Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På toppen av bergknatt: Rundrøys? noe jordblandet. Nokså uklar markering, flat form. Utrast, stein ved foten av knatten, særlig i Ø. Sparsom gressvegetasjon. D ca 5m, h 0,3m.
Lok 36 er definert som eit funnområde av kategori A. Lokaliteten er ikkje tilfredsstillande avgrensa. I fire prøvestikk vart det totalt funne 22 artefaktar. Det er funne tidsdiagnostiske artefaktar som skiveøksfragment med tilhøyrande eggoppskjerpingsavslag og eit oddfragment med treffpunktskade.
Synlige deler av ruinen sannsynligvis fra klosterkirkens kor og sakristi. De består av 2 tydelige bygningsrester/fundamenter som såvidt er synlige over bakkenivå. Murene består i hovedsak av bruddstein og tegl satt i kalkmørtel. I murene inngår også en rødlig steinart, tilsvarende den i Rygge kirke. Koret har vært ca 7 x 8 m, og murene bevart i ca 1 m høyde og har en bredde på 1,4 m . Kirken har hatt hvelv og ribber i tegl, 4 forskjellige ribbeprofiler er registrert. En kjeller i hovedhuset kan muligens tilhøre klosterperioden.
Bautasten, ca 1,9 m høy bruddsten med tilnærmet trekantet tverrsnitt, Bredde ca 0,5 m og tykkelse ca 0,3 m, avsmalnende mot toppen. På flatsiden, som vender mot V, er det innhugget et kors. Over korset og senere innhugget, er årstallene 1190-1532. På steinens S-side et borehull som tyder på at den har vært brukt som portstolpe. Trolig flyttet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsmasseområdet ved helleren utpeker seg i helhet som et selvskrevent prognoseområde for en steinalderlokalitet. Til sammen 5 prøvestikk ble anlagt i området mellom gårdstunet i V og helleren i Ø. Prøvestikk nr. 1 og nr. 5 var funnførende med slått flint. Ut over dette ble det gjort løsfunn av 6 flintavslag langs masseuttaksprofiler og veigrøfter i forbindelse med driftsbygningen på eiendommen. I tillegg til at tilslått flint er avdekket, er kullholdige kulturhorisonter og ildpåvirket stein på flere steder blottlagt som følge av massseuttak, grunnarbeid knyttet til driftsbygning og anleggelse av vei SØ for driftsbygning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Løsmasseområdet ved helleren utpeker seg i helhet som et selvskrevent prognoseområde for en steinalderlokalitet. Til sammen 5 prøvestikk ble anlagt i området mellom gårdstunet i V og helleren i Ø. Prøvestikk nr. 1 og nr. 5 var funnførende med slått flint. Ut over dette ble det gjort løsfunn av 6 flintavslag langs masseuttaksprofiler og veigrøfter i forbindelse med driftsbygningen på eiendommen. Påvisningsundersøkelsen avdekket en steinalderlokalitet med funn av tilslått flint og kulturhorisont knyttet til et løsmasseområde Ø i planområdet, mellom gårdstunet på eiendommen og en større heller mot Ø. Funn fra gravde prøvestikk og løsfunn fra blottlagt undergrunnsmasse indikerer at løsmasseflata i helhet må oppfattes som et automatisk fredet kulturminne.
Funn ble gjort i to prøvestikk helt SSØ på flaten der terrenget begynner å drenere mot S. Funnførende lag ca. 5 cm. Lokaliteten er ikke skikkelig avgrenset, men er neppe over 10-20 m2.
Bosetningsområde beliggende i ¿flombeltet¿ på NV-siden av Andelva, rett sør for Steinodden. Funnområdet ligger ute i elva, ca 1-1,5 m under normal vannstand, og ble funnet ved ekstremt lavvann i April 2005. Boplassen ble funnet ved prøvestikking, og elvebunnen på stedet består av fin, lysgul sand. Funnområdet ligger i en liten vik, og strekker seg langs elvebredden, fra en odde i sør til utløpet av en bekk i nord. Mellom bekken og Steinodden ble det ikke gjort noen funn. Til sammen utgjør funnområdet en strekning på ca 50 m. Siden funnområdet ligger under normal vannstand var det ikke mulig å avgrende området mot øst. I alt ble det tatt 15 prøvestikk i tilknytning til bosetningsområdet, hvorav 3 positive. Til sammen ble det funnet 5 gjenstander av flint. Like ved R95711, på Steinodden skal det tidligere være funnet et flateretusjert redskap av flint. Redskapet oppbevares hos finner men funnstedet er avmerket som R70718 i askeladden. Flateretusjering kan knyttes til slutten av yngre steinalder og bronsealder. Det er nærliggende å tenke seg at boplassen på R95711 også kan knyttes til dette tidsrommet, uten at dette kan sies med sikkerhet. I ¿flombeltet¿ mellom de positive prøvestikkene ble det også påvist to mindre steinpakninger. Steinpakning 1 ligger mellom PS3 og PS2 og steinpakning 2 mellom PS2 og PS1. Steinpakning 1 måler ca 1x0,5 m og steinpakning 2 ca 0,4x0,4 m. Steinen i pakningen er fra 10 til 30 cm. Området rundt steinpakningene består av meget fin sand og det er lite stein ellers på stranda. Pakningene ligger imidlertid nært opp til normalvannstanden, og det er derfor umulig å fastslå om steinpakningene er av eldre eller nyere dato.