Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergrygger i nord og sør. I vestlig og østlig retning heller terrenget svakt. Lokaliteten er ikke avgrenset i noen av disse retningene. I vest er terrenget dominert av fjell og bergknauser slik at det var vanskelig å finne løsmasse å prøvestikke i. I øst var torven for dyp til å komme ned med spade. Det ble derfor ikke påvist avgrensende negative prøvestikk. 17 postivite prøvestikk består gjennomgående av et 10-30 cm torvlag etterfulgt av et 1-2cm trekullsjikt og deretter sandgrus med en del stein i bunn. Torvlaget var tynnest på toppen og ble gradvis tykkere nedover skråningene. Det ble gjort funn fra rett under torven og ca 20cm ned i sangrusen. Det ble påvist et trekullsjikt over hele flaten som sannsynligvis ikke kan kobles til boplassaktivitet og som representerer rester etter et yngre avsviingslag. Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Det ble gjort 66 funn på lokaliteten. Av disse er kun 7 sikre flintavslag. De resterende 54 flintfunnene er såpass vannrullede og fragmenterte at det ikke er mulig å si om de er bearbeidet. Det ble i tillegg gjort funn av en liten slipeplate i rød skifrig sandstein. Lokalitetens høyde over havet (30 moh) antyder ifølge strandforskyvningskurven for Averøy en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen diagnostiske trekk ved materialet som kan gi en nærmere tidfesting av lokaliteten.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergnabber i øst og sørvest og av myr og negative prøvestikk i sør. I nord stiger terrenget bratt opp mot en bakketopp. På bakketoppen er det påvist negativt avgrensende prøvestikk. Lokaliteten er ikke godt avgrenset i vest og nordvest men terrenget stiger også i denne retningen og antyder en naturlig topografisk avgrensing. Lokalitetens antatte utstrekning er ca 260 kvm. Det var 6 positive prøvestikk på lokaliteten. Disse bestod gjennomgående av 15-45 cm etterfulgt av et 10-30cm lag med sandgrus og småstein og deretter større stein eller berggrunn i bunn. Torven var tykkest i den nordvestlige skråningen. Det ble gjort spredte funn i hele sandgruslaget, men hovedsaklig i de øverste 10cm. Det ble ikke påvist trekull i lagene. Lokaliteten kan være delvis forstyrret av aktivitet i forbindelse med planting av trær. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Ingen tidsdiagnostiske redskapsfunn ble gjort, men det foreligger en skraper og et avslag med skraperretusj på lokaliteten. Funn av flekkefragmenter samt fragmenter av bipolare kjerner fastlår bruk av både bipolare og regulær flekketeknikk på lokaliteten. Mye av avslagsmaterialet er bipolært redusert og det ble og funnet to mulig diagnostiske avslag fra koniske kjerner. Totalt ble det gjort 46 funn, derav 35 flintavslag, 4 kvartsavslag og 1 avslag i bergkrystall og 1 avslag i bergkrystall. En liten del av funnmaterialet viste antydning til ildpåvirkning eller vanrulling. Lokalitetens høyde over havet (15 moh.) antyder ifølge strandforsyvningskurven for Averøy en datering som kan strekke seg fra sein tidligmesolitkum og helt fram til tidligneolitikum. Det er ingen klare diagnostiske trekk i funnmaterialet som kan tidsfeste lokalitetens brukstid mer nøyaktig, men materialet peker i retnin gav en datering til både seinmesolitkum- og tidligneolitikum. De mulige avslagene fra sylindriske kjerner kan dessuten indikerer en tidligneolittisk bruksfase.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i vest og øst. I nord og sør er den avgrenset av negative prøvestikk. Antatt utstrekning for lokaliteten er ca 32kvm. Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Det ble konstatert kun 5 positive prøvestikk som bestod av et 20 - 40 cm torvlag etterfulgt av ca 10-25 cm sandgrus og større stein i bunn. Funnene lå øverst i gruslaget. I TEL 4 fantes et tynt trekullsjikt under torven. Det er usikkert om dette kan kobles til boplassaktivitet eller om det er rester av et yngre avsviingslag. Det ble tilsammen gjort 73 funn og av disse var det 66 avslag og biter av flint, 3 avslag av bergkrystall og 4 bipolare kjerner av flint. Det ble ikke gjort funn av tidsdiagnostiske redskaper på lokaliteten. Funnmaterialet består i hovedsak av flintavslag, men materialet er utelukkende redusert i bipolar teknikk. Det lave antall funn og funnenes homogenitet tyder på at lokaliteten er enfaset. Lokalitetens høyde over havet (25-50 moh.) antyder ifølge strandsorskyvningskurven en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen klare diagnostiske trekk ved funnmaterialet som underbygger en så tidlig datering. Tvert imot viser både funnene av små bipolare kjerner samt avslag i bergkrystall til en yngre datering. ut fra en samlet vurdering på bakgrunn av manglende strandbundethet i forhold til høyde over havet og funnmaterialet generelt blir lokaliteten " forsiktig" datert til neolitikum. Det ble tatt ut en trekullprøve fra kullsjiktet i TEL 4 som viste 1455+-60 BP (Tua-3293), Yngre Jernalder. Dette samsvarer ikke med det øvrige materialet og representerer sannsynligvis en yngre jordbruksaktivitet.
Tufta er kvadratisk/rektangulær i form, med 7x7 m i ytre mål og 6x4 m i indre mål, orientert NO-SV. Veggvollane er hesteskoforma og 30-40 cm høge. Det stikk einskilde steinar opp av vollen. Tufta manglar veggvoll mot NO, dvs. mot flata framfor tufta og vidare mot Kvernepollen. Det ligg ein markert kant framfor tufta, og ein sti går over henne.
1. Hustuft. Bygd av rundkamp. Uklart markert, men godt synlig i terrenget. N-ligste hjørne godt markert med en liten røys, d ca 1,5m, h 0,5m. Fra N-hjørnet går muren mot Ø ca 7m og er her markert med stor ansamling stein. Fra dette hjørnet klart markert retning NØ-SV. Murens br ca 1m, h 0,5m. Herfra går den Ø-V ca 4m. V-ligste hjørnet helt fjernet. Mye av steinen klart i dagen ellers mose og lyngkledd. Mål: l ø-v ca 7m, br ca 6m, h 0-0,5m. Ca 5m V for tuftens V-ligste "hjørne". (Grav) røys. Bygd av rundkamp. Svært lite overtorvet. "Grop" i midten, oppfattet som gravkammer, l Ø-V ca 0,75m, br 0,5m, dybde ca 0,5m. "Kammeret" også bygd av rundkamp. Noe mose og lynggrodd. Steinen tatt fra tuften? Ellers er her både N og S for tuften flere små røyser, nok etter rydning. Den N-ligste bygget av rundkamp, l N-S ca 3m, br ca 2m, h 0,75m. Lite bevokst.
Arkeologene Martin Gollwitzer og Ann Monica Bueklev befarte område den 6. mai 2015 og konkludert med at den tidligere tolkningen av kulturminnet som lokalitet med rydningsrøyser og hustufter er feil. Ghattas Sayej befarte område sammen med grunneieren, sønnen og en representant fra kommunen den 12. juni 2015. Område ble avklart som gravfelt og avgrenset på nytt. Det er to gravrøyser i område og en annen stor steinsirkel med offerstein i nabotomen i nord.
Tufta er orientert N-S og ligg mot ein svarygg i O. Ein del flate, helleliknande og meir avrunda steinar ligg nedetter svaberget. Dette er truleg ein nedrast rest etter ein vegg som har lagt på berget. Dei andre veggvollane synest å vera rundt 1 m i breidde og kan sjåast som små forhøyninger i terrenget, men ikkje like tydeleg over det heile. Ein og annan stein stikk opp av torva. Kortveggane har ei meir uklår ytre avgrensing. Tufta si lengde kan vera så mykje som 10 m, kan hende noko kortare. Innvendig ser huset ut til å ha eit areal på nærare 4 x minimum 6,5 m. Huset sin funksjon er uviss. Den utførte undersøkjinga av huset syner at det truleg ikkje har vore eit bustadhus. Tufta kan ikkje vera eldre enn romertid. Bronsealders aktivitetsspor er påvist under huset.
Lokaliteten er naturlig avgrenset i nord og sør av eksponert berg. I øst ble den avgrenset av negative prøvestikk. I vest er det ingen god avgrensing men siden funnene som er gjort på vestsiden er naturflint går man ut fra at lokalitetsflaten ikke er større. Antatt utstrekning er ca 125 kvm. Ti positive prøvestikk ble tatt på flaten, men av disse er det bare tre som er "sikre". Lokaliteten har ikke kulturlag. Det ble registrert 100 flinfunn på lokaliteten. Av disse er det 75 avslag, 1 kjerne og 1 mikroflekke. Mikroflekken som ble funnet har bare en rygg og er ikke nødvendigvis intensjonelt slått. 23 stk kan være naturflint eller sterkt vannrullede biter. I tillegg er det av K. Pettersen registrert 6 flintavslag, 1 mulig flintkjerne, 2 flinknoller og "1 glatt stykke skjørbrent stein". Ingen av funnene er tiddiagnostiske, men funnmaterialet er homogent og overveiende utført i direkte teknikk samt at kjerneemnet ser ut til å være ensidig. Lokaliteten er sannsynligvis ikke påvirket av bruk i seinere perioder. Lokalitetens høyde over havet (30-35 moh.) antyder ifølge standforsyvingskurven for Averøy en datering til tidligmesolitikum. Direkte avslagteknikk, en ensidig kjerne og den totale dominansen av flint som råstoff udnerbygger en tidligmesolitisk datering. En samlet vurdering av høyde over havet og funnmaterialet lokaliteten i begynnelsen av tidligmesolitikum. Det ble tatt ut en C14 prøve fra kullsjiktet i KV 14 som viste 3010+-60 BP (Tua-3293), overgangen fra eldre til yngre bronsealder. Denne dateringen samsvarer verken med funnmaterialet eller høyde over havet og represneterer en mulig avsviingshorisont i forbindelse med yngre jordbruksaktivitet.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i nord. I sør heller terrenget ned mot et myrlendt område. I vest og øst er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. Funnene ligger i oppløyd og omrotet dyrkingsmasse og det er derfor vanskelig å anslå lokalitetens opprinnelige utstrekning. De positive prøvestikkene er registrert innenfor et område på 30 x 18m. Området hvor lokaliteten ligger er i dag beitemark. Det ble tatt 7 positive prøvestikk og disse består gjennomgående av torv og dyrkingsjord med større stein i bunnen. Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Totalt ble det registrert 18 funn på lokaliteten. Av disse var det 17 flintbiter og kun 3 er sikkert slått. Resten av flinten er kraftig vannrullet. Det ble også gjort funn av et jernfragment. Lokalitetens høyde over havet (20 moh.) antyder ut fra strandforskyvningskurven for Averøy en datering som kan strekke seg helt fra tidlig- til seinmesolitikum. Det er ingen diagnostiske trekk ved det sparsommelige funnmaterialet, men den kraftige vannrullingen kan bety at det er avsatt i tidligmesolitikum og at lokaliteten i så tilfelle har vært transgredert. Det underbygges i tilfelle av noe av avslagsmaterialet som er slått i direkte teknikk, et typisk tidligmesolittisk trekk. Ut fra de få sikre avslagene er lokalitetens alder umulig å fastslå mer nøyaktig enn til steinbrukende tid. Det le ikke påvist trekull på lokaliteten.
Lokalitetsflata er omlag 6x10 m stor og den er avgrensa av låge bergflater mot sør, vest og aust. Flata er dekket av gras og lyng. Det er funne ei flintflis i eit prøvestikk av til saman 8 prøvestikk. Lokaliteten er m.a.o. svært liten. I det funnførande prøvestikket var det 10-15 cm svart torv som dekket mørk brun sand. Det var ikkje spor av moderne omroting av lokaliteten.
Det vart gjort funn i tre av prøvestikka. Desse vart gjort i nærleiken av den gamle åkeren, og det er difor ikkje umogleg at delar av lokaliteten kan vera forstyrra av dyrkinga. Mellom anna vart det funne eit nedgravd plastrøyr i dei to søraustlegaste av prøvestikka. Funna låg i overkant av den brune sanden. Funnmengda er særs låg og lokaliteten dekker berre nokre få m2.