Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Relativ grunn kullgrop med utydelig voll. I SØ tangeres vollen av NØ-SV-gående traktorvei. Bunnformen er vanskelig erkjennbar på grunn av sammensiging. Ytre diameter 6,1 m, indre diameter 5,4 m og dybde 0,7 m.
Kontrollregistrert 2021:
To gravrøyser på Store Svartøyas nordre nes, ut mot sundet mellom Store Svartøya og Lille Svartøya. Røysene ligger på kanten av stupet over vannet. Røys 2 ligger lengst nord på øya, mens røys 1 ligger 20 m lenger sør, på østre side av øya. Røysene ligger i åpen barskog med fin mosegrunn.
Beskrivelse 1968:
1. Rundrøys, klart markert, består av store bruddstein. I midten er det et krater, 5,5x3,5m, orientert Ø-V, dybde ca 0,8m. På dettes Ø-side er det en helle som måler 1x0,5x0,1m. Den har trolig tilhørt et gravkammer. I midten et grantre. Røysa er omkranset av gran og furu. Litt mosegrodd. D ca 9m, h 1-1,5m.
Ca 20m rett S for 1: 2. Klart markert rundrøys. Flere steder er det mindre groper. Mosegrodd. I midten er det noen furutrær. D ca 10m, h ca 1m.
Lokalitet 1 dekkjer mestedelen av ein markert hylle i terrenget mot N. Det er ingen intakt stratigrafi som viser kulturlag, men inne i bakkekanten mot A er det observert meir trekolhaldig jord i botn av prøvestikka. Den seinare jordbruksaktiviteten på staden har likevel forstyrra funntilhøva. Seinare beiting og trakk i området har og vore med på å flytta ein del av funna.
Lokaliteteten er ein funnstad for avslagsmateriale ¿ funnstaden ligg lenger opp i draget og høver meir med Fett sine skildringar av funna. Det er likevel grunn til å tru at øksene ikkje kjem her i frå, då det vart tatt ei rekkje prøvestikk på flata innforbi funnområdet.
Fangstgropanlegg med 42 groper. Inneholder fangstgroper både for rein og elg, både jordgroper og steinmurte. Partier med ulik forfallsgrad(flere bruksfaser synlig). Fangstgroprekkas totallengde er ca. 6 km.
Lita flate i fangstgroptraseen langs Kverninga(Lokalitet 95902)med flere ulike kulturminner. 1: Jernfremstillinganlegg. 2: Spesiell tuft. 3: Tjærebrenningsanlegg. 4: Fangstgrop(95902-4). Det er også observert en tydelig markert "veiskjæring" i en bred og gammel gjengrodd sti som fører ned fra tufta(retn. N) mot Kverninga.
To jernfremstillingsanlegg innenfor et område på 40 x 20m i hogstfelt. Anlegg 1 (95905 -1, -2, -3, og -5): Slagg med rennespor utover skråning, utstrekning 20 x 10m (N-S). like nord for slaggutkastet, malm på gresslette, utstrekning 7 x 20m (Ø-V). 25 0g 40 m øst, to kullgoper som er tildekket av hogstavfall. Anlegg 2: Mellom slaggutkast på anlegg 1 og kullgroper et større felt med slagg med vedavtrykk (95905-4). Utstrekning 10 x 20 m (N-S. Dette er trolig et eldre anlegg. Det går en sti over feltet.