Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røysa ligger på samme måte som de foregående, dvs. i overgangen mellom flaten foran fjellfoten og den slake skråningen ned mot sjøen. Dette er ei "flott" langrøys, 20m SV - NØ, 9m bred. Høgden varierer mellom 1,5 - 1,2m (jevnt omkring 1,2m høg). Den er bygget av rullestein 20-40cm og er lyngkledd med noe einer, særlig langs røysfoten. Det er to tydelige utkastede kratere i røysa. Det lengst i SV består av en inngraving fra sørsiden som måler 4 x 3 m, 1,0m dypt (på det dypeste). I NØ har inngravingen også blitt foretatt fra sørsiden. Denne måler 1,8 x 2,5m (dybden ikke målt).
Det ble tilsammen tatt 22 prøvestikk. De mest sentrale prøvestikkene for lokaliteten ble tatt et godt stykke ned på flaten og inneholdt veldig tykke funnførende lag i forhold til prøvestikkene lenger opp mot løen. Selve funnområdene virker generelt lite omrotet, spesielt i de mest sentrale prøvestikkene, og lagdelingene virker godt bevart. De funnførende lagene gikk veldig dypt. Dette gjorde arbeidet mer tidkrevende, samt at det ble vanskelig å nå ned til bunnen av prøvestikkene.Enkelte av prøvestikkene ble derfor ikke undersøkt fullstendig i dybden. I et prøvestikk ble det funnet tykke lag med masse kull. Det ble også funnet brent bein ca. 90cm nede. Lagene gikk også veldig dypt. På ca 1m dybde i prøvestikket var det en stor stein som dekket nesten hele bunnen av stikket, men et lite område i sørvestlig hjørne, der steinen ikke dekket, dukket det frem veldig interessant seig, svart masse. Massen kan karakteriseres som typisk kulturlag. Den skiller seg kraftig fra de tidligere lagene i prøvestikket og også fra de funnførende lagene i de andre prøvestikkene, ved at denne er mer sort og seig. Prøvestikket ble utvidet mot vest, og det svarte laget viste seg å være veldig tykt, ca 40cm, med til dels store kullbiter. Det ble funnet starndrullet flint i den mørke massen. Laget inneholdt også en del stein som viste tendenser til skjørbrenthet. I et annet prøvestikk ble det funnet keramikk, flint og brent bein, spesielt konsentrert i mellom 70-90cm. I et tredje prøvestikk var det flere funnførende lag. Det ble funnet flint, breint bein og mye kull. Høyt oppe i stikket kan både lag 4 og lag 6 tolkes som mulige kulturlag. Lagstrukturen i prøvestikket er imidlertid veldig kompleks og det er flere lag som virker interessante. Mellom 80-86 cm er det en konsentrasjon av strandrullet rødgul grus som er spesielt tydelig sørvest i prøvestikket. Denne strandgrusen kan være spor etter tidligere strand når sjøen gikk høyere opp. Overflaten der prøvestikket er tatt ligger på ca 13m, omtrent samme høyde som tapestransgresjonen nådde på sitt høyeste ifølge strandlinjekurven for Misund. I et prøvestikk som ble tatt fire meter nedenfor løen, omtrent midt på langveggen, ca 16moh, ble det funnet to små flintavslag. I overgang til steril jord ble det funnet spor etter ard, noe som vanligvis indikerer tidlig jordbruk.
Ytre mål 9,5,indre 4,5m.Dybde 55cm. Nedgravd tuft med inngang mot vannet i øst. Ligger på en sandterrasse under dagens vannstand,trolig Svevollen-type. Enkelte spredte kullbiter i bunn av tufta.
Steinalderlokalitet på en øst- vest orientert fjellhylle. Lokaliteten ligger på en ca. 24- 28m.o.h og har en størrelse på ca 2330kvm. Lokaliteten defineres av 17 funnbærende prøvestikk, som inneholdt 127 funn. Funnmateralet består av for det meste avslag og biter i flint, men også 1-2 tangespisser og retusjerte flekker med bruksspor. Noen av funnene er også av materialet kvarts, kvartsitt og bergkrystall.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lyngkledt slette I skogen. en del store stein ligger omkring, åpen blandingsskg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær kullgrop, ca 4m i diam., med tydekig voll, i svakt hellende terreng. Vollen er tydeligst i nedkant.
Steinalderlokalitet påvist ved funn av flint i forbindelse med befaring juni 2006. Avgrensning/forundersøkelse juli 2006. Totalt 22 prøvestikk hvorav 7(8) var positive (funn av flint, kvarts og kvartsitt). Stratigrafi: 1.torv 2.grå sand 3. brungrå grusblandet sand 4. brun grus/stein. Trekullbiter i lag 2 og 3. Mulige voller (tufter) men skog vanskeliggjør verifisering. Total utbredelse 25 x 13 meter.Ingen forstyrrelser av senere aktivitet påvist.
Lokaliteten består av seks klare gravhauger, en mulig gravhaug og tre røyser, hvorav den ene kan være en gravrøys. Gravhaugene er til dels svært like i størrelse og utforming. De er dessuten godt tydelige i terrenget ettersom området i dag fungerer som beiteområde for hester og vegetasjonen med dette holdes nede.
Det er gjort vegetasjonspleie og satt opp informasjonsskilt i 2009.
Tilnærmet rund i formen og 50 cm i diameter. Strukturen inneholdt skjørbrent stein og finkornet svart trekullholdig masse. Det ble tatt ut dateringsprøve fra snittet. Nedskjæringen er noe grunn (1-5 cm), med avrunda sider og ujevn bunn.
Røysa er ca. 13 x 12m i tvm og 1m høy. Ujevn i kantene, noe "utflytende", dårlig markert. Overvokst med lauvtre og gressvegetasjon. Noen steiner synlig. I nordre del er det kastet inn en del rydningsstein. Det ligger også nyere steinsamling noe nedenfor i sør, trolig fra et mastefeste. Ifølge grunneieren skulle dette være en gravrøys. Dette hadde han fra sin far.