Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På vollens NØ-lige del, ca 13m N for NØ-SV gående turiststi: Slagghaug med mulig blestergrop. Slagghaugen er jevnt avrundet, tydelig i terrenget og temmelig lett synlig. På NV-lige del vokser tett einekratt, bunnen er ellers tynt dekket med mose, gras og lyng. Mål: Tverrmål Ø-V ca 5,5m, N-S 6m, h tatt fra Ø ca 0,7m. I SV-hjørnet av slagghaugen, finnes en liten ujevn formet grop i bakken, mulig blestergrop. I N-kant stikker en mindre stein opp gjennom torva, ellers sees mindre slaggklumper i torvlaget. Gropas største mål: NØ-SV 0,7m, dybde 0,15m. Gropa er bevokst med gras og litt mose.
Frå Straumøyvatnet sitt vestlegaste punkt går det eit søkk sørvestover mellom to bergknausar opp frå vatnet. Lok. 13 ligg mellom desse mot enden av søkket, på ei uklart avgrensa flate på ca. 6x10 m. Buplassen ligg under 10 m.o.h. og er truleg tidleg-/mellomneolittisk.
To strukturer, en mulig veggrille og en kokegrop. S1, mulig veggrille; avlang, knekker litt på midten, 210 x 25 cm. Orientert i nord ¿ sør-retning. Består av spetter mørk brun og lys brun masse mot rødbrun, siltig sandundergrunn. S2, kokegrop; rund, 100 cm i diameter. Består av medium brun sand med en del kull, flekker av rødbrent sand og noe skjørbrent stein. Ligger i lys gul og røbrun, sandig silt.
R1: Hustuft. Utydelig, men med tydelige strukturer i bakken. Delvis rektangulær form, 3,5 x 3 m. Ingen voller, men flate heller, max 20 cm høy. Skjemmet av strøm-mast. 5 m N for R3 ligger R2: Fjøstuft. Rektangulær, 11 x 4 m. Tørrmurt, litt tømmer igjen. 0-1 m høy. Veldig gjengrodd. 25 m NV for R1 ligger R3: Fjøstuft. 8 x 5 m. Tørrmurt. Opptil 1,8 m høy. Mur opptil 0,5 m bred. Den mest fremtredende av tuftene. Ved sti opp til R3 ligger R4: Steinsetning. Består av fire store (0,8 m bred) heller stablet opp på hverandre, pluss en liten stein på toppen. Vatn under, mulig dette kan være ei kilde. Tuftene er kjent av Artur og Åge Tverrli, som er i 80-årene. Åge Tverrli har god kunnskap om dette området, har studert kilder i Riksarkivet i Oslo, pluss lokalkunnskap ettersom han er fra Tverrlia. Tuftene ble pekt ut av Artur Tverrli. I følge Åge Tverrli skal det være flere tufter i området.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i sør og nord. I øst og vest av negative prøvestikk. Det er vanskelig å anslå lokalitetens utstrekning. Funnene må anses som løsfunn fordi de er funnet i omrotet dyrkingsjord. Lokaliteten er scært omrotet av dyrkingsaktivitet. Av de 19 prøvestikkene som ble gravd på flaten var det 3 positive i henholdsvis 6 til 8 meters høyde over havet. Det ble ikke påvist kulturlag på lokaliteten. Totalt ble det registrert 5 funn på lokaliteten. Av disse var det 4 små avslag og 1 borspiss. Lokalitetens høyde over havet (6-8 moh) antyder ifølge strandforskyvningskurven for Averøy en datering til seinneolitikum-bronsealder. Funnene som er gjort er ikke spesielt tidsdiagnostiske bortsett fra borspissen som kan gå tilbeke til mellommesolitikum. En så høy alder er imidlertid uforenlig med lokalitetens bakre datering. Funnene må uansett regnes som løsfunn på grunn av den usikre konteksten. Det ble ikke tatt ut C14-prøver på lokaliteten.