Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid 10 (1990) På kant av morenerygg, i svakt nordlig helling. Granskog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: Ytre dm: 6 x8m. Indre dm: 4 x 2,4m. Dybde: 0,8m. Vollen tydeligst i NNV og SSØ. Sparsomt med kull.
Smalt sund mellom Kapelløya og Helgøya i Ny-Hellesund. Midt i sundet undervannsskjæret Gygra, og i fjellsiden på Kapelløya et "ansikt" (naturformasjon) og kongemonogrammer. Olavsundet i Ny-Hellesund er i senmiddelalderske Olavslegender og i yngre tradisjonsoppskrifter knyttet til sagnet om Olavs kappseilas (til Trondheim/København) med broren Harald. Olavsundet er omtalt i senmiddelalderske Olavslegender, eldst av dem er Ribelegenden fra 1460. Jfr. også sporene etter Olavskapellet og Olavskilden på Kapelløya, samt Hellevardene på Helgøya. I Olavslegenden fra Ribe heter det: "Da de hadde seilt en stund, så han et stort land tegne seg. Styrmannen var redd dette var farlig. Olav befalte da styrmannen at han styrte skipet rett mot dette landet og øy og ikke være redd for noe. Styrmannen sa, at hvis jeg gjør dette, kommer vi alle til å omkomme og jeg blir skyldig. Olav sa, bare gjør som jeg sier. Han lød kongens påbud og styrte rett mot landet. Og plutselig delte landet seg og det var åpent vann og som kalles av alle helt ned til vår tid "Det Hyllets Sundt". Åpnet vann etterlot de bak seg." I en plattysk versjon av legenden, utgitt i 1492, heter det: "Ved det store berg som kaldtes "Sundets" som ligger mellom Norge og Danmark¿. "Han gjorde sin bønn til Gud og berget delte seg". "Olav ville seile til Trondheim. Han ba styrmannen seile over fjellet. Han sender bud til velgerne for å få vite om de vil ha ham eller hans bror til konge. Nordmennene svarer at de vil ha den til konge som kommer først frem. Broren utstyrer seg med nye, flotte skip. Olav seiler bare med et lite skip. Fjellene skiller seg og Olav seiler rett frem og kommer frem en måned tidligere." Om kampen med trollene i denne sammenheng, heter det i en oppskrift fra Søgne: "Du Olav med ditt røde skjegg du river ned vår kjellervegg! Til straff derfor du vite må Ditt ansikt skal i fjellet stå!" Hvortil Olav svarte: "Ditt utskudd! Bli til stein!" Trollkjerringa ble til stein og kjennes i dag som undervannskjæret Gygra, som hindret Olavs fiender å følge ham, og som fremdeles er et hinder for båttrafikken gjennom sundet.
Det tidligere ID 114814 er strøket fordi det viste seg å være det samme som det herværende ID 96015.
S-vendt vik i sjø. Til denne lokaliteten er knyttet tradisjonen om Kråka fra Spangereid/dronning Åslaug - datter av Sigurd Fåvnesbane og senere gift med Ragnar Lodbrok. Torfæus skriver i sin Series dynastarum et regum Daniæ fra 1702: "At Ragnar Lodbroks saga roter der hvor det handler om hans sønner, og blander to Lodbroker, har jeg nylig påpekt, og vil nedenfor gjøre det åpenbart. For øvrig vinner denne historien stor troverdighet, ved at den samme overleveringen som er opptegnet i islendingenes skrifter og kun der har ligget skjult i så mange århundrer, også i dag lever stort sett uforandret på neset Spangereid i Norge. For innbyggerne i dette området forteller samstemmig ¿ og hevder at de har hørt av sine forfedre ¿ at en gylden lutt ble funnet hos dem i en liten vik og havbukt. I hulrommet på lutten skjulte det seg en liten pike, som, så snart hun ble litt eldre, gjetet sauer samme sted. Til slutt giftet hun seg med en dansk konge. De sier at hun het Otloug (eller Aatloug). En kvinne ved det navn levde nylig på de trakter, og fortalte at hennes navn stammet fra denne dronningen, og hevdet at det hadde vært bevart i hennes slekt fra den tid. Man kan ennå i samme område se en liten haug, som innbyggerne kaller Otloug- eller Aatloug-hojen, som vil si Otlougs haug, og de hevder at hun derfra holdt øye med flokken hun skulle passe på. Og den viken hvor de sier at en gylden lutt ble funnet, kalles også nå Gullviken, dvs. den gyldne viken. Dette fikk jeg selv en gang greie på da jeg holdt embedet som kurator, eller kammerarius [stiftsamtskriver] for de kongelige inntektene i Stavanger stift. Den særdeles pålitelige Nicolaus Toldorphius [Niels Toldorph], kongelig kvestor [fogd] i Lister og Mandal, som omhyggelig undersøkte hver enkelt ting på nytt for min skyld, underrrettet meg om noe av dette, og bekreftet det som jeg allerede hadde observert."
Beskrivelse fra lokalitet:
Jordblandet gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jordblanda røys, bestående av rundkamp. Delvis utsjaktet i s. Opprinnelig sirkulær. Diam.: 9m n-s, 12m ø-v. 1-1,5m høy. Tuft av mulig sommerfjøs fem m mot nord.
Jordblanda gravrøys (rundkamp). Diameter: 13m ø-v, 15m n-s. Ca. 1-1,5m høy. Plyndringssjakt fra syd inn til midten av røysa, ca 3,5m i diameter. Ligger på en brink over den gamle ferdselsvegen i vest.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jordblandet gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jordblandet sirkulær gravrøys 11m i diameter, ca 1,5m høy. Furubevokst. Plyndringsgrop ca 2m i diameter, ca 0,5m dyp. Gammel ferdselsvei (til Nordstøkleiva) stryker haugfoten i øst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug med tydelig fotgrøft. Ligger ca 2m syd for 96022 og kant i kant med 96024 i vest. Diameter: 9m ø-v og 8,5m n-s, ca 0,8m høy.