Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Frå Aksdal, 2004: Her er funne ei vespestadøks av sandstein, to store flintavslag og ei kjerne truleg av mylonitt. Flaten er oppdyrka og deler av lokaliteten er nok forstyrra. Jordlaget er likevel så djupt at deler av buplassen er inntakt. Me bør også her få avgrensa lokaliteten i flaten og sikra eventuelle data om denne type kulturminne.
Lok. 1 er ein heller, 5 x 3 m, NV-SA. På framsida er det ein låg steinmur/voll langs dråpefallet. Her vart funne glass og bein. Lok. 2 er ein hole. Framfor hola er det murt opp ein voll, som i dag delvis er dekt av gras og mose. Hola er omlag 4,5 m djup frå inngang til botn (A-V). Taket er særs lågt, og det er ikkje råd å stå oppreist her. Det vart funne ein beinbit djupt nede i eit prøvestikk. Lok. 3 er ein liten heller, 6 x 6 m, N-S. I eit av prøvestikka vart det påvist ei nedgraving. Dette var fullt av trekol og koks. Her vart det funne slagg, mogleg pilspiss av jern, keramikk og glas.
Rett rapportreferanse er: Rapport 25-2002
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av et ildsted. Gravd flere sjakter rundt uten å påvise flere strukturer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Et ildsted som målte 80 x 65 cm. Dybden var kun tre cm og strukturen ble tolket som bunnen av et ildsted.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten bestod av kun en kokegrop. Sjakten ble utvidet, men ingen flere strukturer ble påvist.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop som målte ca 55 x 45 cm i diameter og var 15 cm dyp. Endel skjørbrent stein. Ingen funn i strukturen.
Røys I er ca. 10 x 8 m (N-S / Ø-V) i tverrmål. Høyden varierer, men den er opptil 1,5 m høy på det høyeste. Den er fri for jord og består av dels kantete, dels avrundete, mosegrodde steiner av varierende størrelse. Ei stor eik har stått midt i røysa, der bare stubben er igjen i dag. Flere av steinene virker som om de er lagt på i nyere tid. Røys II ligger 12-13 m N for røys I. Mye stein er kastet utover slik at dens størrelse og form er vanskelig å bestemme, men den må antas å ha vært noe mindre enn røys I. Steinene i røysa har samme karakter som i røys I. Det er en ca. 5 x 2,5 m stor utkasting i midten av røys I, i området rundt eikestubben. Røys II er nesten helt utkastet.
Lokaliteten består av 17 kokegroper, 13 stolpehull, 13 nedgravninger, 1 kullflekk, et område med flere kokegroper som ligger veldig tett og et mulig ildsted. På lokaliteten ble det registrert en stolperekke, som høyst sannsylig inngår i en huskonstruksjon. Det ble sendt inn kullprøve fra et mulig ildsted innenfor stolperekken, og denne viste at huset er fra folkevandringstid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdstun med 4 gamle hus og en nyere låve. Våningshuset er tømra opp etter jordskifte rundt 1893 med noe gjenbruk av gamle materialer, snekkerbod i reisverk fra 1893, middelalderstabbur fra 1528 og stabbur med sjeltersval trolig fra 1700-tallet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur i en etasje. Stabburet har bare ett rom og det er ikke sval eller overbygning foran inngangsdøra i vestgavlen. Stabburet står på trestabber med skiferheller på toppen for å bekytte stabburet mot mus. Lafteverket har såkalt Misværlaft, en hoggemåte som vi så langt bare kjenner fra Salten i årene fram mot 1650. Stabburet på Engesbakk er årringsdatert til 1528. Det er reparert ca. 2006 og har nevertekt torvtak
Fangstgropanlegg med 21 groper, hovedsaklig for reinsdyrfangst. Både vanlige jordgroper og i steinsatt versjon. Noe ulik forfallsgrad. Fangstanleggets lengde er drøyt 1.5 km langs en Ø - V akse, som har sperret viltets trekkvei i N-S retning. Både setervoll(Åkeråsetra) og veianlegg til Mefurua er anlagt omtrent midtveis i fangstgroptraseen(mellom grop 12 og 13). Det er sannsynlig at det opprinnelig kan ha vært flere groper i dette området.
Fk. 1/3 (Ross 6a): Røys, ligg delvis under det gamle bøgjerdet. Ho er svært overgrodd, men kan sjåast som ei svak forhøgning i terrenget, der stein stikk opp av bakken. Av den nordlege delen av røysa er vel 3 m synleg. Ho har truleg vore oppimot 7 m i tverrmål. Det er tatt ein del stein til steingjerdet som skjer tvert over røysa. Røysa ligg mykje nedgrodd inne i ei klyngje med lauvtre. Fk. 1/4 (Ross 6b): Lita røys tett N for fk 1/3. Røysa er svært overgrodd og berre eit fåtal stein stikk opp gjennom undervegetasjonen. Avgrensing med sonderingsbor viser ei utstrekning på 3 - 4 m i tverrmål. Røysa er svært låg. Fk. 1/5 (Ross 6c): Røys, skal ligga 1 m A-NA for fk 1/3, men her er i dag ikkje råd å finna at røysa. Truleg er den fjerna i samband med bygging av steingjerdet i gamal tid, men det bør undersøkast om røysa ikkje ligg att som ein rest under bakken. Fk. 1/6 (Ross 6d): Røys, skal ligga NA for røys fk. 1/3, men er i dag ikkje synleg og ho er truleg bortrydda. Fk. 1/7 (Ross 6e): Røys, overgrodd med orrekratt og er i dag svært lite synleg. Plasseringa er vel 10 m frå bøgarden. Fett skildrar den som den klaraste røysa. Ho er vel 9 m i tverrmål og elles låg og flat. I dag er berre nokre få steinar synlege. Fk. 1/8 (Ross 6f): Røys, er i dag ikkje råd å påvisa. Den er enten øydelagt av veganlegget opp til Furuhaug, eller så er den så overgrodd at ein ikkje kan påvisa den. Fk. 1/9 (Ross 6g): Røys, skal ligga NV for vegen opp til Furuhaug. Her fortset flaten bortover mot skuleområdet. I dag står det store furutre og steinar i undergrunnen pressa opp av røtene. Det er difor vanskeleg å fastslå ei eksakt plassering av røysa. Fk. 1/10-13 (Ross 6h - l): Røysane låg i området der det i dag står skule. Det er ikkje råd å finna nokre spor, og 6k låg truleg der skulebygninga står i dag.