Antall fragmenter: 0. Trekull fra kullkonsentrasjon nr. 1. Ikke gjenfunnet ved katalogisering.Fnr: T 20385:g. Mål: L: 0 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 0 gram. 8) Prøve (trekullprøve ) av trekull . Antall fragmenter: 0. Trekull fra kullgropa i NV kvadrant. Ikke gjenfunnet ved katalogisering.Fnr: T 20385:h. Mål: L: 0 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 0 gram. 9) Fragment av jern . Antall fragmenter: 0. 3 sammenhørende fragmenter av jern, nå sammenlimt til ett stykke. Flatt, båndformet stykke, rest av nagle/naglehode på en sideflate. Stykket kan muligens høre sammen med gjenstand (f). St.l. 5,4 cm, samlet vekt 18,9 gram (undernummer "d" i rapport).Fnr: T 20385:i. Mål: L: 5,4 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 18.9 gram. 10) Prøve (trekullprøve ) av trekull . Antall fragmenter: 0. 2 fragmenter av trekull. Samlet vekt 0,6 gram (undernummer "d" i rapport).Fnr: T 20385:k. Mål: L: 0 cm. B: 0 cm. T: 0 cm. H: 0 cm. Vekt: 0 gram. Funnomstendighet: Arkeologisk etterundersøkelse. Gravfunn fra vikingtid på Opstad, gnr. 41/2, Midsund k., Møre og Romsdal: F. under utgravning av gravrøys, i forbindelse med frigivning for dyrkningsforemål. Røysa lå i en sørvendt bakkehelling ned mot sjøen, ca. 13,8 m fra strandsonen. Den hadde en sirkulær form, diameter ca. 6 m x 6,5 m, høyde ca. 0,5 m. I toppen av røysa lå en plyndringsgrop, ca. 2,5 x 2 m i størrelse, 0,4 m dyp. Gjenstandene lå i et jordlag under røysa, bestående av humus, grus, sand og hasselnøtter. Øksebladet og øksehammeren ble funnet på forskjellige steder, ca. 0,5 m fra hverandre; det lot seg ikke påvise noen systematisk fordeling av naglene i graven. Det ble påvist en 100 x 75 cm stor grop med et 5-10 cm tykt kullag under den NV kvadranten av røysen. Naglene (f) ble funnet i overflaten av denne. Gjenstandenes fordeling indikerer at graven har vært plyndret eller forstyrret sekundært. Gjenstandsnummerering ble revidert ved konservering, og er derfor ikke i overensstemmelse med det som er angitt i rapport. I tillegg ble undernummer 9 (i) og 10 (k) skilt ut fra rapportens undernummer 4 (d) ved katalogisering. Utgravning ved Kristian Pettersen. Utgravning ved Kristian Pettersen. INNBERETNING/litteratur: Pettersen, K., 01.01.1984, "Utgravning av gravrøys." Upubl. innberetning, topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet.
Jeg snakket 24.9.1965 på Midsund gamlehjem med Halvor Orset, f.1878, som tidligere hadde eid bruket. Han fortalte at det nede ved sjøen, nær naustet var en gravrøys, som hans far hadde utkastet, visstnok uten at noe var funnet. Videre fantes det på eiendommen en hellesatt steingrav. Hans bestefar hadde funnet et lårben der. Andre fortidsminner kjente han ikke til. Uten spor av røys. Hellekisten var nå helt overgrodd, men en stor helle raket opp i vest, og en lavere stein i vinkel med den mot nord. Vi avdekket graven og den tilstøtende grunn mot nord. Hellekisten er orientert øst- vest, måler 2,50m i lengde, og ca 70-80cm i bredde. Ved vestenden står en stor helle, ca 70cm høy, mot nord ligger 4 store steiner på rad, i øst står en stor helle, som imidlertid ikke er stilt slik at den helt dekker østveggen, men stikker frem mot nord, slik at det blir en udekket åpning mot syd. I syd står to store steiner i den vestlige ende, den østlige lå noe inn i kisten, synes å være glidd eller skjøvet ut. videre østover støtte vi på selve bergryggen, som graven altså var lagt inntil. Endel mindre til dels flate stein lå nede i bunnen. Under en av disse i østenden ble funnet noen få og ganske små stykker trekull. Et bjørketre som var vokst opp i vestenden ble hugget. På nordsiden av kisten avdekket vi opplagt kuppelstein, tydeligvis rester av en røys. Ellers kunne omkrets av en røys neppe bestemmes nå. Juli 2008: Hellekisten er overgrodd av vegetasjon, bl.a. einer.
Røysa er rund, lav, ca 8m i tvm., utkastet slik at mye kuppelstein er synlig. Ellers overvokst med lyng og bjørk. Vi undersøkte terrenget omking den, men fant ikke spor av flere røyser.
Røsya ligger nede i myr, i en lengde av ca 10m. og en bredde av ca 7m, noe uregelmessig. Juli 2008 er en håndfull stein synlig på markoverflaten. Virker utjevnet eller nedsunket.
Den er omtrent rund, ca 17m i tverrmål, 58m i omkrets og ca 4m høy. På vestsiden ligger noen få kantstein. Mot nord er det spor av gammel uttak. I øst er det også spor av at det har vært uttatt noe. Peder Klauset fortalte at en her begynte å ta veigrus, men dette ble stoppet. Haugen er lagt opp av jord og sand, og var nå tett overvokst med einer og bjørkeskog. Tidligere kunne Peder Klauset huske at den hadde ligget bar, idet gammel bjørkeskog da var hugget vekk.
Den hadde tidligere ligget bar med stein synlig, fortalte Klauset. Nå var den helt overvokst med einer, og ikke helt lett å bestemme. Den er rund, ca 10m i tverrmål, høyden vanskelig å angi. Tydelig innsøkk i midten. Per 2007 vokser det opp bjørketrær rundt røysa. Bare et svakt søkk synlig.