Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røys nr 1 ligger på østre del av neset, helt lav og gressgrodd, men endel oppstående stein synlig og forsåvidt lett å oppdage, da det heller ikke er overvokst med skog eller einer, som resten av terrenget ute på neset. Rund ca 5m i tverrmål.
Den er utgravet av havet langs en sprekk i fjellet, som består av gneis med nesten vertikal lagstilling. Åpningen vender omtrent mot vest. HØyden er anslagsvis 6-7m ved inngangen og blir lavere etter hvert. Hulen går omtrent rett øst inn i fjellet i omtrent 25 meters lengde til en stor nedrast stein. Innenfor denne steinen, som det er lett å krype over, går hulen videre i ca. 5 meters lengde, og er da lav. Foran åpningen ligger en svær ur av nedrast stein. Det har også vært oppført en sperremur av hensyn til sau og geit. Høyden over havet er forholdsvis liten. Under prøvegraving i 1920 skal man ha støtt på biter av kull. Skal ha vært funnet flintredskaper i hulen.
Bredden er omkring 6 m og dybden 4m. Ytterst er helleren ca 5 m høy, men taket skråner ned innover. Ved den utstikkende bergsiden i nord fantes ved et prøvestikk en samling skjell og dyrebein, dessuten noen få biter trekull. I Risvika øst for Ramnhella fant vi under samme befaring noen spaltestykker av flint. Pimpsteinslinjen som kan antas å tilhøre tapestiden, var her meget tydelig og ble barometermålt til ca. 11 moh. Flintene fantes ovenfor dette nivå. Det er sannsynlig at det her i hellingen opp fra Risvika ligger en boplass fra steinalderen (Møllenhus, 1955). Største høyde ved inngangen er 1,80m Taket skråner nedover, og største høyde 3m inn i helleren er 1,75m (høyden forøvrig sterkt varierende). Bredde ved inngangen 7,35m. Dybde 5,75m, da målt helt inn til bunnen som er ganske lav. Flere mindre hull går videre inn. Det er ingen voll av nedfallsstein foran åpningen (Parelius, 1967).
Bredden ved åpningen er ca 15m, og den smalner så noe av innover. Dybden er bare ca 7m. Høyden er ganske stor. Ca. 4 meter oppe i bakveggen går en liten grotte videre inn i fjellet, anslagsvis 3-4-5 m, uten at en kan si noe sikkert om det utenfra, da en ikke kan se helt inn. Veggen under er nokså bratt, men knudret. Fra huleåpningen er det vidt utsyn. Skal i 1920 blitt foretatt en prøvegravning i hulen og da funnet en del bein og skjell. Vi fant også skjell ved litt opproting i bunnen .
Foran Geithelleren er det en stor ur som er falt ned fra berget ovenfor. Bunnen i hulen er storsteinet og ujevn, og den har derfor vært lite skikket som boplass. Den forreste del er ca. 20m bred, ca. 15m høy og ca 10m lang, og på midten så lav at en må krype. Det ble ikke foretatt noen utgravning av denne helleren.
Sauhelleren er den som er best skikket som bosted. Den er omtrent 21 m lang, gjennomsnittlig 3 m bred og omkring 10m høy. Den er lys og lun og meget tørr, med nesten flatt gulv. Men den har den mangel at den får svært lite sol, i det den går inn i fjellet i retning NV- SO. Det ble gjort to grupper av funn: 1. Beinrester av dyr og fiskeskjell. 2. Redskaper av bein, stein og leire. Av beinredskaper ble det funnet et stykke av et hjortehorn som ligner på en øks med fast skaft, en del av et skulderblad på en okse som må ha vært brukt som hakke, en dolk av en underkjeve av en hjort, en spydspiss av et skinnebein av en sau, beinnåler og en harpun med mothake. Av steinredskaper ble det funnet en øks, et stykke av en skiferspiss, en del av en slipestein, et fiskesøkke og noen pimpestein. Videre noen flintstykker og rester av klebersteins- og leirkar til dels med ornamenter. I Lillehelleren og Sauhelleren ble det funnet beinrester av 55 dyrearter, derav 29 fuglearter og 20 arter pattedyr.
Lillehelleren er svært liten. Høyden er ytterst 3-4m og blir etter hvert mindre, slik at en voksen mann ikke kan stå oppreist innerst. Flateinnholdet er bare 8-9 kvadratmeter. Lillehelleren ble gravd ut. To grupper av funn: 1. Beinrester av dyr og fiskeskjell. 2. Redskaper av bein, stein og leire. Ble funnet en fiskekrok utskåret av hjortehorn, et flintstykke og et leirkarskår. I Sauhelleren og Lillehelleren ble det funnet beinrester av 55 dyrearter, derav 29 fuglearter og 20 arter pattedyr.
Halvsirkelformet røys av stor og middels rundkamp og bruddstein. Klart markert i Ø-S og delvis i V, uklart mot N. Røysa ser ut til å være bygget omkring eller i S-kant av en større jordfast blokk, l 1,5m, br 1m, h 0,6m. Urørt? Tykt humuslag, lyng, et grantre, noe løvkjerr i N. Tvm 6-7m, h 0,4m. Røysa er noe usikker som fredet kulturminne. Den ligner hverken på rydningsrøys eller hustuft. Ingen kjenner til hus på stedet. Heller ikke er det spor av dyrking i nærheten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Område med hustuft, det vokser gress og noen bjørker i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustuft, utydelig i terrenget, tydeligst i nord, nyere hustuft dekker deler av den omtrent midt på. Den eldste hustufta er 6 m ø-v og 20 m n-s, den nyere tufta er 4 m ø-v og 4 m n-s. Den eldste hustufta består av syllsteiner som danner et rektangel. Den nyere hustufta har en mer definert grunnmur som til dels er laget av tilhugd stein. GPS-punktet er målt i sørenden av tufta.