Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det ble gjort funn av en gravhaug og fire røyser på lokaliteten. Gravhaugen kan ikke dateres nærmere enn til jernalderen ut fra form og størrelse. Røysene er vanskeligere å datere. Form, størrelse og beliggenhet taler for at røysene er gamle, sannsynligvis middelalder, men det er godt mulig at de er anlagt samtidig med gravhaugen.
R1: Gammetuft. Oval med inngang i Ø ( 1,5 m bred). Ø-V gående 6 m og 5,3 m N-S. =, 7 m dyp i bakkant, noe gravd inn i bakken her. 1 m brede og 0,2 m høye voller. Selve tufta er bevokst med fuglevikke langs vollene med innslag av gress, lite mose og noe blåbærlyng. Inne i tufta er det ildtuer og mose. I NV-kant vokser et stort einetre, i tillegg til et mindre på V-vollen. På vollene vokser det dessuten en del bjørk. R2: Gammetuft. Rektangulær. 5,4 m Ø-V, 5,8 m N-S. 0,5 m høye og 1-1,5 m brede voller. Inngang i S(0,75 m bred). Selve tufta er bevokst med grise- og blåbærlyng, samt noe mose. På vollene vokser store bjørketrær, samt to mindre inne i tufta. I tillegg er det einebusker på vollene.
Beskrivelse fra lokalitet:
M.a. kalkovn bygget oppe på restene av eldre steinkjeller med hellegulv. Funnet ved grusgraving i 1940-årene, utgravning 1989-90. Typen unik i Skandinavia. Radiologisk datering av ovnen til 1200-årene, stemmer tidsmessig med forhøyelse av tårnet på Værnes kirke. I området omkring flere nedgravninger, muligens leskegroper.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kalkovn, svakt oval med to åpninger, diam. 3 - 3,5 m, murene av tynne skiferheller, h 0,8 m,t. 0,3 m. Ovnsveggen noen sted dublert til ca 1m tykkelse. Ovnen sekundært plassert ved Ø-veggen i eldre kjeller, grunnmuren ca 7,5 x 6,5 m, hellelagt gulv, åpning i V. Høyest bevart mur i SV-hjørne drøyt 1 m, i øvrig ca 0,8 m.
Det ble tatt 5 prøvestikk på terrassen, hvorav ett var funnførende. Det lå 10 m VSV for SV-hjørne på skjenefloren, og 10 m fra kanten av platået. Avslag av flint ble funnet i et 10 cm tykt minerogent lag ca 20 cm under markoverflaten. I samme funnhorisont ble det påvist en del trekullbiter. Det er imidlertid lite trolig at trekullet kan relateres til en aktivitet på stedet i løpet av steinbrukende tid, da dette finnes så godt som i alle prøvestikk i området øst for Sturekjølpa (1984). I samband med bygging av kraftline mellom Sture og Kollsnes i 2013 vart dett 7 prøvestikk på lokaliteten, det vart ikkje gjort funn (2013).
3 kokegroper. Svært tynt matjordlag har medført at det bare er bunnen av kokegropene som ligger igjen. Kokegrop S14 var svært ødelagt av pløying og hadde ingen klar avgrensning. Den kunne gjenfinnes på bakgrunn av kull og skjørbrent stein i matjorden. Kokegrop S15 er rund, ca. 160 cm i diameter og består av mørk kullholdig sand og skjørbrent stein. Kokegrop S16 er oval, 100x140 m og består av mørk kullholdig sand og skjørbrent stein.
Bosetningssporene omfatter 31 enkeltstrukturer som ligger på åkerkollen. Det vil si 15 kokegroper, ett stolpehull, seks mulige stolpehull, fem nedgravninger av ukjent funksjon og fire kullflekker.