Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
En skinnebane som strekker seg over et større område. Den forsvinner enkelte steder og dukker oppigjen her og der
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Banen er synlig som en opptill 60 cm høy forsenkning, ca. 1 meter bred. Noe mindre synlig øst for vei (vei mot Colesbay), men blir tydligere mot fjellknausen. Ca. 50 meter før fjellknausen deler banen seg i to, der sørlige banedel fortsetter som en forsenkning slik at banen ligger plant med voller på begge sider. I denne forsenkningen sees enkelte jernbanesviller av tre. Opp mot fjellknausen forsvinner banen (antar at den er dekt av ras fra fjellet). Den kommer fram igjen litt øst for nedrasning. Da er den synlig som jernbane skinner liggende på marka i en bue. Buen fortsetter mot sør slik at de to sporene løper sammen til et spor. Dvs. dette er en lup som en har kunnet snu på. I Enkelte deler av banen sees både langsliggende tømmerstokker, sviller og skinner. Sansynligvis finnes en gruveinngang i fjellveggen, men denne er i så tilfelle skjult under nedrasning fra fjellet ovenfor.
Lokaliteten er avgrenset av eksponert berg mot SØ, V og NV. Mot NØ er lokaliteten avgrenset av tykke torvdannelser og myr videre ned daldraget. Mot N ligger restene etter en låve/hustuft. Utsikt mot sjø mot NØ og øya Solskjel over fjorden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den er avgrenset av en lav gressvold i V -NV og tykke torvlag og myr i N-NØ. I Ø-SØ er den avgrenset av et høydedrag med eksponert fjell. Usikt mot sjø mot NØ og øya Solskjel over fjorden. Det var svært tykke torvlag og problematisk og tidkrevende å nå ned i de minrogene lagene som befant seg på ned til 1m under torven. I tillegg var det stort vannsig i prøestikkene som førte til at det var umulig å dokumentere profilene i prøvestikkene på en tilfredsstillende måte. På tross av dette ble det gjort funn i alle de 4 prøvestikkene som ble gravd. På grunn av de tykke torvlagene var det ikke mulig å avgrense lokaliteten videre nedover i dalsøkket mot NØ. Det er imidlertid all grunn til å anta at lokaliteten strekker seg videre ut på myra i denne retningen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ved siden av flint-, kvarts- og skiferavslag ble det påvist et forvitret fragment av en skiferspiss. Det dreier seg om et basisfragment med tange og rombisk tverrsnitt, en spisstype som er vanlig å datere til midten av yngre steinalder. Forøvrig er skiferavslagene som ble funnet i prøvestikk av samme grå skifertype som pilespissen er laget av. Dette kan indikere en lokal tilvirkning av pilespissen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Avgrenset mot berghøydedrag mot nord, skrint område med berg i dagen mot vest, helling med myr og en bekk mot sør og gresshelling mot lok 7 i øst. Alle funn ble påvist fra 5 til 20cm under overflaten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Plassering i forhold til strandlinjekurve og et smalflekkefragment indikerer (sein) mesolittisk datering av lokaliteten.
I prøvestikk ble det funnet en skiveøks like under torven. Ettersom det kun ble påvist totalt 6 funn i prøvestikkene og alle er funnet i dyrkingslaget like under torvoverflaten, vurderes funnkonteksten til å være delvis omrotet. Trolig har funnene blitt beveget sekundært i forbindelse med dyretråkk, pløying og dyrking av innmarken. De to funnførende prøvestikkene representerer således ikke sentralområder på lokaliteten. Det lykkes ikke å påvise sentralområdet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er naturlig avgrenset av vedskjul og sti mot sør, grusvei mot øst, eksponert berg mot nord og myr med tykke torvlag nedover mot sjøen mot øst. På grunn av tykke torvlag og stort vannsig i prøvestikket var det vanskelig å dokumentere profilen i prøvestikkene på en tilfredsstillende måte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På bakgrunn av en regulær mikroflekke kan loklaiteten dateres til slutten av eldre steinalder.
Den er avgrenset av berg i dagen mot sør, berghøydedrag mot nord, lok 4 på toppen av hellingen mot vest og et skrint område med berg i dagen og myrlendt mot sjøen mot nordøst. Utsikt mot sjø mot NØ og øya Solskjel over fjorden.