Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Frå Per Fett: "Langskipshaugen", langhaug bygd på naturleg grushaug, av stein og jord. Her er f. skipssaum i restar av eiketre, som Clement O. Skilbeck fekk, men dei finst ikkje no i hans samling. Geometri endra 10.03.2020 då det ikkje var heilt samsvar med innlagt geometri og reell plassering. Status endra frå uavklart til automatisk freda ut frå dei funnopplysingane som er i skriftlege kjelder. Storleik på haugen er endra ut frå flyfoto og lidarskanning og er ca. 53 x 22 meter.
Under befaringen på Landa i 1983 fortalte grunneieren Nils J. Landa at han og broren hadde kommet over slagg i jorden i forbindelse med nydyrking. I tillegg hadde de funnet heller samt kull og aske. Dette ble tolket som spor etter en ovn. Malmen som ble funnet hadde spor etter leirforing fra blester. Trolig dreier det seg her om rester fra en blester fra jernalder. Stedet ble ikke nærmere undersøkt.
Hustuftene er trolig tilknyttet handelstedet som var her.
Lengst mot NV:
Fornminne 1: Hustuft, rund, til dels uklart markert. Godt synlig i terrenget. Markerer seg som en fordypning. Ingen klare voller. Gressbevokst. Diameter ca 2 m, dybde 0,25 m. 6,5 m Ø for fornminne 1:
Fornminne 2: Hustuft, rund. Til dels uklart markert. Godt synlig i terrenget. Markerer seg som en fordypning. Ingen klare voller. Gressbevokst. Diameter ca 2 m, dybde ca 0,25 m. Ca 15 m SØ for fornminne 2:
Fornminne 3: Hustuft, rektangulær, dårlig markert, men godt synlig i terrenget. Lengde 5 m, bredde 2,5 m, høyde 0,3 - 0,5 m. Godt markert i Ø-enden, men skadet i V-enden, orientert ØNØ-VSV. Tegner seg som en kvadratisk forhøyning i terrenget. Ei SØ-NV gående grøft deler tufta i to. Gressbevokst, en del stein i dagen, særlig i tuftas VSV del. 4 m ØSØ for fornminne 3:
Fornminne 4: Hustuft, rund. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Tegner seg som en fordypning i terrenget. Gressbevokst. Vegetasjonen har en noe annen farge enn terrenget omkring. Ei grøft går SØ-NV for tufta og berører den NØ kanten av tufta. Diameter ca 2,5 m, dybde ca 0,25 m. 12 m SV for fornminne 4:
Fornminne 5: Hustuft, rund, godt markert, tydelig i terrenget. Gressbevokst. Tegner seg som ei rund fordypning. Diameter ca 2 m, dybde ca 0,25 m. 5,5 m SSØ for fornminne 5:
Fornminne 6: Hustuft, rektangulær, godt markert, men noe utydelig i terrenget. Orientert NØ-SV. Tegner seg som en rektangulær forhøyning i terrenget. Gressbevokst. Lengde 5 m, bredde 2,5 m, høyde 0,1 - 0,3 m. 13 m VNV for fornminne 6:
Fornminne 7: Hustuft, rund, godt markert, tydelig i terrenget. Gressbevokst, diameter 6 m. Den er rund, men er skadet i den V-delen der veigrøfta skjærer gjennom den. Sannsynlig åpning i N. Vollens bredde ca 1,5 m, vollens høyde ca 0,2 m, dybde 0,2 m. 2 m SSV for fornminne 7:
Fornminne 8. Hustuft, rektangulær. Godt markert, nokså utydelig i terrenget. Tegner seg som en forhøyning i terrenget. Gressbevokst. Lengde 7,5 m, bredde 4,5 m, orientert ØNØ-VSV. 32 m S for fornminne 8:
Fornminne 9: Hustuft, rektangulær, dårlig markert, ganske tydelig i terrenget. Svært dårlig markert i SØ-enden. Gressbevokst. Tegner seg som en forhøyning. Lengde 5 m, bredde 3,5 m, høyde 0,1 m. 5 m NV for fornminne 9:
Fornminne 10: Hustuft, rund. Godt markert, lite synlig i terrenget. Diameter 4 m, høyde 0,1 - 0,35 m. Gressbevokst. Fordypning i terrenget med et lite søkk i midten, med diameter på ca 0,75 m, og dybde 0,15 m. 42 m S for fornminne 10:
Fornminne 11. Hustuft, oval. Til dels uklart markert, tydelig i terrenget. Gressbevokst, høyere vegetasjon inn i tufta enn ellers. Lengde 4,5 m, bredde 3,5 m, vollens bredde inntil 0,75 m. Orientert N-S. Sannsynlig åpning i N. 6 m S for fornminne 11:
Fornminne 12: Hustuft, rektangulær, godt markert, utydelig i terrenget. Tegner seg som en forhøyning i terrenget. Gressbevokst. Lengde 5,5 m, bredde 3,5 m, orientert Ø-V.
2022: Informasjon fra den slettede, tidligere geometriløse duplikatlokaliteten ID 17554:
Lokalitet 1. Lokaliteten Storneshamn var registrert tidligere (Munch 1979, ØK-1980). Antallet tufter er noe usikkert. Ved vår befaring kunne vi klart identifisere seks fra middelalder/nyere tid og en fra y.st.a. Den siste ligger betydelig høyere i terrenget enn de øvrige. Det er grunn til å tro at en del av tuftene rundt ruinen på strandflaten er fra middelalder/nyere tid, og går tilbake til 16-1700 tallet. Selve vika her er preget av lave strandvoller som i enkelte tilfeller kan se ut som rester etter veggvoller, men som er naturlige. Dette kan være årsaken til det divergerende antall registrerte tufter fra 1980 og 1984. Flere prøvestikk i området ga negativt resultat.
Orientering: På NV-siden av Storneset. Ca. 3 m N for veikryss ved våningshus gnr. 1/3. I kaiområdet.
Terrengbeskrivelse: N-S gående vik med ei slak strandvollslette. Tre ruiner i vika. Omgitt av bergknauser i NØ, Ø, S og SV. Havet i V og N. Lite nes i NV.
Frå Per Fett: "Storåkerhaugen", 15 m i tvm., 1,5 m høg. Grav 1 i mannslang helledekt hellekiste VNV-ONO nær midten, lagd på berg som var jamna med jord. B7907 I låg i eit lag kolblanda jord. Grav 2 lå like N for 1, helledekt kiste av reiste heller, truleg mannslang O-V. Her låg B7907 II. Ettergraven 1928 (Olav Espevoll). Grav 3 låg like austleg for grav 2. Her låg B7945. Her skal ha vore ei fjerde grav.
Det hadde vore funne 13 steinøksar på staden, deriblant fleire spissnakka øksar. Ved leiting i potetåkeren på staden i 1995 vart det på kort tid funne 39 steinartefakter, m.a. eggfragment av grønnsteinsøks, mikrolitt av kvartsitt, skraparar og avslag mest av flint men og av kvartsitt og bergkrystall. Det vart då klart at øksematerialet hadde samanheng med ein stor buplass som ut frå spreidinga av funna kunne vera minst 300 m2. Lokaliteten var til då den største og mest funnrike steinalderbuplassen som var kjent i Hardanger. Ved sinare undersøking av staden vart det funne ytterlegare 300 gjenstandar. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Staden vert i dag ikkje nytta som åker, men er i staden beite-/slåttemark.
Frå Per Fett: Buplass? Der var ei mengd kol. B10484a låg 8-10 m høgare opp, B10484b lengre S, under nordaustre hushyrna. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Staden rundt lokaliteten er i dag heilt nedbygget. Sjølve lokaliteten ligg i hagen/vegen til bnr. 56, og kan enno ligge her.
Frå Per Fett: "Klungerhaugen", 15 m i tvm., 1,5 m høg, no berre ein liten rest att, ei helvt låg på grannebruket. Ettergraven 1904 (Haakon Shetelig). Grav 1: Ut over botnen låg noko kol, B5907 låg om lag i midten over ca. 1 m område, krukke fylt med brende bein og ingen bein utanfor. Grav 2: I austre kanten må ha vore branngrav i ubrend båt, ca. 8 m lang. Brende bein låg i klebergryte med helle over. B5927-B5928. (Opplysningane om grav 2 i Haugen kjem frå Bjarne N. Naterstad, fødd 1899, og han stadfeste si meining i 1971. Men Shetelig hevder i tilv. at her var båtgrav under flat mark, altså utanfor haugen). Frå Bergen Museums hovedkatalog: "Sagerne er fundet i en meget svær haug, som kaldes Klungerhaugen, som har en udmerket udsigt nedover dalen og altid paa helligdage har været samlingssted for gaardens folk. Haugen var meget stor, bygget af svær sten blandet med jord. For omtrent 50 aar siden var der bortkjørt nær en trediedel af haugen; men gravningen gik da ikke ind til midten og intet blev fundet. Iaar er hele haugen opbrudt. Vidt udover bunden fandtes der en hel del kul; omtrent i midten laa oldsagerne samlet paa omtrent en meters omraade. Foruden det indkomne skal der have været en krukke af graalig farve og tyndt gods; den faldt fuldstændig sammen og blev ikke opbevaret. Krukken var fyldt med brændte ben; efter finderens bestemte udsagn saaes der ikke spor af ben udenfor krukken".
Frå Per Fett: "Klypestøo", båtstø. No er berre søkket i bakken att, men der har vore steinkantar. I ytre del står eit naust. Bendixen seier ho var 34 skritt (20 m) lang.
Røysa ligg att her som ein rest, der nokre steinar kan sjåast mellom lyng og mose på toppen av knausen. Vanskeleg å seie kor stor ho ein gong har vore, men har i dag berre ein diameter på omlag 5 m.
Med sine tre jernaldergraver er Økern gård blant de eldste gårdene i Aker:
Gravfelt bestående av tre jordfylte hauger, R1-R3. R1 og R3 er avlang, R2 er sirkulær.