Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lok. 2 dekker eit areal på 1400 m2. Det vart påvist eit kulturlag med tjukkleik på 10-15 cm, og som inneheldt mellom anna mengder av hoggeflis av flint, rhyolitt og skifer samt reiskapar. Det vart og påvist brente dyre- og fiskebein på lokaliteten, i tillegg til to sirkelforma vollar i terrenget som truleg er restar etter steinalderjegarens hus.
Opp for dne vestre vika som vert kalla Bernviki i Balsvågen, ligg murar som kan vera rester etter fleire tufter. Her er ein ca. 4 m lang mur ut frå berget. Ovenfor denne, ca. 5 m, ligg ein 3 x 2,5 m stor tuft. Tufta er bygd opp av små og svært stor stein.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i sør. I nord stiger terrenget bratt oppover og her er det avgrenset med et negativt prøvestikk. I vest ligger en rød låve som avgrenser lokaliteten. Det er ingen god avgrensing østover på grunn av en grøft og et veifar. De positive prøvestikkene ligger innenfor et område på ca 20 x 20m men innenfor dette området er det også gjort negative stikk. Lokaliteten er forstyrret på grunn av dyrkingsaktivitet og utstrekningen er derfor usikker. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten og den er svært omrotet på grunn av dyrkingsaktivitet. 3 positive stikk ble registrert og disse bestod av et torvlag etterfulgt av dyrkningsjord iblandet sandgrus og med en del stein i bunn. Funnene ble gjort i dyrkingsjordgen bortsett fra et enslig flintavslag som ble funnet i sandgrusen i KV 23. Til sammen ble det registrert 13 funn. Av disse var det 4 flintavslag og 9 mulige kvartsavslag. Det ble ikke gjort diagnostiske redskapsfunn på lokaliteten. Lokalitetens høyde over havet antyder ut fra strandforskyvningskurven for Averøy en datering til til både tidlig- og mellommesolitikum eller mellomneolitikum. Det sparsommelige funnmaterialet samt dårlig kontekst gjør datering utfra strandlinjekurven alene usikker.
På S-enden av NNØ-SSV-orientert bergrygg: Røys, opprinnelig rund? av middels til stor rundkamp. Ingen klar markering eller form. Røysen er helt forstyrret, steinen er veltet og kastet nedover skråningene i Ø-S-V. På selve bergryggen ligger bare noen få stein tilbake. Mosegrodd, tyttebærlyng, mindre furuer omkring. Tvm 8-10m.
Lokaliteten er avgrenset av en grøft og torvdekkede berg i nord og berg i sør. den er ikke godt avgrenset i østlig retning men topografisk sett heller terrenget ned mot 5 - 6 moh og funnmengden avtar i denne retningen. I vest er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. Antatt utstrekning er på ca 80kvm. 6 positive prøvestikk ble registrert på lokaliteten. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Totalt ble det registrert 19 flintfunn på lokaliteten. Av disse var det 17 avslag, 1 flekkefragment med retusj og 1 mulig slipt avslag. Lokalitetens høyde pver havet (8 moh.) antyder i følge strandforskyvningskurven en datering til seinneolitikum. Funnmaterialet mangler klare diagnostiske trekk, men er utelukkende redusert bipolart. Lokaliteten ligger uansett så lavt at den bakre dateringen kan være eldre enn neolitikum. Mest sannsynlig mellom- seinneolitikum.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i sør og nord. I øst og vest er den avgrenset av negative prøvestikk. Antatt utstrekning er på ca 36kvm. Det ble registrert 3 positive stikk på lokaliteten. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Totalt ble det registrert 41 funn på lokaliteten. Av disse var det 35 flintavslag, 3 mikroflekker, 2 flekkefragmenter og 1 avslag av bergkrystall. 1 flintavslag var retusjert lang den ene kanten og kan ha vært del av en flintkniv eller brukt som skraper. Funnmaterialet viser flekker slått i direkte teknikk og mesteparten av avslagsmaterialet er slått fra ensidige kjerner med spiss avspaltningsvinkel. Funnmaterialet er lite og enhetlig og det er ingen elementer som tyder på at lokaliteten er flerfaset. Lokalitetens høyde over havet (27 moh.) antyder ut fra strandforskyvningskurven en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen klare tidsdiagnostiske redskapsfunn som kan underbygge denne dateringen, men trekk ved funnmaterialet kan stadfeste en slik alder. På bakgrunn av en helhetsvurdering av funnmaterialet og høyde over havet dateres lokaliteten til tidligmesolitikum.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av torvkledde berg i nord og sør. I vest og øst var det vanskelig å avgrense den på grunn av et steinlagt veifar som skjærer gjennom lokaliteten i øst- vestlig retning, men her ble det tatt negative prøvestikk på utsiden. Her ligger også grøfter som går i samme retning. Løsfunn lå synlig i veifarets overflate. På grunnlag av de negative stikkene i utkanten av veifaret er antatt ustrekning beregnet til ca 120 kvm. Det ble registrert 3 positive prøvestikk på lokaliteten. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Til sammen ble det registrert 109 flintavslag. Det ble ikke gjort funn av tidsdiagnostiske funn på lokaliteten, men majoriteten av avslagsmaterialet viser direkte teknikk. Både flekker og avslag ser ut til å være slått fra ensidige kjerner. Funnmaterialet virker helhetlig og flintdominansen er total og det relativt sparsommelige materialet tilsier at lokaliteten er enfaset.
Lokaliteten er naturlig avgrenset bergnabber i nord, sør og øst. I vest er den avgrenset av et negativt prøvestikk. Hovedkonsentrasjonen av funn ligger på den nordøstlige delen av flaten, inn mot berget i nord og øst. Antatt utstrekning er ca 260kvm. 4 positive stikk ble registrert. Stratigrafien bestod gjennomgående av 10-23 cm torv påfulgt av et 10-20 cm grålig utvaskingslag og i sandgrus under. I BR 40 fantes et ca 3 cm tykt kullsjikt rett under torven som ble datert til overgangen eldre-yngre bronsealder (3095+-65 BP). Dette er mest sannsynlig rester av et avsviingslag, men det kan også være spor etter bolpassaktivitet. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten, men i nærliggenede sjakter på samme flate (sjakt 66 og 67) ble det registrert både ildsteder, kokegroper, ardspor og asbestkeramikk. Totalt ble det registrert 155 funn på lokaliteten, der samtlige var flintavslag. Lokalitetens høyde over havet (25 moh) antyder ifølge stranforskyvningskurven for Averøy en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen klare tidsdiagnostiske funn i materialet, men majoriteten av avslagsmaterialet viser direkte teknikk. Dette er typisk for tidligmesolittiske kontekster. På bakgrunn av en helhetsvurdering av funnmaterialet og høyde over havet dateres lokaliteten til denne perioden. Trekullsjiktet like under torven i BR 40 repsenterer sannsynligvis avsviing eller boplassaktivitet i forbindelse med jorbruk i bronsealder.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av berg i nord og av negative prøvestikk i vest og øst. I sør heller terrenget ned mot et myrområde. I denne retningen er ikke avgrensingen god, men funnfrekvensen avtar betraktelig. Lokaliteten ligger på samme flate som lok 13 og sjakt 66 og 67 og har sannsynligvis de samme bruksperiodene. Antatt utstrekning er 360kvm. 6 positive prøvestikk ble gravd på lokaliteten. Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Til sammen ble det registrert 126 funn på lokaliteten, alle av flint. Det ble ikke gjort funn av tidsdiagnostiske redskaper på lokaliteten, men flekker slått i direkte teknikk. I tillegg finnes avslag fra ensidige kjerner med spiss avspaltnigsvinkel og majoriteten av avslagsmaterialet viser direkte teknikk. Funnmaterialet virker helhetlig og flintdominansen er total. Lokalitetens høyde over havet (25-30 moh) antyder ifølge strandforskyvningskurven for Averøy en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen kalre tiddiagnostiske funn i materialet, men det er svært likt funnmaterialet. En kullprøve ble tatt ut fra utvaskingslaget med trekullbiter i BR 24. Prøven ble tatt ut 20-25 cm fra overflaten og viser 3255 +- 60 BP (TUA 3294). Dette stemmer ikke overens med det øvrige funnbildet og represnterer sannsynligvis eet avsviingslag fra overrgangen eldre-yngre bronsealder. Funn av asbestkeramikk og strukturer i sjakt 66 og 67 på en tilgrensende flate viser samtidighet med dateringen.
Det bel gjort funn av fem groper på flaten og 2 av disser er undersøkt. Det ble gravd tre positive prøvestikk i og runddt det ene av de undersøkte gropene. Jordsmonnet er skrint med skogsbunn på rullesteins undergrunn. Utstrekningen er usikker, men de positive stikkene er gjort innenfor et område på 36kvm. Lokaliteten kan likevel være større og dersom alle gropene hører til, blir utstrekningen omlag 400kvm. Lokaliteten er naturlig avgrenset av bratt bergknaus mot Rishaugen i sør, av berg i nord og av torvdekket steingrunn i vest. I øst er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. Stratigrafien bestod av 12 cm torv ogver et 3 cm tykt kullag og deretter 15 cm lygrå sandgrus iblandet en del stein. I et negativt prøvestikk i den andre gropen som bble undersøkt hadde ikke spor etter kull.Kulturlag ble ikke påvist på lokaliteten. Til sammen ble det registrert 21 funn på lokaliteten, utelukkende flint. Det er usikkert om funnene representerer menneskelig aktivitet fordi mesteparten er frost- og vannrullet. Lokalitetens høyde over havet (35 moh) antyder ifølge strandforskyvningskurven for Averøyh en datering til tidligmesolitikum. Det er ingen klare tiddiagnostiske funn i materialet og flinten er av en nokoså grumsete karakter. Med bakgrunn i høyde over havet og det littiske materialet blir lokaliteten datert innenfor steinbrukende tid, men gropene kan være yngre enn dette. Det ble tatt ut en prøve fra kullaget i det positive stikket (CLR 75) i den ene gropen. Denne er ikke sendt inn til datering.