Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten omfatter to kokegroper. S1, kokegrop; oval, 100 x 110 cm. Består av medium til mørk brun, sandig silt med en del kull og skjørbrente stein. Ligger mot gulbrun, sandig siltgrunn. S2, kokegrop; rund, 110 cm i diameter. Består av rødbrun siltgrunn som er noe mørkere enn undergrunnen, og har mange små flekker av kull. I nordenden hvor gravemaskinsskuffa har gått litt dypt er skjørbrent stein synlig i overflaten.
Lokaliteten består av tilsammen 46 funn, hvorav 45 er gjort i dyrka mark i forbindelse med sjakting. Lokalitetens utstrekning er på ca. 225 m NV-SØ x ca. 80 m SV-NØ. Av de 45 funn av bosetningskarakter som er funnet i dyrka mark er det 21 stolpehull, 3 kokegroper,13 nedgravninger og 8 kullansamlinger. Helt S på lokaliteten er det i tillegg til disse 45 strukturene også registrert en gravhaug.
Langaktig røys av bruddstein av forskjellig størrelse, orientert Ø-V. Sterkt nedgrodd. På røysa grantrær. L 6m, br 4m, h 0,6m. Den ligger like nedenfor kollens høyeste punkt
Fornminnet består av tre groptufter som ligg ved skråningsfoten til den vestgåande bergryggen. Nivået på overflata inne i groptuftene er for tuft 1 10,60 og for tuft 2 10,77. Tuft 1 og 2 er sirkulære forsenkingar i ein strandvoll av kantrunda stein, tverrmålet er ca 3-3,5m. Nivået på volloverflata hører overeins med tapesmaksimum (11) i området. Desse to tuftene ligg tett i tett, som ei dobbeltuft, då den austlege veggen i tuft 1 i tillegg er den vestlege veggen i tuft 2. Overflatenivået i tuft 3 ligg på 9,50 og nedafor og nordvest for tapesvollen og dei andre tuftene. Det vart påvist kulturlag sentralt i alle tre tuftene. Dette kulturlaget vart ikkje påvist i prøvestikk uta for tuftene, og var såleis samanfallande med konstruksjonane.
Lokaliteten består av til sammen 65 funn. Funnene er gjort dels ved sjakting og dels ved overflateregistrering. Av de 65 funnene er det 21 røyser, hvorav 4 er sikre gravrøyser og 4 er mulige gravrøyser. I tillegg er det registrert 1 steinring, som også kan være gravminne, 8 stolpehull, 2 kokegroper, 1 ildsted, 21 nedgravninger, 1 kullgrop, 3 rydningsrøyser, 5 tufter og 2 groper/forsenkninger. Det er altså både funn av graver og bosetningsspor innenfor lokaliteten. Lokaliteten består både av automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Lokaliteten strekker seg ca. 500 m fra NV mot S x ca. 80 m SV-NØ.
Kontrollregistrering 2017:
I forbindelse med kontrollregistreringen ble enkeltminnene under strømlinja målt inn på nytt og enkeltminnegeometri lagt inn i Askeladden. Registreringen ble gjennomført i august og vegetasjonen på lokaliteten gjorde det vanskelig å avgrense en del av kulturminnene. Området har tidligere vært benyttet til beite, men gir i dag inntrykk av å gro igjen.
Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet. I prøvestikka sentralt på lokalitetsflata er det funnførande laget forsegla av torv og dyrkingslag som ikkje er funnførande. I randa av grusryggen finst "negative" prøvestikk med lausfunn. Dette vitnar om erosjon av funnførande massar, truleg i samband med dyrkingsaktiviteten på staden. Både den horisontale og vertikale funnfordelinga teiknar eit bilete som indikerar at materialet er "in situ". Funna på sentralflata ligg over og i eit nærast humusfritt mørkebrunt gruslag, med stadvis innslag av trekol. Eit av prøvestikka er avgrensa på berg medan dei andre er avgrensa av synkande vertikal funnfrekvens.
Det er funne diagnostiske resikaper både frå tidleg og mellommesolitikum på lokaliteten, men det mellommesolittiske amterialet dominerer kraftig i funnbiletet. Det tidlegmesolittiske er representert ved ein einegga spiss av flint, flekker slått frå ensidige kjernar med spiss avspaltingsvinkel. Det mellommesolitiske materialet består av tre flekkebor, koniske kjernar, kjernefragment, fleire intensjonelle mikroflekker, stikkel laga av fragment av konisk kjerne og ein endeskrapar laga av ei regulær flekke. Biplar teknikk er tilstades på lokaliteten, sman med avslag av diabas og grønnstein. 13% av funna er brent, og 5,4 % er vassrulla.
Den bakre strandlinjedateringa av lokaliteten gir dateringa 9900 BP. Ei trekolprøve frå prøvestikk TAW 18 vart datert til 8215 +- 70 (TUa 3299).
Lokaliteten ligg 13,5 moh. i skråninga av ein bergrygg som heiter Hestmamaren i sør og Langeberget i nord. Fornmitt ligg på ei lita oval terasseflate ovafor og nord for lok 6. Lokalitetsutstrekninga er sett til 35m2.
Lokaliteten er ikkje ein kulturlagslokalitet og det er ikkje påvist trekol i prøvestikket. Det er ikkje gjort funn i torvlaget og den vertikale funnfordelinga indikerer at deponeringa er in situ. Forstyrrelser av noko slag er ikkje påvist. Det funnførande laget består av mørk brun sandhaldig mold, som vert noko lysare djupare nede. Jernutfelling er observert på bergflata. Prøvestikket er vertikalt avgrensa på berg.
Det er ikkje funne fiagnostisk reiskapsmateriale frå lokaliteten. Funnmateriale som forutan to avslag av kvarts består av flint i varierande kvalitet, er prega av bipolar reduksjonsteknikk. Utifrå ei samla vurdering av strandlinjekurva for område og materialet, vert lokaliteten datert til seinmesolitikum, eventuelt er lokaliteten ikkje vore strandbunden og kan være frå yngre steinalder. Funnmaterialet er for spinkelt til å gi ein meir presis datering.
Lokaliteten er ikkje ein kulturlagslokalitet, det er heller ikkje funne trekol i prøvestikka. Det er ikkje påvist funn i torvlaget, og forstyrrelsar av anna slag er heller ikkje dokumentert. Det funnførande laget er eit 18cm tjukt mørkt homogent sandhaldig moldlag utan fyllskifte. Prøvestikket er vertikalt avgrensa av forvitra berg. Det er ikkje gjort diagnostikse reiskapsfynn i det svært bedskjede funnmaterialtet frå lokaliteten. Dei sju funna er alle små avslag av flint, og teknologiske eller typologiske signal saknast totalt.
Lokalitetsflata ligg 11,41 moh. på ei plan skogkledt flate inntil bergkanten nedanfor lok. 15 i nordaust, og sør for lok 14. Søraust for lokaliteten ligg lok 33, (omlag 30 meter). I vest er flata avgrensa av ein steil bergrygg, og i nord av prøvesikk med synkande funnfrekvens. Estimert lokalitetsutstrekning er sett til 30m2
Lokaliteten er ikkje ein kulturlagslokalitet, men funna ligg i eit trekolblanda humushaldig sandlag som i utgangspunktet kan likne på eit kulturlag. Om dette laget representerer eit dyrkingslag eller er ei "in situ" deponering av mesolittisk materiale er ikkje sikkert stadfesta. Det er ikkje gjort funn i dei øvre torv/dyrkingslaga, eit moment som styrker teorien om at materialet kan være "in situ". Begge dei to funnførande prøvestikka er vertikalt avgrensa på berg/større steinblokker. Det er ikkje funne diagnostisk reiskapsmateriale frå lokaliteten. Funnmateriale, som forutan to avslag av kvarts består av flint i varierande kvalitet, er prega av bipolar redusjonsteknikk. Eit retusjert bipolart avslag, er truleg nytta som bor.