Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Árran. 1 x 0,5 m, orientert SSV-NNØ. Bygd opp av 8 synlige stein i dagen. Bevokst med gress innvendig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1 x 0,5 m, orientert SSV-NNØ. Bygd opp av 8 synlige steiner, bevokst med gress innvendig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 10,5x11,5. Indre mål: 7,2x8,7. Voll rundt hele. 1.6m dyp. Tydelig nedgravning. Bunnform: Rektangulær. Ligger på en flate i furuskog. Bevokst med noen graner. En svært pen kullgrop!
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 6,7x8m. Indre mål: 4,8x5,6m. Bunnform: Rektangulær. Markert grop med voll. 1,2m dyp. bratte sider. Det vokser furu i vollen, ellers er den bevokst med lyng og mose. Ligger 35m NØ for veiskjæring, i blokkrik mark. Det er mulig å se Kristenhuset i N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 5,7m. Indre mål: 4,7m. Bunnform: Kvadratisk. Kullgropen er kvadratisk, men slik den ligger nå er den svært ujevn og nedgravningen har to nivåer med dybde på henholdsvis 70cm og 150cm. Det er bare funnet kull på det grunneste nivået. Kullgropen har voll, mot S og V er vollen en del av det naturlige terrenget, siden gropen ligger helt ute på kanten av en høyde. Ligger i NNV-hellende skråning, på kanten av en høyde, ned mot en liten passasje mellom to høyder. Området er bevokst med granskog.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 9,2x9,2. Indre mål: 6,5x6,5m. Bunnform: Kvadratisk. 1,1m dyp. Voll rundt hele gropa. Tydelig nedgravning. Stein i bunnen av gropa. Ligger på en flat, rett ved Øvstevatnet. Mot SØ stiger terrenget opp på en liten høyde. Fossen i Åbjøra er synlig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Indre mål: 2,5x3,3m. Bunnform: Rektangulær. Orientert NØ-SV. Mangler voll. Dybde: 75cm. Bevokst med gran, bunnvegetasjon av mose. Kull i bunnen.
Begge røysene er bygget av bruddstein som delvis ligger i dagen. Begge røysene er bevokst med gress og mose. Lengst i N: Fornminne 1: Gravrøys, rund, klart markert og tydelig i terrenget. Røysa er bevokst med til dels kraftig bjørkog asp og ei vie i midten. Røysa har et kraftig krater i midten, mye stein er tydelig fjerna. Krateret er orientert Ø-V, lengde 3 m, bredde 1,7 m, kraterets dybde inntil 1 m. Ytre mål: diameter 12 m, høyde inntil 1,3 m. 6 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Gravrøys, rund, klart markert og tydelig i terrenget. Røysa er bevokst med gress og mose, og med ei kraftig bjørk og et annet kraftig tre, litt V for sentrum. Einebusker i kraerets Ø kant. Et krater i midten, orientert N-S, lengde 4 m, bredde 1,2 m, dybde inntil 0,5 m. Ytre mål: diameter 7,5 m, høyde inntil 0,8 m. Fotkjede kan spores i N og NØ.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitetens omfang er uavklart. Foreløpig avgrensing baserer seg på den synlige ruinen. Alle helgens kirke omtalt i Sverres saga 1181. Trolig brent på midt på 1200-tallet og gjenoppbygget i stein av Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøter. Etter 1276 hospital og fattighus for 30 menn. I 1308 kirken knyttet til den kongelige kapellordningen. Anlegget forfalt etter reformasjonen, gradvis revet på 15- og 1600-tallet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hospitalskirke. 1565 nevnes kirkens høye tårn og dens kirkegård. Stein fra kirken brukt til byggearbeider i Bergen på 15-og 1600-tallen. En middelaldersk murrest i veggen i Magistratsbygningen, Rådstgaten 5 ved Allehelgensgate antas å være rester av Allehelgens hospital.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin etter erkebiskopens residens i Bergen. Stort anlegg, trolig bygget i slutten av 1200-tallet, nevnt første gang 1309. Anlegget oppført i to omganger og har bestått av en hovedfløy, parallell med stranden, og sidefløy i SØ, ev også murer som bandt anlegget sammen til en lukket karrè. Clemenskapell i erkebispegården, indikasjoner på at dette ble innebygget i Nykirken. Deler av sidefløyen sto til 1870-årene, i 1957 murrester bevart under gatenivå. Hovedfløyen med mange hvelvkjellere. Ligger i dag delvis innebygd under Nykirken og delvis åpent i dagen. Murrester intakt under gaten i forlengelse av de synlige.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Erkebispegården, clemenskapelletBeskrivelse: Firsidig gårdsanlegg i stein. Hovedfløyen ca 60 x 9,5 m, vider seg ut mot NV til en bredde på ca 11 m. Den SØ delen består av 5 hvelvede kjellerrom i full bredde, mens rommene mot N er (sekundært?) oppdelte av langsgående skillemurer. S sidefløy ca 11 m bred.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fransiskankonventet i Vågsbotn opprettet i 1240-årene av Håkon Håkonsson og viet St Olav etter eldre sognekirke på plassen (omtalt i 1181). Klosteret omtalt første gang 1263, brann i 1270. Nedlagt ved reformasjonen og klosterkirken ble etter 1537 Bergens domkirke. Fransiskanbrøder omtalt siste gang i 1534. Klosterbygningene ble bosted for biskopen og sto helt til 1835 da det ble revet for å gi plass til den nye Katedralskolen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester av klosterbygningene påvist S for Domkirken. Trolig firkantet, lukket anlegg. Liten del av Ø-fløyen inngår i mur mellom Domkirken og Katedralskolen. Den bevarte murresten er Ø-fløyens NØ hjørne. Det er få holdepunkter ift klosterets grunnplan.