Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Dyrhaug - gården (med tre sikre tun) ser ut til å ha et bosetningsmønster der eldre tun ligger høyere opp enn yngre. Dagens tun, som ligger lengst ned, skal ifølge historiske kilder ha blitt tatt i bruk omkring 1860. Det midterste tunet ble antatt tatt i bruk da gården ble delt i 1657, og her er det opplysninger om en stor brann i 1721. Dette ble antatt bygd opp igjen. Øverst ligger det eldste sikre tun som altså var bebodd inntil 1657 (mulig lenger). Det eldste tunet består av stue, løe og smie der smia skal være murene som ligger øverst i dette tunet. Ifølge bestefaren til Jan Rune Dyrhaug, skulle det altså være et enda eldre tun lenger opp. (Antatt der hvor det ble tatt to prøvestikk (lokalitet øvre). Det ble gravd to prøvestikk i lokalitet øvre. I begge prøvestikka ble det gjort funn av trekull. Øvre stikk: ble tatt innenfor det som antatt var fundament til liten bygning (hus?). Her ble det funnet trekull i jordmassen. Trekull stammet fra nivå på omkring 25cm dybde. Total dybde på prøvestikket var omkring 30cm. Nedre stikk: Ble gravd i hjørnet av det som antatt var større bygning enn den som antatt var knyttet til øvre stikk. Trekull ble plukket fra profil på omkring 30cm dybde og bestod delvis av noe større biter enn i øvre stikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug, 1 stk
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund gravhaug med diameter 5,0 meter, høyde ca 1,5 m. I opprinnelig registrering ved Kåre Ringstad i 1994 opplyses om et lite krater i haugen. Dette ble ikke påvist ved registeringen.
Lokaliteten består av en mulig rest av hulvei som følger nordsiden av tursti som går langs vestsiden av hogstfelt med høyspentlinje. Hulveien følger østsiden av tursti ca 20 m før den krysser turstien og fortsetter ca. 30 m på vestsiden av samme vei. Etter ca 50 meter i retning sørøst-nordvest blir veifaret svært utydelig. I nordvest forsvinner hulveien på grunn av masseuttak. Hulveien er ca. 1 m bred og ca. 0,5 m dyp.
Det er gjort vegetasjonspleie og satt opp informasjonsskilt i 2009.
Lang haug markert med fotgrøft, trolig steinblandet. Urørt? Haugen ligger i kanten av et jorde og ved foten av bratt høydedrag hvor det finnes et gravfelt. Den er altså bemerkelsesverdig lavt plassert. Sterkt overgrodd med bregner. L 4-5m, br 2m, h 0,75m.
Ikke gjenfunnet i 2014. Åkeren kan ha blitt utvidet litt. Eier sier det er litt mer stein i åkeren i dette området.
Lokalitet med to kullgroper, som trolig hører til et jernframstillingsanlegg. Slagghaugen er ikke funnet, men på kanten av den største kullgropa lå det flere store biter med slagg. Fordi området ikke er i direkte konflikt med planlagt tiltak ble det ikke lett mer etter slagghaugen.