Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
R01: System med minst 26 dyregraver, hovedsakelig orientert Ø-V. Dyregravene ligger oppå eller i siden av morenehaugene i en avstand ca 9-ca 77m. Klart markert, de fleste tydelig i terrenget p.g.a. en ujevn jordvoll rundt, denne er som regel høyest på to steder. Jevne sider, rund eller kvadratisk bunn. 2 stk har tørrmur av rundkamp i en side. Lengst i Ø går en "arm" ut fra systemet, retning N-S, og består av 2 dyregraver. I V stopper R01 ved en N-S-gående utløper av myra. Mål: D 2-4m, dybde 0,75-2,25m. 020698 og 020699 hører sannsynligvis til samme fangstsystem. Påvist av Finn Hellebergshaugen, 2643 Skåbu.
16.4.2025: Utvidet lokaliteten til å inkludere registrering fra Jarle Bye, fra 1990-tallet. Registrerings nr.18-41 i dokumentet "69 Elggravene på Åkremoen". Se dokumentasjon vedlagt for ytterligere informasjon av gravene.
Langhaug bygd av sand.Lengde ca 51,0 m, største bredde ca 15,0 m. Godt synlig og klart markert. I S-kanten en bautastein, lengde 2,20 m. Bautasteinen er gjenreist i flg. trad. Rundt haugen ei fotgrøft. Den er tydeligst i søndre del og har en største bredde på 1,5 m. I vestre langside er spor etter en potetkjeller som har vært gravd inn i haugen. Denne avtegner seg som et hakk som måler 3,0 m x 4, 30 m. Små sår etter uttak av sand, særlig i haugens halvdel mot N. Haugen er tilvokst med gress. Under gravning av potetkjelleren på 1800-tallet ble det gjort funn av båtnagler. Disse er bortkommet.
Buplassar på den gamle husmannsplassen Mattisplassen. 27,5 m2 vart utgrave 1923 (Johs. Bøe), 5-10 m NNO for uthuset. Staden er i livd i V, N og O. Funn vart ikkje gjort under 12,5 moh. Bilete: Ekholm 1927 Pl. 43 a. Bull 1936 fig. 1. Gjessing 1945 fig. 40. Oldsaker låg i overgangen mellom 10 cm grastorv og vekslande lag brun sand på berg, serleg tett ved bergknutar som stakk opp og var laglege å sitte på. Herfrå er B 7537-B 7539 o. fl. Buplassen rakk ned til ein trøskel i bakken. Nedanfor hadde det vore gjort spreidde funn før 1921, serleg ein stad 1,5 m lågare enn trøskelen ei "tættere samling grønstein og aarekvarts over en flate paa nogen kvadratmeter". Seinare har det vore gjort funn også ovanfor, serleg i ei flate ca. 10 m NV for gravefeltet og ca. 15 moh., såleis B 8267, B 8425 (katalogens nordost skal vere nordvest) og Privat, og 25 m vidare N: B 8426. Då er ein nær steingarden. Men mykje har vore oppsamla "i strøket": B 7860, B 8234, B 8378, B 8558 - B 8559. B 8799-B 8800, utan at ein kan seie nærare kor i dette stykket dei kjem frå.
Fra utgravning: Få og spredde funn, tilsammen 651. De indikerer et kortvarig opphold i mellom- eller senmesolitkum. // Fra registrering: Funnområde. I 7 - 8 moh. fanst her B 7254 og seinare B 7369, B 7451 og B 7755. Høgare oppe i dalen, NV for steingarden, samla Johs. Bøe opp B 7543, høgd o. h. ca. 15 m. I omlag same høgd i eit dalsøkk lengre N (då på bnr. 4) plukka han opp B 7544 og i eit dalsøkk enndå lengre N: B 7545.
Lokalitetens utstrekning er ukjent. Et flintavslag ble funnet på skigsveien gjennom Smiedalen. Det ble i tillegg tatt 2 prøvestikk, samtidig som det ble lett grundig langs veien, i bekken og i grøftene langs veien uten at det ble funnet mer. Pga. dyp torvmyr var det umulig å undersøke nærmere med prøvestikking.