Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Estimert utbreiing av lokalitetsflata er sett til 75m2. Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet. Forstyrrelsar av dei funnførande laga er ikkje påvist. Funnspreiinga på lokaliteten dannar eit logisk mønster både vertikalt og horisontalt. Hovudkonsentrasjonen av funna er gjort i eit kolhaldig gruslag mellom større steinblokker. Materialet som ligg i eit bekkefar kan vere transport ovafrå. Materialet er vassrulla, det er funne i overgangen mellom torv og undergrunn, og består berre av to artefaktar. Utstrekninga til lokaliteten kan difor vere noko mindre enn estimert ovafor. Alle prøvestikka er avgrensa vertikalt på bergflata. Funmmaterialet er ikkej omfangsrikt og diagnostiske reiskapsfunn er ikkje påvist på lokaliteten. Eit avslag av slipt sjifer indikerar ei datering til neolitikum. I Avslagsmaterialet som vert dominert av varierande flintkvalitetar, finst også eit avslag av blågrå mylonitt. Den lokalie strandlinjekurva for området syner at lokaliteteb ligg omlag ein meter under tapes maksimum. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten gir dermed 5500 BP. Ut frå ei smala vurdering vert lokaliteten datert til tidleg/mellomneolitikum.
Rik og funnførende lokalitet. Fire funnførende prøvestikk ble tatt ved registreringen i 1989. Ytterligere tre prøvestikk ble tatt i forbindelse med forundersøkelsen i 1992. Meisel av Vestlandstype daterer lokaliteten til overgangen mellom tidlig- og mellomneolitikum. Deler av lokaliteten er dekket av nedraste steiner fra berget som ligger like ved lokaliteten.
Rik og funnførende lokalitet like under Katlaberget. Må trolig sees i sammenheng med lok. 5, selv om denne antas å være noe yngre enn lok. 6. Utfra funn og plassering i forhold til havnivå er det sannsynlig at lok. 6 må dateres til tidligneolitikum.
Estimert utbreiing av lokalitetsflata er sett til 60m2. Lokaliteten er truleg ein kulturlagslokalitet. Dei to funnførande prøvestikka på flata er dekka av eit 70 cm tjukt torvlag, og det er ikkje gjort funn i dette mektige torvlaget. Dei funnførande laga inne på lokalitetsflata verkar difor uforstyrra. Erosjonssona rundt lokalitetsflata kan representere øydelagte deler av lokaliteten. Det funnførande laget består av eit grått trekolhaldig siltblanda sandlag deponert rundt større steinblokker. I GR 1 er det mørke funnførande laget feitare, trekol finst i partikkelform, i tillegg finst skjørbrent stein. Det er ikkje påvist beinrestar i prøvestikka. Den vertikale avgrensinga er tilfredsstillande utfrå synkande funnfrekvens. Den lokale strandsofrsyvingskurva for Baraldsneset viser at lokaliteten ligg omlag tre meter under tapes maksimum. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten gir dermed 4800 BP. Dersom ein nyttar ein margin på to meter mellom lokaliteten og vassflata vert lokaliteten strandlinjedatert til 4200 BP. Utifrå ei ei samla vurdering vert lokaliteten datert til mellomneolitkium
Rundhaug. Klart markert. Inngravning i N, 5m NV-SØ, 4m NØ-SV. Noe Ø for midten er det også et mindre søkk. I NV-kant noe mindre rullestein i dagen. I S-kanten er det lagt opp en forstøtning, mur av kvadratisk stein, den går i retn NØ-SV i kanten av en gårdsvei. Den tar noe av haugen. Veien Sira-Lende tar også noe i Ø, retn N-S. I N og V noen løvtrær, ellers er haugen gressgrodd. D 17m, h 2m.
Boplass fra steinbrukende tid, svært funnrik, datering fra seinmesolittisk opp til mellomneolittisk tid. Ble ikke nærmere undersøkt i forbindelse med Bjorøy-prosjektet. 2016: Buplassen er kontrollregistrert i samband med planlagt vassleidning i området. Det vart teke 10 prøvestikk i 2016, korav 3 var negative, 3 var positive men hadde fullstendig omrota massar. Ytterlegare 4 stikk er positive med intakte massar. Geometri er oppdatert i tråd med nye data. Buplassen har fått større utstrekning mot vest, sør og aust. Sørlegaste delen er øydelagt av veg bygd allereie før buplassen vart påvist i 1989, men vestlege og nordlege del synest å vere intakt. I aust er buplassen avgrensa topografisk av steinblokker og skrinne massar (torv på berg), i nord av berg, skrinne massar og to negative stikk, i søraust av negativt stikk, og i sør topografisk av bratt terreng. Mot nordvest er det torv rett på berget. Buplassen kan strekke seg lenger vestover inn i hyttetomta nedover i draget, men her er det lite truleg å finne intakte lag.
Bosetningsområde fra steinalderen med to separate lokaliteter beliggende på skogkledd flate ut mot Andelva. Bosetningsområdet ligger ca 200-250 m SV for Steinodden, like nedenfor en mindre skogsbilvei. Området er småkupert med mindre flater, avskilt med svaberg og knauser. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog. Undervegetasjonen av kløver og bregner. De to lokalitetene ligger kun ca 30 m fra hverandre, men topografien på stedet er slik at funne må representerer to separate lokaliteter. Spesielt lokalitet 2 er meget godt avgrenset i terrenget, med svaberg og knauser på flere sider.
Estimert lokalitetsutbreiing er sett til 70m2. Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet. Forstyrrelsar av dei funnførande laga er ikkje påvist. Funnspreiinga på lokaliteten dannar eit logisk mønster i alle høve horisontalt. Den vertikale funnfordelinga internt i prøvestikka gir eit meir diffust bilete. Det funnførande laget består av eit kolblanda grått sandlag med forvitra stein, og verkar ikkje forstyrra. Det er ikkje påvist funn i torvlaget på lokaliteten. Den vertikale avgrensinga består av synkande funnfrekvens, då det finst store mengder lausmassar på lokaliteten er ingen av prøvestikka avgrensa på bergoverflata. Funnmaterialet består hovudsakleg av flint, 77%. I tillegg finst kvarts 22% og bergkrystall 3%. Bipolar teknikk er tilstades både i form av avlag, kjernar og kjernefragment. Det er ikkje påvist plattformteknikk eller flekkeproduksjon i materialet. Den lokale strandforsyvingskurva syner at lokaliteten ligg omlag 4,5 meter over tapes maksimum. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten blir dermed 9800 BP. Det arkeologiske materialet er ikkje i samsvar med det nivået det ligg på. Lokaliteten vert difor kun generelt datert til stienalder, men er truleg ikkje eldre enn atlantisk tid.
Området er gjennomgravd av et omfattende system av åpne, parallelle dreneringsgrøfter. I tillegg til den visuelle befaringen ble de V-lige deler av planområdet, på gnr.140/32, undersøkt uten graving av fullverdige prøvestikk, men snarere ved en systematisk gjennomgang av dreneringsgrøftene og haugene med masseutkast, samt regelmessig opprensking av, eller graving inn i, grøfteprofilene. To funnførende områder ble påvist på løsmasseflatene V i planområdet, med funn av slått flint, kvartsitt, kvarts og bergkrystall. Funnene lå ofte i sammenheng med skjørbrent stein og av og til sammen med små kullbiter i sanden. Et fragment av skifer med mulige slipemerker ble også funnet, ikke langt fra et par stykker pimpstein. Samtlige funn ble gjort i fin sand, fra 0,25-0,4 m under dagens markoverflate, med unntak av løsfunn fra utkastmassene langs grøftene. En av grøftene snitter et oppmurt ildsted, synlig i grøfteprofilen i overgangen mellom sand og overliggende torv. Ildstedet ble vurdert som gammelt, uten at det ble gjort funn av tilslått stein i profilen. Funnliste Funn nr.2: Slått bergkrystall (1 stk.). Funn nr.3: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.4: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.5: Slått flint (2 stk.), slått kvarts (2 stk.). Funn nr.6: Skiferfragment med slipemerker (1 stk.). Funn nr.7: Slått flint (3 stk.). Funn nr.8: Skjørbrent stein. Funn nr.9: [utgår]. Funn nr.10: Slått flint (1 stk.). Funn nr.11: Slått flint (1 stk.). Funn nr.12: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.13: [utgår]. Funn nr.14: Ildsted med skjørbrent stein. Funn nr.15: [utgår]. Funn nr.16: Slått flint (1 stk.). Funn nr.17: Slått flint (1 stk.).