Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten er registrert fyrste gong i 2000. Registreringa påviste ein lokalitet frå eldre steinalder, skada av vegbygging på 70-talet, men med eit funnførande areal på 6x10 m sør for fylkesveg, og eit funnførande areal på 8x10 m nord for fylkesveg. Ved etteregistrering i 2013 er det berre det funnførande arealet nord for fylkesvegen som står att. Lokaliteten ligg om lag 11 moh i ein hage til gnr.38 og bnr.640 nord for Fylkesveg 226, på ei austvendt hylle vest for eit nord-sørgåande daldrag mellom Ulvsundet i nord og Austevågen i sør, på Rong. Lokalitetens areal famnar om lag 7,7x100 m, avgrensa av fylkesveg i sør, tilkomstveg i vest, bustad/terrasse i nord/nordaust og utfylt område i aust. Det vart gjort ni funnførande prøvestikk og ei funnførande sjakt, totalt 321 slåtte steinartefakta. Lokaliteten er C14-datert til 5740-5660 f.kr. (6810+-30BP/6820+-30BP). C14-dateringa, typologisk diagnostiske funn og høgde over havet, stadfestar at lokaliteten har ein busettingsfase i fyrste halvdel av sein mesolitikum.
Lokaliteten er liten, vel 40 kvadratmeter og funna er konsentrert til eit svært avgrensa område på flaten. Det synest som om lokalteten har vore orientert mot aust ut i vågen. Stratigrafien er prega av å vera gamalt beiteland. Her er torva tjukk med kraftige røter. Vidare er undergrunnen noko kompakt. Funna ligg i det området der det er sand og grusavsetningar, medan der matjorda ligg rett på berget er det tomt for funn. Dette tyder på at funnstaden har vore ein aktivitetsplass i strandsona. Funna frå lokalitet 3 er få. I hovudsak er det små flintavslag og nokre bitar slått kvartsitt. Ut i frå materialet er det ikkje råd å tidfesta lokaliteten noko nærmare i tid. Høgda over havet er låg i høve til dei andre registrerte lokalitetane, med ei høgd på mellom 7-9 meter får lokaliteten ei yngre tidsspenn enn dei andre. I stratigrafien er det ikkje noko som tyder på at materialet er transgredert og vassrulla. Tidfestinga av funnstaden vert difor fram i mot slutten av yngre steinalder.
Funnene kommer fra overgangen torv og et underliggende utvaskningslag, og ned til ca. 15 cm i det underliggende minerogene sandholdige lag. Boplassen er ikke skikkelig avgrenset.
Funnene ble gjort i et prøvestikk. Lokaliteten ligger ca. 10 m N for foregående lokalitet (lok. 12). Da bare et prøvestikk ble tatt, er det vanskelig å avgjøre forholdet mellom disse to lokalitetene - samme fase - eller to forskjellige.
Lokaliteten ligger på en tørr Ø-V-gående rygg som går parallelt med nordre viken i V-enden av Stegeviksvatnet. Funnene kommer fra et prøvestikk tatt på en ca. 15 m2 stor flate mellom to bergrygger. Boplassen er ikke avgrenset.
I V-kant av vei, i hage: Rundhaug av steinblandet sandjord. Nokså uklart markert på grunn av rasering. I Ø har veien trolig tatt en liten skalk. I N-kant synes åkeren å ha tatt noe av haugen, i V og S er den delvis utplanert i forbindelse med hageanlegg. En del større rundkamp sees i Ø- og N-kant. Gresstorvdekke, en bjørk, en gran, en syrinbusk og en vier og en del hagevekster. Tvm 8-10m, h 0,5m. Haugen skal tidligere ha vært adskillig større, men far til Nils Solbakken, gårdens eier 1974, har jevnet en del. Skal inneholde mye stein.
Funn fra utgravning av lok. 17, Ingerdalen, Toftøy, Øygarden, Hordaland. (Tabell) Boplassen lå øverst i Ingerdalen like nord for en N-S-gående berg rygg som danner vestre avgrensing for daldraget. Funnområdet er avgrenset til en tørr flate, som drenerer både mot øst og vest. Undersøkt areal 53,5 m2 Boplassens størrelse 280 m2 Boplassens h.o.h. ca. 11,5 m (Bunnen av kulturlaget 11,47 m). Det funnførende lagets tykkelse var opp til 60 cm tykt, og det ble gravd med en kombinasjon av mekaniske/stratigrafiske lag. Det ble utskilt to kronologiske faser ut fra funnmateriale og stratigrafi: en senmesolittisk og en tidlig-mesolittisk. Det foreligger tre radiologiske dateringer: 5700 ± 110 B.P. (T - 5542), 5810 ± 100 (T - 5543) og 7490 ± 110 (T - 5536). (Rapport v. Sigmund Alsaker).
Lokaliteten dekker et areal på ca. 300 m2. Det blei gjort ei rekkje funn av reiskap og avslag i kulturlag, noko som tyder på omfattande jakt- og fangstaktivitet.