Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
I forbindelse med reguleringsplan for fritidsbebyggelse på Vingsand i Osen kommune, ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse 08.04.2003. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Undersøkelsen ble gjennomført 08.04.2003. Arkeolog Rut Helene Langebrekke Nilsen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, fungerte som feltleder II og prosjektleder, mens undertegnede har vært feltleder I med rapportansvar. Foruten synfaring etter synlige kulturminner, ble undersøkelsen gjennomført med den såkalte prøvestikkmetoden. Dvs. at det ble gravd kvadratiske testhull (prøvestikk) i bakken på ca. 30x30 cm, ned til løsmassene (sand/grus) under torva. Prøvestikkene ble gravd på steder som lå skjermet i terrenget, og hvor undergrunnen virket gunstig etter sondering med jordbor. Løsmassene ble så gjennomgått for å påvise eventuelle redskaper eller spor etter redskapstilvirkning (såkalte avslag) av flint eller andre bergarter. Massen fra prøvestikkene ble ikke såldet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble gravd 8 prøvestikk i planområdet ved Middagsfjellet (P1-P8). Her ble det påvist flintavslag i tre av prøvestikkene (P3, P4, P7). Fig 1: Positive prøvestikk på steinalderlokalitet ved Middagsfjellet med beskrivelse av flintfunn. Prøvestikk Funnbeskrivelse P3 1 medioavslag av grov, grå flint; spor av frostsprengning (?). P4 1 mikroavslag av blågrå flint (patinert), 1 medioavslag av hvit (cortex) flint (muligens krakelert) og 1 medioavslag av grå flint. P7 1 mikroavslag av lys brun flint og 1 medioavslag av grov, grå flint. Funnene ble gjort på en flate midt i planområdet omtrent ved kote 25. Flata var orientert mot NNØ med svakt hellende terreng mot ØNØ. Det er godt utsyn utover leia mot N og NV. Naturlig avgrenset av bergnabb i S; av bergvegg og steinblokker i V, av P5 i N og av en bekk og veien mellom Vingsand og Vingsandvatnet i Ø. Et steingjerde orientert NNV-ØSØ deler lokaliteten i to deler. Ø for steingjerdet er det dyrkamark; mot V er det urørt med lyng og einer. Flintfunnene Ø for steingjerdet i dyrkamarka (P3, P7), ble påvist relativt grunt i matjordsholdig jord. Dette tyder på at flinten lå i omrotet masse. Flintfunnene V for steingjerdet lå i urørt lyngmark, og dette området representerer trolig den urørte resten av steinalderlokaliteten. Lokaliteten har tidligere sannsynligvis strukket seg lenger Ø, der hovedveien mellom Vingsand og Vingsandvatnet går i dag. Det ble ikke tegnet lokalitetsskisse, men prøvestikkene ble innmålt med GPS.
I fire prøvestikk og to sjakter vart det påvist dyrkingslag under mektige moldlag i det brattlendte, sørvendte området. Det vart også påvist ei steinpakning, truleg ei rydningsrøys og ei mogleg tuft. Prøvestikka vart tekne spreidd utover området S for den eldre gardsvegen som kryssar planområdet. I prøvestikk 2, A i området, vart det påvist eit siltig, humushaldig dyrkingslag med noko trekol. I prøvestikk 3, teke i siste åkerreina ned mot E-39, kom ein 55 cm under marknivå nedpå ei tett steinpakning tolka som rydningsrøys, den fortsette i alle fall ned til 90 cm under marknivå. Prøvestikk 4 vart teke V i området, i eit søkk som kunne minne om ei tuft og der det 23 cm under torva vart påvist eit feitt kulturlag med materiale ein ofte finn i tufter. Prøvestikk 5 låg i NV del av området. Det vart påvist både rydningsstein og dyrkingslag i det 1,5 m djupe stikket, undergrunnen vart ikkje nådd. To sjakter vart gravne for hand gjennom to åkerreiner. I sjakt 1 SV i området, vart det påvist to avskilte dyrkingslag med mineralhaldig moldjord som truleg representerer to ulike dyrkingsfasar, det nedste låg rett over auren. I sjakt 2, N for gardsvegen og A for ein steingard, vart det under molda påvist dyrkingslag i form av moldhaldig mineraljord med sand og noko stein.
Ved maskinell avdekking vart det påvist to førhistoriske strukturar i to av ni sjakter. Struktur 1 og 2 ligg nær einannan og inneheld trekolsamlingar, humusblanda jord, minerogene massar og stein. Det kan vere fleire strukturar i spesialområdet.
Sterkt trekolhaldig område vart påvist ved kommunal graving for oppføring av kloakkfiltreringsanlegg. Ved utgraving i 2002 vart det påvist tre tufter som står radiært inn mot ein rund gardsplass. Ut frå storleik på husa og vinkelen mellom dei, kan det ha stått 10-15 hus inn mot den felles gardsplassen, og sannsynlegvis ligg om lag halve tunet inne på naboeigedommen i sør, Hjelle hotell gbnr. 20/17. N for påviste tufter låg eit felt med kokegroper og eldstader. Langs A-sida av tuft A blei det avdekka eit mektig avfallslag med mykje eldpåverka stein. Hustuftene er etter overflatedokumentasjon og avgrensa snitting, sikra ved tildekking med fiberduk, sand og matjord. Kloakkfiltreringsanlegget blei etter dispensasjon og utgraving oppført N for tuftene.
Lengst i N: 1. Naturlig grusrygg, uklart markert. Mindre grop i SØ, ellers urørt. Bevokst med enerkratt, lyng og gress. Mål: L NØ-SV ca 7m, br ca 3m, h 0,5m. Ca 4m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert. NV-kanten tangeres av grustak, og er utsatt for utrasning. Svak forsenkning i toppen, d ca 1m, dybde ca 0,2m. Bevokst med løvtrær, einer og lyng. D ca 4,5m, h 0,75m. 1m SV for 2: 3. Do haug, klart markert. Krater i toppen. I kraterets Ø-kant ligger en mosegrodd helle, l NNØ-SSØ ca 0,7m, br 0,5m, t 0,2m. I kraterets N-kant også 2 andre flate stein, delvis overgrodd. Forøvrig ikke spor etter gravkammer. Krater: l NNØ-SSV ca 2m, br ca 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst som 2, men noe mere einer, og to små furuer. N-kanten av haugen tangerer grustaket, og er utsatt for utrasning. D ca 10m, h 1-1,25m. Kant i kant og SV for 3: 4. Do haug, klart markert. Virker noe omrotet i toppen, hvor en rundkamp i dagen. Bevoksning som 3, men noe sparsommere einerkratt. Et tråkk går langs Ø-siden av haugen, mellom 3 og 4. D ca 6m, h ca 1m. Ca 1m SV for 4: 5. Do haug, noe uklart markert men godt synlig i terrenget. I toppen grop, L NNØ-SSV ca 1,5m, br 0,75m, dybde 0,6m. I Ø-kant av denne en stor jordfast stein. Haugen er lynggrodd ellers noe løvkratt og einer. D ca 6m, l 0,5-1,0m. Ca 35m VSSV for 5: 6. Do haug. Virker urørt. Ligger på en naturlig forhøyning og utnytter denne. Einerkratt og noe løvkratt. D ca 8m, h 1-1,5m. Ca 15m VSV for 6: 7. Langaktig haug, uklart markert. To store jordfaste stein i dagen i S. Mose, lyng og gressbevokst. Noe løvkratt. Mål: l NV-SØ ca 5m, br ca 3m, h 0,3m. Haugene 1-5 ligger alle svært utsatt til, nær kanten, eller på kanten av grustak.
Steinalderbuplassen ligg på ei lita flate ca 10 x 11 m og er naturleg avgrensa og skjerma av knausar og konglomeratblokker. Tre funnførande prøvestikk.Funna låg i tunne sandlag under torva.
Forhistoriske bosetningsspor framkommet ved sjakting. Totalt 87 anlegg hvorav 61 stolpehull, 3 kokegroper, 13 ildsteder, 5 ildsted/kokegrop, 2 grøfter, 1 rydningsrøys, 1 rydningsrøys/gardfar, 1 møddingrest, 8 udefinerte og 2 uvisse. Det ble i tillegg funnet et spinnehjul av kleber, keramikk, jernfragmenter og slagg.
1974: Rundrøys av middels til stor rundkamp og bruddstein. Klart markert, flat avrundet form. Overflaten noe omrotet. Lavdekke, noe lyng og en einerbusk i midtpartiet, enkelte furutrær. D 9m, h 0,5m.
2023: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Oppbygd av større rundkamp. Mosegrodd. Det vokser tre-fire høye furutrær på røysa men ellers lite bevokst. Røysea er lokalisert på det høyeste punktet i området. Diameter: 14 meter. Høyde: 0,6 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble tatt 55 prøvestikk i området. De positive prøvestikkene fordeler seg slik at en kan skille ut fire lokaliteter, lokalitet 4 til og med 7, id 95258, 95322, 95333 og 95365. Området hvor prøvestikkene ble tatt ligger fra 25 til 36 meter over havet. Det ble registrert ytterligere tre lokaliteter innenfor det samme planområdet, id 95213, 95228 og 95236.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet 6 består av en flate, omlag 60 meter lang og 15 meter bred. Det positive prøvestikket (PS31) ligger i den nordre enden av flaten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop som ligger på grensen mellom to utskilte hyttetomter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Beskrivelse: Klar nedskjæring, masseutkast mot vest Orientering: Kullgropa ligger 15 m vest for gulbrun hytte med mye dekor. Den ligger på en svakt hellende flate. Bratt helling mot nord, vest og sør. Vegetasjon: Lav bjørkeskog, lyng, gress og bregner. Mål: 1,5 x 1,1m (indre). Dybde: 0,4m.