Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ved avtorving kom den sirkulært, svakt bua røysa til syne. Røysa lå direkte på svaberget og var bygd av avrunda stein med ein gjennomgåande storleik på 20-60 cm. Tverrmålet på røysa var 5 m. Berget hadde ein naturleg, svak forhøyning slik at gravrøysa vart kuppelforma sjølv om ho berre bestod av eitt lag stein. Eit O-V orientert kammer låg noko vest for røysa sitt sentrum. Indre mål på kammeret var omlag 1,20 x 2,0 m. Ein del sundslegne heller som låg spreitt over røysa kan ha lege som eit tak over gravkammeret. Oppå røysa låg og ein avlang bautaforma stein, 80 x 20 x 10 cm, som smalna av mot den eine enden. Denne kan tolkast som ein liten bauta som har stått på toppen av røysa. Grava har ein gong vorte utsett for plyndring. Samtlege funn er gjort inne i kammeret. Funn av keramikk inne i grava daterar ho typologisk til 400-talet, og er då kanskje samtidig med tufta attmed. Truleg vart staden frigitt etter utgravinga.
Ved synfaring 14.12.18 låg røysa framleis på staden. Røysa vart målt inn på nytt og fekk endra geometri.
Røysa var svært øydelagt, og bestod av eitt lag stein. Tverrmålet har truleg ikkje vore meir enn 4 m. Ein må rekne med at denne røysa har samanhang med dei andre jernalderstrukturane sør i Budalen. Den kan difor truleg tidfestast til eldre jernalder, helst folkevandringstid. Truleg vart røysa frigitt etter undersøkinga.
Synfaring 14.12.18: Restane etter røysa ligg framleis på staden. Like vest for røysa er det fylt ut massar.
Fornminne 1: Tuft etter stavgamme, ca 6 m NV-SØ, ca 5 m SV-NØ, klart markert ved brei, grasvokst voll, 1,5 - 2 m bred og 0,5 - 0,6 m høy. Uklar voll i NV del. Det indre av tufta er fullstendig fylt med trevirke fra den revne gammen. Harald Nilsen, Løvås 71/5, opplyser at gammen ble revet for 6-7 år siden. Inne på åsen, antakelig på samme eiendom, N for gammetufta: Fornminne 2. Høygrop, ca 5,5 m lang, og 4,5 m bred ved hullet. Gropa er rektangulær og orientert Ø-V. Den er omgitt av en 2 m bred voll som er inntil 0,8 m høy (i V). Noen trelurker og stein synlig i bunnen og i sidene som er delvis utrast. Vollen og sidene inni grassiloen er bevokst med lyng, bregner og noe bjørk. Påvist av Harald Nilsen.
To kullgroper. Kullgrop nr. 1: Gropen er tilnærmet bolleformet med en uregelmessig nedgravning og uten markerte voller rundt. Den er 1,8 m i nedgravning, 4,5m i ytre diameter og ca. 0,4 m dyp. Funn av trekull. Kullgrop nr. 2:Kullgropa er sirkulær med utydelige voller rundt (med unntak av i NV-lig retn.) og med en bolleformet nedgravn. Den er 2 m i nedgravning, 5 m i ytre diameter og ca 0,4 m dyp. I henhold til Karsten Hustveit skal det ha vært flere levninger etter jernproduksjon på den større sletta som myra utgjør den nordlige delen av. Ca. 100 m lengre SSØ for kullgropa skal det ha vært store mengder jernslagg. Dette ble til dels fjernet da hyttetomten ble planert ut.
Funnområdet er avgrenset til en relativt plan terrasse. Det ble her tatt 7 prøvestikk. 2 av disse var funnførende. Det ble ikke påvist noe kulturlag ved prøvestikkingen.
Det vart tatt 8 prøvestikk, men berre eit funnførande. Ut frå funna er dette ein liten lokalitet, som truleg representerer kortvarig opphald på staden.
Eldre dyrkingsflate under dagens dyrkingslag. Påvist i dei 9,5 m av sjakta lengst mot V. 10 - 40 cm djupt. Markant mørkare og meir kolblanda enn den moderne dyrkinga.
1993: Vel 100 m SV for lok. 11, mellom eit raudt bustadhus som ligg V for lok. 11 og eit kvitt bustadhus, 50 m nedanfor eit steingjerde, ligg ei større lyngkledd flate på ca. 30 x 40 m. I S og NV er ho avgrensa av knausar, mot A av ein bratt kant. Lok. 12 si utstrekning kan vera ca. 6 x 10 m. To funnførande prøvestikk.
2015: Lokaliteten er gjenfunne og geometrien er korrigert. Det er teke ytterlegare fire funnførande prøvestikk. Stikket lengst vest og lengst aust på lokaliteten hadde berre funn av vannrulla flint. Strandforskyvingskurven indikerer datering til sein tidleg mesolittikum, seinmesolittikum eller tidlegneolittikum. At delar av materialet er vannrulla talar for at lokaliteten har vore i bruk i løpet av eldre steinalder.
Lokaliteten ligg 60 m (232 grader SV) for prøvestikk 1 på lok. 61. Funnområdet er avgrensa til eit lite nes som stikk ut i eit myrområde. Eitt funnførande prøvestikk. Lokaliteten dekker maksimalt 2 m2. Rhyolitt daterer lokaliteten til yngre steinalder.