Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteteten består av minst 12 strukturer derav 2 kokegroper, 1 ildsted, 1 grøft(?) og flere mulige stolpehull. Stolpehullene oppviser ingen tydelige huskonstruksjoner, og enkelte av stolpehullene er meget usikre. Enten er de sterkt skadet av seinere tids aktivitet i området, eller så dreier det seg om steinopptrekk med rester av gammel dyrkningsjord ("gammelåker") i fyllmassen. Det ble avdekket større konsentrasjoner av stein av tildels stor størrelse tett opptil feltet der de fleste strukturene ble funnet. Tett inntil steinkonsentrasjonen lå det også en udefinert nedgravning (250 cm N-S, 100-150 cm Ø-V) med mørk trekullholdig masse. Feltet ligger umiddelbart SV av funnstedet av en slipt trinnøks, se lokalitet 58931.
Liten steinalderlokalitet beliggende i ei smal Ø-V-gående vik med løsmasser, hvor terrenget faller mot V. Berg i N og S. 2 positive prøvestikk, 1 flintavslag og 1 del av kvartsittflekke. Gravet i alt 5 prøvestikk i en lita forhistorisk vik.
V for toppen, nesten på samme høydenivå, lagt direkte på berget: Rundrøys - vesentlig bygd av stor rundkamp og bruddstein, med noe mindre bruddstein. Bra markert bortsett fra SV-siden hvor røysa går i ett med bergskråningen. Svært tydelig i terrenget. Brattsidet form. Midtpartiet utgravd til bunnen, d 5m, dybde 1,4m. Her ligger 2 store jordfaste steiner og noen middels bruddstein spredt omkring. Sidene i forsenkningen lite tilgrodd. Fra grop mot N går en igjengrodd sjakt, l 4m, br 1m. Tett mose og lyngbevokst med noe blandingsskog i sidekanten. D 13m, h fra N 2m.
Kullgrop beliggende i utmark på kanten av jordene ved Brensmork, ca 75 m øst for E6. Gropa ligger i et område akkurat mellom inn og utmark. Området er åpent og kan virke noe ryddet. Vegetasjonen på stedet består av blandingsskog, undervegerasjonen av gress og lyng. Fin silt i undergrunnen. Gropa er tydelig markert i terrenget og består av en lav, vid sirkulær voll; yttre diameter ca 8 m. Selve gropa er imidlertid rektangulær 3x2 m, og dybden er ca 0,6 m. Det ble påvist tildels mye kull i bunnen av gropa. Kull fra gropa er C-14 datert til 980-1030 e. Kr.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys anlagt på berg med god utsikt inn Fillfjorden, mot Ansnes og utover mot ytterleia.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Noe utrast røys på topp av liten knaus. Bevokst med lyng/mose/fugletue.
Feltet består av minst 12 dyregraver. Vei til Hølmyra går gjennomdets SV-lige del. Alle har rund eller oval form og er brattsidete. Gropene i Ø har klar markering. De fleste gropene V for veien er uklart markert og mindre tydelige i terrenget grunnet større fuktighet i bakken. Samtlige har voller med br 1-1,5m, h 0,3-0,75m. Enkelte er en del sammenrast, de fleste gjenfylt med søppel og kvist. Avstand mellom dem 20-80m. Bevoksning; lyng, mose og furutrær, i V noe løvkratt. Indre mål: D 3-5m, dybde 0,75-1,75m. Ved bruk av jordbor ble det funnet litt kull i gropene. Årsaken kan være en skogbrann som skal ha herjet i området mange år tilbake. Feltet strekker seg over følgende eiendommer, regnet fra VSV: 204/5, 207/4, 207/31, 205/21. Påvist av fjelloppsynsmann Finn Hellebergshaugen, 2643 Skåbu.
Haug 1 ligg i A kant av porten, avskoren mot V av vegen til baroniet, mot S av gjerdet omkring baronihagen. Den er i dag 8-9 m i tvm. og 1 m høg. Opphavleg må han ha vore ca. 12 m i tvm. Haugen er avflata på toppen og i austre del. Haug 2: Ligg 6 m SA for haug 1. Ein tredjedel av haugen er fjerna i S ved hagegjerdet, som står eit stykke inn i haugen. Det er og fjerne ain del stein i SA halvdel, men haugen er elles godt bevart. Den har noko som kan vere fotkjede. Haugen er ca. 15 m i tvm. og ca. 1,5 m høg. Den gamle smia står 2 m mot V. Haug 3: Ligg 7 m ØNØ for haug 2, og like ved det austre hjørnet til smia. Hagegang går langs austre side av haugen. Den er avflata og ujamn av form. Den er ca. 10 m i tvm. og 0,75 m høg. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Tilstanden til dei registrerte haugane er god. På det same området, mellom steinmuren, vegen til baroniet og hagegangen, ligg det fleire mindre haugar i tillegg til ein lang, markert voll. Desse strukturane må truleg sjåast i samanhang med haugane.
Grop beliggende i utmark ca 15 m øst for steingjerdet som skiller innmark fra utmark på østsiden av Nystus. Gropa ligger i relativt tett barskog. Innimellom bartrærne står det imidlertid flere store eiketrær, noe som indikerer at området har vært mer åpent tidligere. Undervegetasjonen består av lyng og mose. Undergrunnen av finn sand. Gropa, som er sirkulær er utydelig markert og uten noen form for voll. Yttre diameter er ca 2 m og dybden er ca 0,4 m. For å avgjøre gropas beskaffenhet ble det satt et lite prøvestikk i bunnen av gropa. Prøvestikket påviste en tydelig kullinse i bunnen av gropa Hvilken funksjon gropa har hat er det vanskelig å si noe sikkert om, men det er muligens snakk om et nedgravd ildsted, jfr. kullinsen i bunn av gropa. Kull fra gropa er C14-datert til 1470-1660 e. Kr
Kullgrop beliggende i relativt bratt nordøstvendt terreng ned mot E6; 35 m VSV for Eidsvolltunnelens nordre ende og ca 340 m nordøst for låven på Ås nordgarn. Kullgropa ligger i forholdsvis tett barskog, med en undervegetasjon av gress og mose. Undergrunnen består av stein og sand. Gropas yttre form er tilnærmet sirkulær, ca 5 m i diameter, men med voll kun mot nord og øst. Selve nedgravningen er rektangulær og måler 1,5x2,0 m. Gropa har en dybde på ca 0,4 m. Det ble påvist et markert kullskikt i bunnen av gropa.