Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I prøvestikka kring sjakt 48 ligg funna i eit grushaldig moldlag (dyrkingslag) medan det i MT 37 (hovudkonsentrasjonen) og finst funnførande minerogene undergrunnsmassar. Dyrkingsaktivitet og den korte avstanden til driftsbygningen gir eit inntrykk av at lausmassane i området er sterkt omarbeida. Med unntak av MT 37 gir funna inntrykk av eit "konsentrasjonslaust" og redeponert materiale spreia utover ei større flate. I prøvestikka nedover daldraget i nordaust er det kun gjort funn i torv eller dyrkingslag, truleg er dei redeponerte frå ein situsjon omkring sjakt 48 og ført nedover skråninga anten av natur eller dyrkingsprosessar. Estimert lokalitetesutbreiing er sett til 120m2. Det er ikkej gjort tidsdiagnostiske reiskapsunn på lokaliteten, men materialet gir inntrykk av å vere tidlegmesolittisk. Avslag- og flekkematerialet syner at plattformteknikk med spiss avsplatningsvinkel er nytta. Bipolar teknikk er ikkje observert i det einsarta materialet. Ein endeskrapar, alga på ei bre TM-flekke er funne på lokaliteten. Funmmaterialet teiknar eit mykje meir potimistik bilete av lokaliteten enn dei straigrafiske forholda. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten er 9700 BP. Utifrå ei samla vurdering vert lokaliteten datert til tidlegmesolitikum.
Lok 41 er definert som eit funnområde av kategori A. Funnmaterialet frå lokaliteten består av 104 gjenstander, av desse er 103 flint, eit funn er av blå mylonitt. Brorparten av funna er gjort som overflatefunn i sjakta, i botn av dyrkingslaget på overgongen til undergrunnsmassar. Det er berre i eit prøvestikk at det er dokumentert funn ned i grusen under dyrkingsjord. Det er rundt dette prøvestikket at frekvensen av overflatefunn og er høgast i sjakta. Dette kan indikere ein reell funnkonsentrasjon. Mykje av materialet er flytta rundt av dyrkingsaktivitet. Diagnostiske reiskapsfunn frå tidligmesolitikum er påvist ved ei skiveøks og ein høgnipenspiss. medan funn avflekkebor, regelmessige flekker og konisk kjerne syner at lokaliteten og var nytta i mellommesolitikum. Mesteparten av funna er gjort i botn av av dyrkingslaget i overgangen til undergrunnsmassar. Det er berre i eit prøvestikk at det er dokumentert funn ned i grusen under dyrkingsjord, (GJ45). Det er rundt dette prøvestikket at funn frekvensen av overflatefunn er høgast i sjakta. Dette kan indikere ein reel funnkonsentrasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass i utmark på 44/3 Brevik. Boplassen ligger på nordsiden av en mindre nord/sydorientert bergkolle. Undervegetasjon av lyng og mose.Stedvis mye synlig grunnfjell.Boplassen dekker et område på ca 5,5 mål. Til sammen ble det tatt åtte positive prøvestikk på boplassflaten. Alt i alt ble det funnet 27 stykker flint. Jordsmånen på stedet varierer fra rødbrun sand/grus til brunsvart sandblandet humus med en del mindre stein. Noen steder med et svakt utvaskningslag. Høyden over havet er ca 25-35 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplassen dekker et område på ca 3 mål. Alt i alt ble det funnet 27 stykker flint.Ligger ca 80m NNV for boplass R95733.
"Lok" 44 er definert som eit funnområde av kategori A. Funnmaterialet kjem frå 3 prøvestikk med materiale som er funne i åkerjord. Desse stikka ligg på same høgda - omlag 12 meter over havet. Av totalt 8 artefaktar er 6 av flint. Det er også funne eit avslag av kvartsitt og eit av bergkrystall. Foruten avslag er det funne eit fragment av ei smalflekke, eit retusjert avslag, ein einegga spiss og ein bipolar kjerne. Det svært heterogene funnmaterialet syner at fleire tidsbolkar er representert i materialet. Funna er gjort i det skrinne dyrkingslaget nedafor ein bratt skråning, og representerar redeponeringar av uviss grad. Mykje av materialet er truleg og flytta på av dyrkingsaktivitet. I dei 3 andre prøvestikka er noko av materialet (7) funne i eit dyrkingslag under åkerjorda. Det eldste dyrkingslaget er meir grusblanda og inneheldt trekolbitar. Funnivået er omlag 7 meter over havet, og funna er spreidt mellom det yngste og eldste dyrkingslaget. Totalt er det gjort 7 funn, av desse er det 5 mikro- og vanlige avslag av flint. I tillegg er det funne ein flateretusjert spiss av SN eller tidlig BA type og ein malestein/knakkestein av strandrulla kvartsitt. Det vart tatt ut ein C14-prøve i laget kor den flateretusjerte spissen vart funne. Resultatet synte 2650+-85 BP (T-1594), dette syner at materialet og dateringa av det eldste dyrkingslaget heller ikkje samsvarar. Om det er spissen som er ute av funnkontekst, om dateringa ikkje representerer laget det er tatt ut i, eller det er ein kombinasjon av begge faktorar er eit ope spørsmål. Dateringa til yngste del av yngre bronsealder er interessant i høve til 14C resultata frå lok 4 på Haugen, og kan indikere ein ryddingsfase/avsviing i området.
På høyeste punkt på fjellet: Rundrøys, klart markert. En god del utgravd i midten. Enkelte stein her og ellers i røysa er synlig i dagen. For øvrig en del rester av steiner skjult av mose og tett lyng. D 8m, h 0,4m.
Lok 46 er definert som eit funnområde av kategori A. Funnmaterialet kjem frå prøvestikk i og rundt sjakt 45, samt overflatefunn i sjakt 45. Funnmaterialet frå lokaliteten består av 38 gjenstandar av flint, av desse er 8 vassrulla. Diagnostiske reiskapsfunn frå tidlegmesolitikum er påvist ved ein tangespiss og ei ryggflekke /flekke frå ein flekkekjerne med spiss avspaltingsvinkel. Brorparten av funna er gjort i det skrinne dyrkingslaget på overgongen til undergrunnsmassar. Mykje av materialet er truleg flytta på av dyrkingsaktivitet.
1965: Fjellets NØ-ende faller bratt av mot SØ og Ø, noe slakere mot ØNØ, slakest mot N og NV. Langs en hylle fra NØ-pynten i retning ØSØ-VNV går en lav, nedgrodd mur av bruddstein i ett lag. L 15m, br inntil 3m, h inntil 1m. Muren er antagelig noe utrast. Videre VNV-over er det ikke spor av mur til tross for at adkomsten her er lett. Lyngtorven er imidlertid temmelig tykk så stein kan ligge skjult under denne. Det indre borgområdet av denne forborgen er småkupert. I dragene er lett vegetasjon, men ikke egentlig fuktig. Forborgens mål: NØ-SV 100m, NV-SØ 50m. Langs forborgens SV-ende løper en ØSØ-VNV-gående ca 3m br, 2-4m dyp kløft, som på passpunktet er sperret av en dobbelt rekke med store blokker. Den ene rekke stenger kløftens VNV-ende, den andre ligger ca 4m ØSØ for denne enden. Mellom disse har trolig passasjen til hovedborgen gått, da man her lettest kan momme ned fra fjellet på forborgen. I kløftens ØSØ-del finnes mindre tverrgående sperringer, særlig ca 50m ØSØ for passpunktet, den neste og kraftigste i kløftens ØSØ-ende ca 80m ØSØ for passpunktet. Alle består av bruddstein, to er meget tydelige. Den i ØSØ-enden er usedvanlig kraftig og tydelig; men utrast. På kløftens S-side står imidlertid fremdeles en del av den oppbygde mur intakt her. L ca 10m, br 4m, ytre h ca 1m. 25m SSV for forborgen på en høyere kolle i samme åsdrag: Hovedborgen. Fjellet faller bratt av mot Ø, S og V, slakt mot NNØ-NV. Her finnes 2 murer. Nedre mur - mur 1 - begynner ved brattheng i S, går i retning N-S i en l av 24m. Her kan man tenke seg inngangen, da det er lettest å gå her; men ingen markert port finnes. Muren svinger så VNV-over i en l av 60m og ender ved et stup på fjellets V-ende. 25m VSV for punktet der muren svinger VNV-over finnes en ca 5m lang murarm, retning NV-SØ, som peker mot den høyereliggende hovedmuren. Mur 1 og murarmen er bygd av temmelig jevnstor, ikke særlig grov bruddstein. Nokså utrast p.g.a. den bratte skråning og nedgrodd, men likevel tydelig og lett å følge. Br inntil 2-3m, ytre h inntil 0,75m. 5-10m SV for og ovenfor mur 1: Øvre mur - (hovedmuren) - mur 2. Begynner ved et stup i SØ, går 30m i NV-retning, svinger så SSV-over i en l av 30m, der den slutter ved et stup på fjellets V-ende. Hovedmuren er meget kraftig, består av jevnstore, ikke særlig grove bruddstein. Noe utrast, lite overgrodd, meget tydelig. Flere steder i muren finnes skytestillinger for storfugljakt. Murens innside synes å være svakt skrådd. Br 3-6m, ytre h 2m. Det indre borgområdet: NØ-SV 100m, NV-SØ 50m. I NØ-enden av dette et fint platå. Her trigonometrisk punkt over rund knatt. Inntil dennes V-side to forsenkninger, hvor det er særlig frodig vegeatsjon, bl.a. en stor furu. SV for platået faller fjellet av i avsatser, hvor det er ganske frodig vegetasjon i dragene, men ikke egentlig fuktig. Nær foten av fjellet her ligger gården "Slottet". I følge Hans Strøms bok om Eiker ble det funnet en ringbrynje på Slottet på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble sendt til "raritetskabinettet" i København.
2023: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås, S og V for Bingselva. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er fra 1965-beskrivelsen delt inn i en forborg (N-del) og hovedborg (S-del). Hovedborgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og slak skråning i N-del. Den største muren (enk.5) avgrenser platåets N-del, mens en parallellmur (enk.2-3) ligger ligger like nedenfor ved en mindre klove. Hovedmuren har spor etter nyere tids aktivitet i form av mindre skytestillinger i muren. jf. 1965-beskrivelse. Det virker naturlig at kollen i N-del (forborgen) er en del av selve anlegget. Likevel, her er høyeste punkt 197 moh, mens hovedborgen ligger høyere og har hatt god utsikt. I "forborgen" finnes kun en mulig mur (enk.4) i NØ-del, men denne virker usikker som forsvarsmur grunnet beliggenhet, form og størrelse. Høyeste punkt er 210 moh. Laveste punkt er 170 moh i V og S-del, 180 moh i Ø-del. Det er utfordrende å avgrense i N-del. Mellom S og N kolle er det 190 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 27 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 124 meter.
Tre kullgroper beliggende tett sammen. Det ble søkt med metallsøker og gravd prøvestikk for om mulig å påvise slagg, men dette ble ikke funnet. Kullgropenes tette beliggenhet tilsier likevel at dette kan være et jernvinneanlegg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop som ligger på liten gresslette, 1m nordøst for sti og 10m vest for grusvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop med lav voll mot øst, klar nedskjæring. Stein i bunnen av gropa. Tilvokst av gress og noe dvergbjørk, einer like ved søndre nedskjæring. Mål: indre lengde: 1,2m. Indre bredde: 0,8m. Dybde: 0,25m.