Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lå to mindre gravrøyser, ca. 4-5m i tverrmål på Jakobhammeren nedenfor den dyrkede mark nedenfor husene. De ble av tyskerne rasert og omdannet til luftvernstillinger. (Opplyst av Peder Klauset 3.10 1965). Juli 2008 viste Hermod Klauset den ene gravhaugen som var blitt omdannet til kanonstilling under 2. verdenskrig. Haugen ligger omtrent midt på/litt øst på Jakophammaren. Haugen ruver opp over terrenget, og er synlig fra veien.
Det ble tatt 3 prøvestikk på selve terrassen, to av disse var funnførende. Det ble funnet avslag av flint og kvarts, samt kull og brent bein. Det ble også tatt et prøvestikk noe lengre mot øst og litt nedenfor den avgrensede flaten. Dette prøvestikket var negativt, men hadde samme type undergrunn som de to funnførende prøvestikkende.
1974: Feltet består av minst 12 rundrøyser, hvorav 10 sikre samt en langrøys. 7 røyser derav 2 usikre grupperer seg N i feltet, 2 sikre og en usikker ligger delvis innenfor et inngjerdet område, kan være en gammel revegård. Resten ligger på en tilnærmet N-S-orientert linje fra den N-lige grupperingen retning S, like Ø for og parallelt med steingjerde som markerer kanten av innmarka på Østli, 24/5 og 25/7. Langrøysen lengst S og rundrøysene er gjennomgående noe uklart markert, noe som vesentlig skyldes overtorving. Alle er nokså flate av form, kanskje med unntak av den S-ligste innenfor inngjerdingen som vel er svakt toppet. Byggematerialet er middels til stor rundkamp iblandet noe bruddstein, noe jordblandet, enkelte nokså sterkt. De to røysene innenfor inngjerdingen er noe utrotet ellers synes feltet urørt. Røysene N i feltet er gresstorvdekket, bevokst med enkelte einerbusker og løvtrær. De S-ligste røysene er dekket av tykt humuslag, lyng og mose, enkelte grantrær. De usikre røysene, hvorav 2 befinner seg N og S i feltet er vesentlig som de sikre, bare enda mer diffust markert og lavere, kanskje mer overtorvet. Langrøysen synes tilnærmet rektangulær og bygget av middels til stor rundkamp. Noe uklart markert, skyldes trolig tykt humuslag som dekker røysa. Urørt? Lyng og enkelte grantrær. Mål sikre rundhauger: D 6-10m, h 0,3-0,5m. Mål usikre rundhauger: D 4-5m, h 0,2-0,3m. Mål langhaug: L 10m, br 6m, h 0,6m.
2021: Gravfelt. Inkluderer 12 gravminner, deriblant 1 gravhaug, 9 røyser og 2 steinlegninger. Gravfeltet er uoversiktlig og strekker seg ca. 230 m fra N til S. Det er potensiale for flere gravminner i V-del hvor det er flatt terreng. Gravfeltet preges av sterkt skjemming av et høyt ulovlig satt opp gjerde. Denne deler gravfeltet i to, orientert N/S-retning. Denne skal etter planen fjernes. På nåværende tidspunkt er enkeltminne 2-4 inngjerdet, og her går det noen få sauer. Mellom enkeltminne 3 og 4 har det pågått noe graving i en traktorvei. Området ligger i skogsterreng, barskog. Avgrenset av bolig/parkering i SØ-del.
På grunnlag av de synlige strandlinjer og funnmaterialets art har Klauset oppdelt boplassen i Geitvik i tre forskjellige grupper (Geitvika 1, 2 og 3). Geitvika 1 og 2 ligger under Tapesgrensen mens Geitvika 3 ligger over dette nivå.
Boplassen i Korsvika ligger rett vest for Geitvika. Mellom vikene er et høydedrag begrenset av bergrygger på begge sider. Korsvika går jevnt ned mot sjøen i en bredde av ca 30m. Også her sees tapeslinjen godt. Boplassen ligger høyere enn strandlinjen, omtrent i samme høyde som Geitvika 3. Begge vikene har en ypperlig beliggenhet for en steinalder bosetning.