Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
I Skråninga over Finneset i øst.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester av opparbeidet vei i skråning nedenfor dagens vei, Løper slakt ned mot Finneset fra sør mot nord. Veien avtegner seg som en ryddet plan flate med stor stein langs sidene. Mange av disse er kastet ut fra veibanen. Ellers bevokst med mose, veg skiller seg ikke fra øvrig landskap. Synlig veistrekning løper relativt rett, ingen synlig hjulspor/forsenkninger. Bredde 160-200cm Lengde 30 m. Ikke mulig å observere forsettelse på veien nedenfor eller ovenfor.
Beskrivelse fra lokalitet:
Linje for kulltransport og persontransport fra gruve på Heerodden til kulllgeret i Barentsburg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Beskrivelsen starter i Nord ved gruva og går sørover inn til Barentsburg. Det vil bli opgitt gps possisjoner alle disse er i ED 50 Stor steintipp, gruve er begravd under denne. Synlig vegg av stein med stælbjelker i SØ del av tipp ca 30 m nedenfor (V) for vei til Heerodden/Barentsburg GPS 0481465, 8668724 +/-4,6m. Fra dette punkt går banen sørover, men ikke synlig før veiskjæring, gps 0481496, 8668724+/-5,8. Her er sementert steinfundament for bane, lengde 4,7m bredde 3,7m, Høyde 1,4m, skinner stikker ut fra fundamentet på N side.. Mot S fortsetter banen som tverrliggende tømmer, 2 stk er synlig med avstand 2,7m med plank oppå¨. Denne dek er nå dekket av utfylling til veien, men er synlig i vestre kant. Banen forsvinner deretter under veien. Deretter ikke synlig før ca 100m lenger sør, som svak forhøyning i terrenger, bevokst med gress. Her har banen vært brukt som vei/kjørespor på topp seg i rett linje mot SØ. gps 0481556, 8668424 +/-4,6 50 m lenger S framstår banen som forsenkning med hauger av jord/tre/torv på vestside. Forsenkning ca 3 m bred med en rad påler i midten(brente). kjørespor på hver side av disse. Gps 0481577, 8668346 +/-6,1m Mot S sterkt sterkt forstyrret, synlig som rad med ansamlinger av stein, tre, i rett linje mot fjellfor ovenfor matreillager Ø for tipp gps 0481580, 8668288+/-5,1 Fra Gps pos. 0481592, 8668244+/-5,1 er banen synlig som sviller lagt på forhøyning av jord/grus. Svillelengde 12o cm, bredde 20 cm. Svilleavstand 75 cm. På topp av sviller jernbeslag, fundament for skinner. Bredde grusfundament ca 4m. Krysset bekk, hver side av bekken er holdt på plass med rett stående tømmer. Her er synlig to kraftige parallelle stokker under sviller og grus. Slutt sviller 0481594, 8668212+/-8,6m. Fortsetter som forhøyning av grus med enkelte stående tømmer og fragmenter av sviller, særlig på Ø side av banen. "Dreneringsrør" i form av U formet plank lagt på tvers av banen enkelte steder. Banen borthøvlet ved 0487606, 8668162 +/-4,8m fortsetter deretter noe mer utydelig, Jernkabel og wire innleder parti der sviller igjen er bevart. GPS 0481614, 8668094 +/-4,7m. Også større "dreneringsrør" i form av kasse bygget av tømmer på tvers av banen. Enkelte steder er en synlig planke fastspikret på sviller langs banenes lengderetning ("Vedlikeholds bane") for at planken skal ligge plant på sviller er det hugget en forsenkning i sviller som passer planken. Ved Gps 0481620, 8668042 +/-4,8m, løper en vi fra NØ over og oppå banen mot Sør. Banen er således dekket og for stor del ødelagt av veien. Opprinnelig banetrase likevel synlig som terasse langs fjellfor, samt jenkabler langs veiens V side og enkelte svillefragmenter og noen skinner på V side av vei. Fra 0481735, 8667120 +/-5,7 svinger vei ned mot Vest, mens banene fortsetter i relativt rett fram i retning jordbruksanlegg i BB, og går vest for steintipp. Synlig som terasse, mye forstyrret av moderne jern avfall og lignenede da banene nå løper rett øst for "lagringslokalitet" for Trusten og delvis er brukt som kjørevei. Etterhvert tydligere som forhøyning av grus med kabelstrekke på hver side, samt noen stående påler. Fra 0481741, 8666940 +/-5,7m er det lagt lagringsfundament oppå banen framtil 0481742, 8666866 +/-5,7m Her går banene over et "maskinhus" sviller ligger i dagen oppå en forsenkning av det kan sees deler av en motor og mulig veie mekanismer. høyst sansylig av nyere dato. Det går to parallelle jenbanespor ut fra huset disse løper sammen etter ca 30m. Fra 0481744, 8666832 fortsetter banen som en terasse fram til 0481760, 8666654 Her har en gjenbrukt fundament og jernbaneskinner som fundament til rørgate. Denne er fast sveiset til jernbane skinnene. Bane og rørgate svinger østover ved boligblokk, fortsetter langs fjellside nedenfor vannreservoar, mot Gladalen. Svinger igjen sørover nedenfor konsulatet, hvor den krysser to bruer. Bruene er muligens orginale? Bane/rørgate ender ved bygning S for dalen, Ø for torg/hedersplass.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anleggsspor som tyder på bosetning: 19 stolpehull og 24 kokegroper. Av to innsendte C-14-dateringer gav den ene moderne resultat (forurenset prøve), og den andre en datering til perioden 1460-1670 e. Kr. (kokegrop A10).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I plan måler kokegropen 85 x 40 cm. Fyllmassen består av mørkebrun grus- og sandholdig masse iblandet humus, med store mengder stein. Anlegget ble snittet, og det ble tatt ut to kullprøver fra profilen. Største dybde er 43 cm. Ukalibrert datering er 300 +/- 50 BP.
Lengst i SØ, på høyde 12.6, bare 3 m V for reguleringsgrensa, ligger en jordblandet røys. Den er svært lav, bare 40-50 cm høy på det meste, og måler ca. 4 m N-S og 6 m Ø-V. Røysa er helt dekket av vegetasjon, torv, lyng og små furuplanter. Den består av stein av varierende størrelse (10 - 40 cm i diameter), blandet med er lysebrunt, forholdsvis homogent jord-/steinlag. Under dette laget er det svaberg.
Aktivbitetsområde bestående av 1 kullgrop, 2 røyser som antas å være rydningsrøyser og en tjæremile. Kullgropa og de to røysene ligger på toppen av høydedrag innenfor ca 75 m fra hverandre mens tjæremila ligger 100-150 m på andre siden av vegen inntil dyrka mark S for høydedraget.
Rundhaug. Klart markert, antagelig steinblandet. I S-kant voll, d 3,5m, h 0,2m, med grop i midten, d 1,5-1,7m, dybde 0,2m. I Ø- og NØ-kant spredte rundkamp i dagen. Fotkjede? I SØ-kanten stikker fjellet frem. Gressbevokst, grantrær utenfor haugen i Ø og NØ. D 7m, h 0,3m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190).
Beskrivelse fra Bygg:
Stabburet er på en etasje og har en lettbygget svalgang på tre sider rundt den tømra kjernen. En bursval framfor døra og to sidesvaler. Svalrøstet er tømra, og det tømra røstet over bursdøra mangler. Bygningstypen kalles "vengebur", forekommer særlig i Øst-Telemark, og er ikke kjent i middelalderen. Det er benyttet rundtømmer og novhodene er ovale og spisser framover. Veggstokkene har rotmål på opp til 30 cm. Spissovale novhoder kommer på moten etter reformasjonen og er i bruk fram til 1700. Ytterdøra har vært låst med kroklås og innerdøra med en bjørnelås for en hånd. Dette er middelalderske låsemåter som sjelden benyttes som hovedlås etter 1700. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt i 2006. Analysen viser at underbunaden er original og at bygningen ble tilvirket av tømmer som ble felt vinterhalvåret 1639-1640, samt de to foregående vintrene. Dette er det nordre av to vengebur som står ved siden av hverandre. Det søndre har en tømra kjerne av gjenbrukt tømmer, og er trolig fra siste halvdel av 1700-årene. Kun to vengebur er så langt dendrokronologisk undersøkt. Det andre står på Kjernås vestre, gnr. 139, bnr. 1 i Sigdal, Buskerud, og er datert 1744-1745. (Fortidsminneforeningens årbok 2006, s. 190)