Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Veianlegg i form av en hulvei. Den fremstår som en ca 27 meter lang u-formet forsenkning i terrenget, som på det dypeste er 40 cm dyp. Bredden varierer mellom 2 og 2,5 meter. Veien fortsette i nordvestlig retning, i flere og til dels parallelle stier. En sti skjærer også ut mot V.
J.S.Munch nr. 151 Edv. J. havnø har registrert en røys i Valøybukt. Dette er trolig denne gravrøysa, som ligger på Seterberget, SV-pynten av øya, på toppen av odden ut mot sjøen ved Ytre Valøybukt. Den er 8 m i diameter og 0,5 m høy, med søkk i toppen. Ikke gjenfunnet ved ØK-registreringen i1979.
Boplass fra yngre steinalder. I to av ti prøvestikk ble det til sammen funnet to avslag av flint. Undergrunnen bestod av grusholdig sand. Boplassen er skjermet av en bergrygg i Ø, som samtidig utgjør en topografisk avgrensning av lokaliteten i denne retningen. I dag avgrenses lokaliteten i V av Ingierstrandveien som går i NØ-SV retning. Veien skjærer gjennom det som trolig har vært en fortsettelse på lokaliteten i V retning, og boplassens opprinnelige størrelse er derfor ukjent. I dag måler lokaliteten ca 18 meter SØ-NV, ved de positiveprøvestikkene, og ca 90 meter NØ-SV.
Boplass fra yngre steinalder. I fire av 16 prøvestikk ble det funnet fem flintavslag og tre flintfragmenter. Undergrunnen består av grusholdig sand. Terrenget heller svakt vestvendt, og flater ut i partier. Lokaliteten er til dels skjermet i V, da terrenget stiger litt før det skråner bratt nedover i denne retningen. Boplassen er godt skjærmet i Ø av en bergvegg. I N avgrenses lokaliteten av en mindre bergnabb, og går over i nordvendt skrånende terreng. Lokaliteten har ingen terrengmessig avgrensning i S, men fortsetter som en flate mot S og V frem til et oppdemmet vann. Lokaliteten er ca 30 meter bred ØV. Avgrensning NS er uklar
Strukturen ligg på eit godt drenert område, avgrensa av nedrasa steinar i V og fuktig myr i N og negative prøvestikk i A og V. Ved prøvestikking vart det funne ei tre cm feit kollinse oppå knyttneve store steinar, ikkje skjørbrente.
Lokaliteten består av en steinalderboplass funnet ved åkervandring på en potetåker. Det ble funnet tre flint; en flekke på hele 63 mm, et flekkefragment og et avslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kjøttgjemme. Grop oppbygd av stein. Indre mål ca 1,3 x 1 m, dybde ca 50 cm. Relativt stor stein, fra 75-10 cm. Lav vokser på steinene. En del stor stein spredt rundt på S-siden. Bålplass fra nyere tid inne i gropa. Gropa ligger delvis ned i jorden på V-siden. Yydelig oppbygd av stein i S og Ø. Invendig murt i N og V.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grop oppbygd av stein. Indre mål ca 1,3 x 1 m, dybde ca 50 cm. Gropa ligger delvis ned i jorden på V-siden. Tydelig oppbygd med stein i S og Ø. Innvendig murt i N og V.
Lokaliteten består av en steinalderboplass funnet ved prøvestikking ved gbnr. 96/9 "Odden" under Lille Karlsrud. Det ble gravd 6 prøvestikk på flaten,hvorav 1 var positivt med 4 flintavslag.
Lokaliteten omfattar to strukturar som ligg i nærleiken av kvarandre på ei om lag 35 m brei overflatedyrka mark. Marka er avgrensa av terrassekant i V og gjerde i A og i N går ein traktorveg/ny veg. Strukturane vart påvist ved prøvestikking så her kan vere langt fleire i området. Den lysgrå undergrunnen ligg enkelte stader rett under grastorva, andre stader er det litt matjord i mellom.
Rester av bru. Synes på N del av juvet i form av to gamle stokker. Det ligger også en del flate heller her. Disse ser ut til å ha vært brukt til å feste/støtte opp brua med. Fra S til N i juvet er det 5-6 m. Dette er den smaleste delen av juvet. En informant var med sin sin far og noen andre, rett før 1920 (1918) og rev brua fordi den holdt på å råtne bort. Den var bygd av 6-8 stokker, ca 30 cm i diameter. Brua var festet med stein på hver side. Stokkene var muligens bundet sammen med vidjer. Brua gikk ut av bruk, blant annet fordi det ble bygd bruer nede i Dividalen som også reindriftssamene benyttet.