Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor grop, tydelig markert i terrenget.Voll i NV halvdel, form av stor haug i N. Noe ujevn form. Flat bunn. Markert nedgravning, kvadratisk form. Noe moderne avfall oppi gropa. Slagg kunne ikke påvises i nærområdet. Indre diameter ca. 4,3 m. Nedgravningens diameter ca. 2,6 m. Dybde 0,7 - 1 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund og jevn, noe oval grop med forholdsvis flat bunn. Tydelig markert i terrenget. Ligger oppe på liten høyde, med markerte voller som i ytterkant flukter med terrenget. Indre lengde NØ-SV 3,6 m. Indre bredde 3,2 m. Dybde 0,5 m.
Båtoppsett/stø? Rektangulær VNV-ØSØ, tydelig, men dårlig markert i ytterkant. Svake utflytende voller, ca. 1-1,5 m bred og 15-20 cm høy. Gress og mosebevokst Enkelte småbusker i vollene. Små stein synlig over hele. Innvendig bredde ca.1 m. Lengde ca. 7 m. Ingen tydelig voll i bakkant. Inntil 0,5 m dyp.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble registrert et automatisk fredet kulturminne bestående av en boplasslokalitet. Lokaliteten ligger på ca.17-18 moh. Det ble funnet flint i fire prøvestikk og i tillegg ble det funnet brent bein, brent leirklining, leirkarskår, trekull og skjørbrent stein i nesten samtlige prøvestikk. Det ble også funnet glasskår, keramikk og krittpipe fra nyere tid. Det ble funnet ballastflint i to prøvestikk som lå i skråningen mot nord/nordøst. Jordmassene i disse to prøvestikkene hadde en helt annen karakter enn de som lå oppe på flaten, den var ikke fet og kullblandet. Jordmassene på selve flaten besto av svartbrun sandjord som var fet og tung. Jorden har vært dyrket her og jordmassene var preget av å være omrotet, det var heller ingen skarp grense mellom sandjorden og undergrunnen. Lokaliteten kan ha vært brukt over en lang periode noe jordmassene og funnene indikerer. Dateringen kan være fra jernalder-middelalder. Høyden over havet utelukker derimot at det er en boplasslokalitet fra eldre steinalder. På bakgrunn av fylkeskommunenes registrering utførte Kulturhistorisk museum en utgravning på Labo i 2006. Under utgravningen kom det frem spor etter flere hus som har stått der: Et stolpebygd hus fra vikingtid, et bryggerhus og en årestue fra tidlig middelalder og en bygning fra 13-1400-tallet. Den sistnevnte bygningen hadde kjeller bygget i sleppverk og et hjørneildsted. Denne type bygninger er kjent fra byer som Oslo i middelalder, men ble ikke vanlige på landsbygda før på 1800-tallet. Det ble gjort funn av en mengde grønt vindusglass i tilknytning til dette huset, noen med maling hvorav enkelte viser tydelig spor etter forskjellige geometriske former. Plassen ble fraflyttet en gang tidlig på 1700-tallet. Den store mengden gjenstandsfunn fra utgravningen er uvanlig utenfor bystrøk. Det ble gjort en rekke funn fra vikingtid og middelalder, men det var spesielt mange funn fra 15-, 16- og tidlig 1700-tallet. Funnene inkluderer en mengde skår av keramikk, krittpiper, glass, bronsekar, deler av baksteheller i kleber, vektlodd, jerngjenstander som båtnagler og 17 mynter, noen så gamle som 300-tallet. Mange av gjenstandene er importvarer. Det er mange praktfulle og eksklusive gjenstander og mye som kan knyttes til handelsvirksomhet og drikking. Son ble et ladested på 1600-tallet og var en viktig havn for tømmer og plankeeksport. Utgravningen forteller oss at Labo kan ha vært et handelssted lenger tilbake i tid enn det de skriftlige kildene forteller om Son, kanskje med et vertshus. Da skipene ble større og lastet med tyngre lass kan Labo ha utspilt sin rolle som handelsplass. Utløpet ved Hølenelva kan ha blitt for grunt og havnen måtte legges lenger sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Prøvestikk: Det ble gjort to funn av flint ca.15 cm ned i profilen: et avslag og et fragment Flintavslaget har deler av cortex igjen og er av god kvalitet, fragmentet er brent. Det ble også gjort funn av brent bein, skjørbrent stein og brent leire. F2 Prøvestikk: Det ble gjort fem funn av flint ca.15 ¿25 cm ned i profilen: et avslag og fire fragmenter. Flintavslaget har deler av cortex igjen. Flinten er av ulik kvalitet og fargen varierer i forskjellige gråtoner. Det ble også gjort funn av brent bein, skjørbrent stein og brent leire. F3 Prøvestikk: Det ble gjort et funn av flint ca.10 cm ned i profilen: et fragment. Flintfragmentet har deler av cortex igjen. Flinten er mørk grå. Det ble også gjort funn av brent bein og brent leire. F4 Prøvestikk: Det ble gjort et funn av flint ca. 20 cm ned i profilen: et fragment. Flintfragmentet er av god kvalitet, gråbrun av farge. Det ble også gjort funn av brent bein, brent leire og et leirkarskår. Leirkarskåret er magret, fargen er grå på utsiden, mens innsiden har en svart blank skorpe. Største tykkelse: 6 mm. Største lengde: 36 mm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bakgrunnen for registreringen er opprusting av 1550 meter traktorvei på eiendommen Hov østre gnr. 176, bnr.1 i Halden kommune. Tilsammen fire lokaliteter ble registrert innenfor området, to er forhistoriske og to er av nyere tids dato. De to forhistoriske lokalitetene består av flintavslag og et brent bein. Begge lokalitetene ligger langs landbruksveien mellom 65 og 70 m.o.h.
Aug. 2024: Lokalitetens geometri er flyttet ca,. 70 m mot SØ, slik at det stemmer overens med kart og beskrivelse i rapporten fra 2003. Det er imidlertid fremdeles usikkert om geometrien er riktig, og avgrensingen er i alle tilfeller omtrentlig. Bør kontrollregistreres.
August 2024: Kontrollregistrering. Lokaliteten vart attfunne og utvida i areal. Til saman 5 nye funnførande prøvestikk, med til saman 28 avslag av flint. Totalt vart det grave 15 prøvestikk innanfor lokaliteten i august 2024.Tidlegare lokalitet, med funnførande prøvestikk P6-8 frå 2003, ligg høgst truleg på den delen av flata der vi no har P4.
Beskrivelse fra lokalitet:
Under registrering av landbruksveg på Hov østre ble det påvist fire lokaliteter, to av disse er forhistoriske, nærmere bestemt eldre steinalder. De øvrige to lokalitetene er nyere tids kulturminner i form av steinbrudd.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 2 utgjør utelukkende prøvestikk 10, som ligger på nordsiden av veien, der den er på sitt høyeste over havet, 70 meter. Lokaliteten er avgrenset mot vest,øst og sør, henholdsvis prøvestikk 9, 12 og 11. Samtlige prøvestikk er funntomme. Lokaliteten er imidlertid ikke avgrenset i nordlig retning. Lokalitet 2 ligger midt på en flate som strekker seg mot lokalitet 1 i vest, mot en slakk skråning i sørvest, samt mot nord. Siden lokalitet 2 ligger like høyt over havet som lokalitet 1, er det trolig at også lokalitet 2 er fra eldre steinalder,nærmere bestemt mesolitikum.
Lengst i N: Fornminne 1: Gravrøys, rund, noe uklart markert, som likevel tegner seg temmelig tydelig i terrenget. Røysa er hovedsakelig oppbygd av små rundkamp blandet med enkelte større rundkamp og bruddstein. Den er noe opprotet i overflaten. En mindre forsenkning umiddelbart V for røysas sentrum har diameter 1 m, dybde 0,4 m. Bunnlaget urørt? Ytre del og et parti midt i røysa er sterkt lyngbevokst. Røysas diameter 6 m, høyde opptil 0,5 m. Ca 12 m SØ for fornminne 1 og 1 m V for veien Hokland - Øynes. fornminne 2: Gravrøys, rund, klart markert, bygd opp av rundkamp og bruddstein av meget varierende størrelse. Røysa er meget sterkt beskadiget ved at store mengder stein ble fjernet ca 1955 ved bygging av skole på Kveøya. En del nyere bryddstein er fylt på i SV delen av røysa. NV siden av røysa som er intakt, er lyngbevokst og dekket av ca 20 cm tykt torvlag. Ellers er røysa lyngbevokst langs kantene. Diameter ca 12 m, høyde inntil 1,20 m. Bygdefolket kan fortelle at to svenske gruvearbeidere som holdt til på Skår ca 1910 gravde ut røys 2. De støtte på et "steinskrin", men i dette fant de ikke annet enn beinrester. Skjøtselsbefaring på Kveøya, Kvæfjord kommune, 1992: Begge røysene ligg tett inn på vegen. Røys 1 i S; diameter 12 meter, har fått mesteparten av steinane fjerna. Det er stort sett berre kanten som er att. Her får ein imidlertid eitgodt innblikk i korleis røysa er blitt bygd. Håplaust restaureringsprosjekt. Røys 2 er delvis overgrodd av lyng - mest i kantane, men er relativt godt markert. Ein kan sjølvsagt flytte på nokre steinar for å få ho mer "opprinnelig", men det er ikkje sikkert dette vil gjøre så mykje frå eller til.
Beskrivelse fra lokalitet:
En gravhaug ble påvist innenfor planområdets grenser. Det er både gravhauger og røyser i nærområdet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaugen er 7 til 8 meter i diameter, ca 0,5 meter høy og den har en tydelig plyndringsgrop på toppen.Gravhaugen kan sees i sammenheng med andre gravminner som er registrert i nærområdet.
4. okt 2017: Befart Csisar, ØFK. Geometri endret. beskrivelse ok.
Beskrivelse fra lokalitet:
En steinalderlokalitet i hytteområde som skal fortettes.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En steinalderlokalitet som omfatter nesten hele strandlinja, den er ca. 370 m lang og mellom 15 m og 40 m bred fra strandlinja og innover. Fordi vannet er regulert og vannstanden nå er høyre enn før kan en anta at det funnførende området forsetter ut i vannet. Det ble gravd i alt 14 prøvestikk, nr. 1-14, for å finne utstrekningen på lokaliteten. 5 av disse var tomme, i 9 ble det gjort funn av steinaldermateriale. I alt ble det gjort 160 funn, derav 156 av kvarts og kvartsitt og 4 avslag av flint. Kvarts-og kvartsittmaterialet omfatter både avslag og kjerner, de er fra noen millimeter store til den største kvartsittkjernen som har et største mål på ca. 12 cm. Størstedelen av funnene ble gjort ved overflatesøk på stranda og på hyttetomtene, bare 36 av funnene var fra prøvestikkene.