Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ved registreringen ble det påvist fem anlegg som kan tolkes som spor etter forhistorisk menneskelig aktivitet. Et ildsted, et kulturlag, og tre anlegg hvis funksjon er usikker. I tilknytning til anleggene ble det funnet en tverrpil, en skraper, flintavslag, brent leire og brent bein.
Frå Fett: Buplass i Roaldsfjord, nørdste vika. På den grøne bakken, der det og er ei årviss kjelde, har serleg Haakon Shetelig samla B 7052 o. fl. oppover mot 7 m o. h. Ute i sjølve fjøra har han plukka B 7053 o. fl.- På berget like V for fjøra låg B 7054 på ei hylle 5 m o. h.
Steinladerlokalitet. Funnet ved prøvestikk. Det ble tatt 2 prøvestikk, hvorav 1 var positivt. Lokaliteten kan strekke seg ut i åkrene på begge sider av det smale skogkledde området som er opptil 18 m bredt. Lokaliteten avgrenses i NØ av en mindre bergrabb som prøvestikk 1 ble tatt inntil. I SØ fortsetter flaten omkring 35 meter før den stiger opp mot en nord-sydgående bergrabb og videre mot lokalitet 7, som ligger 70 ¿ 80 m mot SØ.
Nr. 1 (A372) Ny registrering. Mulig steinlegning/røys. Lav røys eller steinlegning. Ligger i en fordypning/liten glove i berget på en liten SV-vendt hylle. Består av både stor og mindre stein. Røysen/steinlegningen er orientert VNV ¿ ØSØ. Mål: ca 2 m x 4 m, h: 0,1 ¿ 0,3 m. Orientering: ligger rett syd for det høyeste punktet på nordre Bikjholberget. 10 m N for høyspentmast og 30 m N for sletten der utgravningene pågikk i 1950-årene. Kommentar: Med bakgrunn i gravskikken i området er det mulig at dette kan være et gravminne. Nr. 2 (A376) Ny registrering. Mulig flatmarksgrav. Klart markert forhøyning inn mot en lav, stigende bergrabb. Ligger trolig over en fordypning. En del større stein i topp, samt mindre stein. Den er åpen i N og NØ pga. skader som oppstår ved at den blir brukt som møteplass for biler til og fra Lamøya. Den fremstår som noe krummet, men dette skyldes nok skadene fra veien. Mål: ca. 7 m x 2 m. Orientering: Ligger på søndre Bikjholberget, der veien til Lamøya kommer ut av søndre Bikjholberget, retning Lamøya, på sydsiden av veien. Det er om lag 185 m NV for N-hjørnet på våningshuset på Lamøya. Kommentar: Med bakgrunn i gravskikken i området er det sannsynlig at dette kan være et område med flatmarksgraver. Eier av Lamøya gård og bruker/eier av veien, Gjert Gjertsen er informert om at dette trolig er en flatmarksgrav. På grunn av stor fare for ytterligere skade bør snarlige tiltak vurderes. På nordre Bikjholberget er det flere steder hvor potensialet for flatmarksgraver/rester av røyser er stort. Det er registrert 3 slike steder: Mulig gravområde (A373). Flaten, som skråner svakt mot jordet i øst, brytes av flere større stein. Sentralt ligger en stor flyttblokk. Flaten som er orientert N-S og vender mot øst, ligger på nordre Bikjholbergets østside. Mål: flaten er om lag 6 m bred og 20 m lang. Orientering: ligger om lag 30 m NØ for sletten der utgravningene pågikk i 1950-årene, og ca. 25 m Ø for nr. 1. Kommentar: med bakgrunn i gravskikken i området er det sannsynlig at dette kan være et område med flatmarksgraver. Mulig gravområde (A374). En NV-SØ orientert åpen glove/kløft på tvers av den nordre delen av Bikjholberget. Flere steder i gloven ligger det større stein. 3 m rett nord for denne glove ligger en mindre forsenkning av samme karakter. Dens flate har noen stein som stikker opp. Den begynner i NV, rett SØ for Smia, et lite redskapshus, og strekker seg om lag 25 m mot SØ. I NV er den om lag 1 m bred, men bredden øker mot SØ til 4 ¿ 6 m. Gloven faller mot SØ med ca. 3 m høydeforskjell. I SØ munner gloven ut i flaten ved A373. Mål: Ca. 25 m lang og 1 ¿ 6 m bred. Orientering: Ligger nord og nedenfor nordre Bikjholbergets høyeste punkt. Om lag 40 ¿ 50 m ØSØ for NV-hjørnet på tidligere bolighus, nå museum og forskningsstasjon, bnr. 16, Hagejordet. Kommentar: med bakgrunn i gravskikken i området er det sannsynlig at dette kan være et område med flatmarksgraver. Mulig gravområde (A375). En N-S orientert flate på nordre Bikjholets østside, med mye stor stein. Noe virker lagt, men pga. vegetasjonen er en full oversikt umulig. Mål: ca 8 m x 20 m. Orientering: Flaten ligger mellom en mindre bergrabb i øst (mot jordet) og bergtoppen på Bikjholberget i vest. Den ligger rett nord for flaten der utgravningene pågikk i 1950-årene, rett syd for A373 og ca. 4 m øst for høyspentledningen. Kommentar: Vanskelig å danne seg oversikt pga. vegetasjonen, men med bakgrunn i gravskikken i området er det sannsynlig at dette kan være et område med flatmarksgraver. På sletten midt i Bikjholberget, der flatmarksgravene ble undersøkt i 1950-årene, ble feltleder gjort oppmerksom på, av en lokalkjent, at det skal ha ligget en husmannplass. A375 ligger så nærme at den kan ha noe med denne aktiviteten å gjøre. Feltleder ble av lokale fortalt at det på sletten ved det store eiketreet og grillplassen, skal ha vært observert rester av det som trolig var båtgraver. Stedet ligger om lag 40 m SØ for SØ-hjørnet på våningshuset på Kaupang nordre 1029/5, rett syd for traktorveien ut på jordene nord og øst for Bikjholberget.
Nr 1)(A404) Mulig stolpehull Tilnærmet oval struktur orientert NØ-SV bestående av brun sand, og svart kullholdig humus. Et par stein lå vest for strukturen. Mål: 80x60 cm. Nr 2 (A408) Struktur med usikker funksjon Avlang struktur, orientert N-S, bestående av brunsvart humus, med brun sand under. En stein lå i ytterkant i NØ. Lignende masser lå nord for strukturen, men er ikke like avgrenset. Mål: 110 x 90 cm. nr 3 (A409) Mulig kokegrop Avlang struktur, orientert NNØ-SSV, bestående av kull og skjørbrent stein. Strukturen er delt i tre av to moderne dreneringsgrøfter. Et lite område nord for midtre del stikker undergrunnsanden opp, og det kan derfor muligens være to strukturer. Men trolig er det ett anlegg. Mål: 230 x 60 cm. Nr 4 (A413)Eldre grøft En smal og lang struktur, orientert NNØ-SSV, består av gråbrun sand med noe kull og noe aske. Virker noe utvasket. Strukturen kuttes av nr 5, fotgrøften, (A414) og må dermed være eldre enn denne. Mål: l: 4,3 m, b: 0,4 ¿ 0,6 m. Nr. 5 (A414) Fotgrøft En grøft, tilnærmet halvsirkel, hvor den vestlige delen ikke ble avdekket. Massene var av gråbrun sand iblandet noe kull. I vest kutter den grøften nr 4(A413). Innenfor halvsirkelen lå struktur nr 6 (A415), et mulig stolpehull, samt en del steiner hvorav tre var store. Det ble funnet et lite fragment av brent bein og to flint avslag ved opprensningen (C54274/1 ¿ 3). Fotgrøften kuttes av to dreneringsgrøfter. Grøftens kurving er noe ujevn mot nord, og det kan dermed virke som at grøften ikke er fullstendig sirkulær. Mål: d: 7,8 m, grøftens bredde varierer 0,45−0,60 m. Kommentar: Fotgrøften ligger om lag 150 m NV for den nordre utstrekningen av gravfeltet på Kaupang. At fotgrøften er en del av gravfeltkomplekset er trolig, og dette styrkes av flyfoto som antyder at gravfeltet strekker seg lenger mot nord enn Nicolaysens kart fra 1867 viser. Mange hauger var fjernet allerede på hans tid (se ID19107/70956). Nr 6 (A415) Mulig stolpehull Sirkulær struktur av mørkebrun sand iblandet noe kull. Strukturen lå om lag 30 cm vest for fotgrøften A414, på dennes innside. Mål: d. 45 cm.
Lokaliteten ligger på en fin liten flate under en liten heller på Kuleåsens sydvest side. Det skal tidligere ha vært funnet flint i området. Lokaliteten brukes i dag som lagringsplass for landbruksutstyr. Prøvestikkene ble plassert ca. 2 m fra bergveggen, i hellerens dryppkant og ca. 3 m innenfor traktorveien. Det ble tatt 2 prøvestikk og begge var positive. Lokaliteten strekker seg vestover mot traktorveien og jordet. Det er gjort funn av flintavslag i åkeren om lag 30 meter vest for helleren. Lokalitetene kan derfor strekke seg ut i dette området. Lokaliteten avgrenses av berget i øst. Nord og syd for prøvestikkene er det lagret jordbruksredskap. Det ble ikke prøvestukket utenfor disse. Lokaliteten kan være noe omrotet. Det ble funnet rester av dreneringsrør/tegl i prøvestikk 2. Datering: steinalder. Prøvestikk 1: Stikket var 35 x 50 cm, og lå sydligst på lokaliteten. Under torven kom det frem en ca. 5 cm tykk kullstripe (5−10 cm dybde). Under dette laget var det et om lag 10 cm tykt humusholdig jordlag (mulig gammel dyrkning), og så et minst 20 cm tykt jordlag med store kullbiter. Funn: C54282/1 1 fragment av flint, 1 mulig hasselnøttskall. Funnet ca. 5 ¿ 15 cm under overflaten. Prøvestikk 2: Stikket var 35 x 35 cm, og lå 5 m N for prøvestikk 1. Under 5 cm torv ble det observert et ca. 7 cm tykt svart lag med kullholdig jordmasse. Under dette et om lag 35 cm tykt, fett jordlag. I dette laget ble det observert rester av dreneringsrør/tegl, som indikerer at området er omrotet. Funnene stopper ved 40 cm dybde i det omrotete laget. Funn: C54282/2 Fragment av flint avslag av flint. 15 ¿ 20 cm under overflaten. C54282/3 Splint av flint. 15 ¿ 20 cm under overflaten. C54282/4 Fragment av flint. Funnet 20 ¿ 30 cm under overflaten. C54282/5 Splint av flint. 20 ¿ 30 cm under overflaten.
Lokaliteten ligger på en vestvendt berghylle øst for Kaupangmyra. Stedet ligger øst for traktorveien og om lag 3 m høyere enn denne. Lokaliteten er godt bevart, tilsynelatende uten inngrep. Det ble tatt 4 prøvestikk på lokaliteten, 1 var positivt. Datering: steinalder. Prøvestikk 1: Stikket var 35 x 35 cm Det lå om lag 4 m fra bergveggen i øst, og 3 m fra kanten av berghyllen i vest. Det var bare 15 cm dypt, med om lag 10 cm humus og torv, over et tynnere sandlaget, rett over berget. Alle gjenstander ble funnet ca. 10 cm under overflaten. Avslagene ble funnet i den nedre delen av sandlaget. Funn: C54283/1 Flekke av flint. C54283/2 Fragment av flint. Brent. C54283/3 Splint av flint. Brent. Prøvestikk 2: negativt Prøvestikk 3: negativt Prøvestikk 4: negativt
Lokaliteten er godt bevart, tilsynelatende uten inngrep. Det ble tatt 2 prøvestikk; 1 var positivt og 1 var negativt. Datering: uviss. Prøvestikk 1: Stikket var 30 x 30 cm, og bare om lag 7-8 cm dypt. Under torven og røtter, var det et tynt lag med mørkebrun sand. Under der var berggrunnen. Funn: C54285/1 Fragment av bryne av glimmerskifer, uviss datering. Funnet ca. 5 cm under overflaten. Prøvestikk 2: negativt.
Det er trolig at lokaliteten er begrenset til flaten. Det er gravd 1 negativt prøvestikk i vest, mot traktorveien. Undervegetasjonen er hvitveis, gress og blåbærlyng. Undergrunnen var sand. Utsikt mot Kaupangmyra i vest. Flaten trolig dyrket tidligere. Det ble gravd 4 prøvestikk, hvorav 3 var positive. Det ble funnet flintgjenstander, kull og skjørbrentstein. Datering: yngre steinalder (MNB). Prøvestikk 1: Stikket var 35 cm x 35 cm stort, og 75 cm dypt. Det ble lagt ca. 3 m fra bergveggen i øst og 12 m fra traktorveien langs jordet. Torven var om lag 13 cm tykk og under det et humusholdig sandjordslag med noe mindre stein. Funn: C54287/4 Knoll av flint. Funnet ca. 50 cm dypt. Dårlig kvalitet med én negativ avspaltning. Kassert. Prøvestikk 2: Stikket var 35 cm x 35 cm stort, og 60 cm dypt. Det ble lagt ca. 2 m fra bergveggen i øst og 10,5 m svakt NNV for stikk 1. Torven var 13 cm tykk, og under dette humusholdig sandjord. Fra 13 ¿ 30 cm var den homogen og brun. 30 ¿ 40 var den humusholdige sandjorden iblandet noe stein, og fra 40 ¿ 50 cm var sanden noe mer gulaktig med stein. De nederste 10 cm var mer hardpakket gul sand med enkelte steiner. Funn: C54287/1 Splint av flint. Funnet ca. 45 cm under overflaten. Prøvestikk 3: negativt. Prøvestikk 4: Stikket var 35 cm x 35 cm stort, og 55 cm dypt. Det ble lagt ca. 3,5 m fra bergveggen i øst, der hvor berget svinger litt inn, og 6 m svakt NNV for stikk 1. Torven var ca. 10 cm tykk og under den et 12 ¿ 15 cm tykt humusholdig sandjord med noe mindre stein. Under dette blir sandjorden kullblandet og inneholder også noe skjørbrent stein. Denne massen fortsetter til bunnen av stikket. På ca. 40 cm dyp var det et lag av sort kullholdig masse, som strekker seg som en ca. 10 cm bred linse gjennom nesten hele østprofilen fra nord mot syd. Tydeligst er kullforekomsten i nordre delen. Mengden skjørbrentstein tilsvarte omkring 3 knyttnevestor stein. Stikket kunne vært gravd dypere, men pga røtter som ikke lot seg kutte av rotsaks ble dette oppgitt. Funn: C54287/2 Tangepil av flint, type B-2. Spissen var retusjert langs begge sidene av bladets kanter og på tangens bak- og fremside. Mål: 6,9 cm lang og 1,1 cm bred. Spissen dateres til mellomneolitikum b. Funnet ca. 45 ¿ 50 cm under overflaten i den kullblandede humusholdige sandjorden. C54287/3 Splint av flint. Funnet ca. 45 cm under overflaten.