Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleristningsfelt.
1968: Feltet kan inneholde flere figurer.
Gruppe A: 2 skipsfigurer og en labyrint, 2-2,24 meter over vannstanden.
Gruppe B: 1 skipsfigur ca 5 m S for gruppe A, 1,85 m over vannstanden.
1977-78, Gruppe A: Huggeteknikken på dette feltet kan ikke karakteriseres sikkert pga. forvitring, men furene fremtrer nå som noe ujevne, men tydelige. To tofurete skipsfigurer med loddrette mannskapsstreker, og et kretstegn rundt en slags dobbeltspiral.
Gruppe B: En tofuret skipsfigur 5 meter S for gruppe A, og 1,85 m over vannet.
2022: To grupper med helleristninger på loddrette bergflater ut mot Tyrifjorden.
Gruppe A: To skipsfigurer og en sirkelfigur med indre spiralmønster på en Ø-vendt flate med vekselsvis jevn og mer ru og forvitret overflate.
Gruppe B: Skipsfigur med tydelige furer på en fin, liten Ø-vendt flate med jevn overflate.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid.R 8 Samling fangstgroper som ligger ved Kalvefjorden, 20 m Ø for strandlinjen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3 forsenkninger, omlag 1 x 1m dm og 0,3m dype, tolkes som mulige fangstgroper. Størrelse og beliggenget medfører imidlertid usikkerhet rundt tolkningen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid.X 11 Oppmuring som ligger på Killingøyatn, 40m SV for vannkanten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tørrmurt av heller, mål 1,5 x 2m ytre dm, 0,9m høy. Kan ha vært krypinn/hvilested, men også mulig bogastelle. Kan ses i sammenheng med R 10.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid.x 8 Mulig tuft som ligger NØ for Dokkfløyvannet, i N-kant av sti. Ligger 2-300m fra stølsområde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Øyensynlig ordnet stein, mulige syllsteiner e.l. Mål: 5 x 11m. Prøvestikk påviste enkelte kullbiter.
Øverst på en knaus med bratt fall mot Ø:Rundrøys. Klart markert, noe utrast mot V. Bygd av mellomstor bruddstein. I midten en fordypning, d 3m, dybde 1m. Her sees to større heller. Røysen er bevokst med mose. I SØ-kant en furu. D 17m, h i SV 3m, h i Ø 1m.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det registrert to kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. planskisse Narmo 1996:215 lokalite nr 20. I rapporten til Pål Evensen fra 1979 har lokaliteten felt id R6 ETNA.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid.X9 Tuft og forhøyning (haug) ved Etnsennfjorden som ligger 30m NV for løe med naust.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft: 5 x 5m utstrekning, tydelig avgrenset, 0,3m høy voll. Mulig inngangsparti på S side. Haug: Oval forhøyning, 1m NNØ for tufta. Tydelig avgrenset, profil påviste flere kullag i haugen
På et lite platå på SØ-pynten av ryggen: Rundrøys. Klart markert. Bygget av stor brudd- og rundkamp. Ganske sterkt utkastet. I røysas V-kant går en sti ned til hytta. Her er stein fjernet helt ned til berget. I Ø-kant av stien er frilagt en rad inntil 1m l stein, som vender den jevneste siden ut. Disse markerer sannsynligvis røysens ytterkant. Røysen har derfor vært markert med en fotkjede,som en stedvis kan spore også i N- og S-kanten. I midtpartiets SØ-del krater, d 2m, dybde 0,5m. Ingen heller i dette, men noen helleformede stein finnes spredt andre steder i overflaten. I V-kanten av røysa en osp, noe lyng. Furuklynge i N- og Ø-kant, ellers ingen bevoksning. D 15m, h ca 1,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Feltid. R10 Samling fangstgroper på Killingøyadn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
4 fangstgroper som ligger på rekke ved vannkanten på øyas SSV langside. Største mål: 1,5 x 1m dm, 0,4m dyp.