Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug, steinblandet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug med praktfull beliggenhet med utsikt over hele Grorud-bygda. Stor plyndringsgrop,med brudd I voll mot syd. Haugen er 7m i diameter, 1,2m høy. Plyndringsgropa er 3,7m i diameter. Plyndringsgropa viser at haugen er steinblandet (med løftestor rundkamp).
Lokalitet 2 strekker seg utover to sjakter (sjakt M og N). To kokegroper ble påvist. Ut fra funnmaterialet er det vanskelig å si noe sikkert om dateringen til lokalitet 2. Ytterligere 6 lokaliteter ble påvist på Opstad vest under registreringen i 2004, se id 95213, 95236, 95258, 95322, 95333 og 95365.
Registrering 2005: Gravplassen er markert ved 5-6 graver (urgraver) i strandvoll. De fleste av disse er trolig undersøkt av K. E. Schreiner på 1920/30-tallet. Gravplassen må betraktes som førkristen. Like ved gravplassen ligger et felt med steinaldertufter.
Rydningsrøysfeltet består av tre klare røyser. I tillegg er det en mindre klar røys pluss at det er mulig at stein har blitt ryddet inntil skrenten i nord. Det er vanskelig å datere røyser, men form, størrelse og dimensjonen på steinene taler for en datering til middelalder.
Tre sjakter (P, R og S) utgjør lokalitet 3. I alt ble det påvist tre kokegroper og et ildsted. Et utvalg av strukturene blir beskrevet under enkeltminne. Lokalitet 3 synes å kunne dateres til steinalder. Det ble registrert ytterligere 6 lokaliteter på Opstad vest under registreringen i 2004, se id 95213, 95228, 95258, 95322 og 95333.
Beskrivelse fra lokalitet:
Delvis murt vei. Oppmuring i deler av ura på N-siden av Rundvatnet. Veien er antagelig laget for folk og kløvrein. Ca 1 m bred. Muringa vises bare delvis i ura. Ligger i flyttleia fra Drogvassdalen til Heakkavuopmi. På andre siden av vatnet er det ikke fremkommelig i ura.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Delvis murt vei i ur, ca 1 m bred. Muringa vises bare delvis i ura. Veien antagelig laget for folk og kløvrein. Ligger i flyttleia fra Drogvatnet til Heakkavuopmi.
Feltet består av minst 8 gravhauger. Av disse er 7 rundhauger, 1 langhaug. De fleste er klart markert og steinblandet. De fire rundhaugene i feltets N-lige del er flate og vide, de tre rundhaugene og langhaugen i feltets midtre og S-lige del er mer toppet. Samtlige hauger har spor etter graving i toppen, gropenes d 1-2m, dybde 0,3-1m. Langhaugen som er orientert NNV-SSØ, ligger i feltets SV-lige hjørne. Den er ca 20 x 5 x 1,5m. Rundhaugenes d er 4-12m, h 0,5-1,5m. Feltets N-lige halvpart ligger på 35/11, det øvrige på 35/195.
Kontrollregistrering 2014/2015: Det ble målt inn totalt 11 hauger.Enkeltminne 4, 8 og 11 er usikre som fornminner, og kan være naturlige forhøyninger eller spor etter moderne aktivitet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med bosetningsspor. Ligger under en stor stein. Ca 12 m høy og 12 m dyp. Boflate på ca 8 x 5 m. Brukes også i dag, nytt ildsted og liggeplasser. Bruken går antagelig langt tilbake i tid. Hulrom innerst i helleren med noe margspaltede bein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med bosetningsspor. Ligger under en stor stein. Ca 12 m høy og 12 m dyp. Boflate på ca 8 x 5 m. Hulrom innerst i helleren med noe margspaltede bein.
Bakgrunn. I forbindelse med ovennevnte reguleringsplan ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse i det aktuelle planområdet av Ingvild O. Strøm, Ragnar Vennatrø og undertegnede i perioden 12.07 -20.07.2005. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner innenfor planlagt veg og bakkeplanering innenfor planområdet. I tillegg ble det utført en supplerende undersøkelse 21.10.2005 av Ragnar Vennatrø. Det ble i alt benyttet om lag 98 timer i felt. Metode. Undersøkelsen ble gjennomført ved maskinell graving av søkesjakter. Metoden innebærer at matjorda fjernes ved hjelp av gravemaskin i søkesjakter, for å påvise eventuelle nedgravninger i den sterile undergrunnen (slike nedgravninger kan være stolpehull etter hus, kokegroper, ildsteder mm.). Normalt vil bredden på sjakter ved arkeologiske påvisningsundersøkelser være ca. 4 m. Videre vil avstanden mellom dem være mellom 10 og 15 m. Det ble aktivt søkt i undergrunnen og den oppgravde masse etter flint, da området også har potensiale for funn fra steinbrukende tid. Planområdet og sjaktene. Planområdet hvor planlagt vei skal gå er en nord-sørgående løsmasserygg bestående av marin strandavsetning. Alle sjaktene heller svakt mot vest. I forbindelse med tidligere opparbeidet av- og påkjøringsrampe og rundkjøring er det anlagt en fyllingsfot sør i planområdet. Tiltakshaver har tidligere oversendte bilder fra dette arbeidet viser at matjordlaget den gang ble fjernet. Av bildene kan det se ut for at et større område enn selve fyllingsfoten ble avdekket den gang, og det er trolig at matjorden i området mellom sjakt 7 og 4 ble avdekket. Ved dagens undersøkelse er det ikke gravd i fyllingsfoten, og det er sannsynlig at det også her kan forekomme fredete kulturminner. Dette må det tas høyde for ved en eventuell utgravning. Dokumentasjon. Sjaktene og anleggspor ble målt inn med DGPS med DPOS nøyaktighet. Anleggspor ble manuelt tegnet i målestokk 1:50 og verbalt beskrevet på plantegningene, vedlegg 4. Sjaktene er tegnet fra vest mot øst, med 0 i vest. Idnr. på plantegningene er i overensstemmelse med de samme i Askeladden. Området og sjaktene ble videofilmet. Det ble tatt foto av sjakter og enkelte anleggspor. Det er ikke opprettet fotoliste. De aller fleste anleggspor er tydelige og skiller seg klart fra den omkringliggende undergrunn. De fleste anleggsporene som er tolket som stolpehull er bestående av hardpakket mørk humus, i alt 179 stolpehull. Videre ble det påvist 39 enkeltstående kokegroper, 2 mulige ildsteder, 3 områder med flere kokegroper, 3 veggrøfter tilhørende forhistoriske hus ev. en av grøftene tilhører en fotgrøft til en gravhaug, 3 hustufter fra nyere tid, 7 bosetningsspor som trolig er stolpehull eller kokegroper. Undergrunnen er noe varierende, men består for en stor del av gulbrun grus med lite større steiner.