Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderboplass beliggende i vestre del av Skadbergstronda. Boplassen er meget godt bevart med tykke kulturlag opptil 55 cm og store mengder funn av flintavslag, keramikk og skjørbrent stein. Det ble gjort 9 funnførende prøvestikk. Ett av prøvestikkene er gravd stratigrafisk og mekanisk.Totalt har boplassen en utstrekning på ca. 80 m ØV og 55 m NS. Boplassen er avskåret av privat vei til bolig. De funnførende prøvestikkene ligger 5-10 m.o.h. Med utgangspunkt i strandlinjeforskyvningene (strandforskyvningskurve for Lista er brukt) kan de yngste delene av boplassen dateres til mellomneolitikum, ca 4000BP, da ingen av lokalitetene viser tegn på å være overskyllet av havet. Funn av keramikk og redskapsinventaret, i form av flere flekker, støtter opp om denne dateringen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller/sláhpa. Tydelig oppmuring i inngangspartiet, flatt gulv bestående av steinheller og et stort ildsted på ca 2 m i diameter like innenfor inngangen (beinrester, trekull, skjørbrent stein, skjell).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tydelig oppmuring i inngangspartiet, flatt gulv bestående av steinheller og et stort ildsted på ca 2 m i diameter like innenfor inngangen.
Området lokaliteten ligg på har ein relativt stor utstrekning på vel 70 m2. Utstrekninga kan vera større, men grunna torvtaking er deler av lokaliteten truleg borte. Det vart i alt tatt 12 prøvestikk på flaten, der 5 var funnførande.
Struktur 43a er ei mogleg gravrøys som er vel 4x4 m i omkrets. Mykje stein er kasta ut. I midten har ein ei rydda flate på vel 1,0 x 0,8 m, noko som kan tolkast som kammer. I nord-sør retninga skrånar steinlegginga relativt mykje, medan den i aust-vest retninga ligg mest horisontalt. Struktur 43b er ei lita steinlegging med ein diameter på vel 1 m. Den er tildels overgrodd av mose og torv, og ligg ca. 3 m nord for struktur 43a. Strukturen har vore tolka som ein mogleg varde.
Fornminne: Gammetuft, ikke oppmålt. Nest sydligst av en samling på 5 gammetuftlokaliteter som strekker seg NNV-SSØ i en nesten rett linje (3585 P 6, X2, 3, 4, 6). Påvist av Aage Pedersen og sønn.
Lok. 18 er undersøkt i to omganger der det tilsammen er gravd ut 13,6 m2. I 1989 ble 8,6 m2 undersøkt og gravd i enheter på 50x50 xm i 5 cm mekaniske sjikt gjennom de stratigrafiske lagene. Funnførende masser ble vannsåldet i 2 mm netting, og massene i det påviste ildstedet i 2, 1 og 0,5 mm netting. I 1992 ble ytterligere 5 m2 undersøkt med de samme gravningsenhetene. Funnførende masser ble da vannsåldet i 4 mm netting. Stratigrafi: Lag 1 - Sauemøkk, opp til 35 cm tykt. Lag B1 - Gråsvart, trekull- og organiskholdig sandlag, opp til 10 cm tykt. Funnførende. Lag B2 - Svart, fett godt trekullblandet sand med enkelte skjørbrente steiner, opp til 10 cm tykt. Funnførende. Lag C - Brun sand/grus, opp til 15 cm tykt. Det ble avdekket et ildsted i lag B1 som lå direkte på berg inn mot bergveggen. Lok. 18 er en liten hule der det er avsatt kulturlag og funn fra tre bruksfaser: jernalder, senneolitikum/bronsealder og mellomneolitikum. Funn av flateretusjerte spisser i både B1 og B2 illustrerer at funnkonteksten er usikker.
Fornminne 1-?: Gammetufter, ikke oppmålt. Utgjør en av gruppen i en samling på 5 tuftelokaliteter som strekker seg fra NNV til SSØ i nesten rett linje. (3585 P 6 X2-6). Påvist av Aage Pedersen og sønn.