Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Flata som lokaliteten ligg på, er om lag 15 meter nord ¿ sør, og 8 meter aust ¿ vest. Topografisk er lokaliteten avgrensa av berg i alle retningar unnateke mot vest kor det er opent ut mot myra. Topografien på staden, saman med prøvestikka, gjer at me kan avgrensa lokaliteten til å vera om lag 60 kvadratmeter i storleik. Ut frå plasseringa, mengda funn, stratigrafi og samansetninga på funna ser lokaliteten ut til å vera ein buplass. Torva er vel 15 cm tjukk (lag 1). Under dette kjem det eit opp til 10 cm tjukt lag med brun til brunsvart humushaldig sand- og gruslag med litt trekol (lag 2). Dette er funnførande lag. Nedst finn me lys brun sand og grus (undergrunn).
Flata som lokaliteten ligg på måler om lag 20 meter nordaust ¿ sørvest, og 8 meter søraust ¿ nordvest. Topografisk er lokaliteten avgrensa av berg i nordvest og søraust. I nørdaust fortset draget lengre opp, medan det i sørvest er opent mot eit fuktig myrområde på flata før Kvitlavika. Lokaliteten ser ut til å ha lege på ein gamal strandvoll. Topografien på staden, saman med prøvestikket, gjer at me truleg kan avgrensa lokaliteten til å vera om lag 50 kvadratmeter i storleik. Avgrensinga her er noko usikker fordi me ikkje fekk tid til å ta fleire prøvestikk. Ei stor steinblokk ligg inne på lokaliteten. Ut frå plasseringa, funn og stratigrafi ser lokaliteten ut til å vera ein aktivitetsplass, og ikkje ein buplass. Det er teke 1 prøvestikk på lokaliteten, og dette var funnførande. Torva er 30 cm tjukk (lag 1). Under denne kjem det eit vel 12 cm tjukt lag med mørk brun til svart grus blanda med litt stein (lag 2). Nedst finn me brun sand og nokre steinar (undergrunn).
Samlinga inneheld tre røyser. Røys 1 ligg lengst V oppe på bergryggen. Røysa måler 10 m A-V og 5 m N-S. Ho er 40 - 50 cm høg. Røysa er bygd av rundkamp og brotstein i størrelse 30 cm til stein av mannsløft størrelse. Mogleg restar etter gravkammer i sørøstre del av røysa. Røysa er lyngkledt men stein stikk i dagen fleire stader. Ei lita bjørk står i den nordre kanten av røysa. Røys 2 ligg få meter A for 1. Røysa måler 8 m ANA-VSV og 4 m NNV-SSA. Høgda er ca 40 cm. Røysa er bygd av rundkamp og brotstein. Røysa er lyngkledt men det stikk stein i dagen fleire stader. Det vekst to samlingar av bjørk i røysa. Rett S for dei to røysane, på ei hylle i berget ligg røys 3. Røysa er langstrakt og ligg langsetter berget som strekk seg Ø-V. Røysa måler 7 m Ø-V og ca 3 m brei. Her veks ein del brake og lyng slik at røysa er vanskeleg å avgrense. Formen på røysa kan karakteriserast som uregelmessig. Røysa er bygd av noko rund stein men mest av brotstein. Røysa er delvis mura nær midten. Mogleg rest etter gravkammer eller mura kant i røysa.
Lokalitet med 48 fangstgroper. Det dreier seg i hovedsak om murte dyregraver. De har hovedsaklig løpsretnin NV-SØ, det vil si på tvers av elva. Det går stier nært eller på flere av kulturminnene.
Lokalitet med to fangstgraver. Kartavmerkingen er omtrentlig. Det er mulig at disse to gravene er de vestligste i et større system av graver som strekker seg østover på nordsiden av Ula fra Spranget og nordøstover.
Lokalitet med 14 fangstgraver og et bogastelle/hustuft. Fangstanlegget er lagt inn etter prosjektet kontrollregistreringer i Rondane 2021.
Fangstanlegget er tidligere registrert av Barth og Mølmen:
11 graver er registrert av Edvard Barth, 2 vest for vestligste bekk, 8 mellom de to bekkene og 1 øst for østligste bekk, mellom myra og elva. I området mellom de to bekkene har Øystein Mølmen registrert 7 graver. Disse 7 gravene er her antatt å sammenfalle med de åtte Barth har registrert, men det kan også være nyregistreringer. Enkelte av enkeltminnene er koordinatfestet av Barth, ut fra M711 kart, og iforhold til 100meters ruter. Disse stemmer ikke helt overens med beskrivelsen av plasseringen, derfor er de ikke tatt med. I Barths bok fra 1996 er det tegnet kart over plasseringen.
Lokalitet med elleve fangstgraver. Lokaliteten er lagt inn på bakgrunn av data fra NINA/Runar Hole, med unntak av 1 og 2 som ble registrert i forbindelse med kontrollregistreringer i Rondane 2021.
Tidligere info: Edvard Barth har registrert to fangstgraver i området, nr 495 og nr 496. Øystein Mølmen har registrert åtte groper i området. To av disse er trolig duplikater. Den østligste registreringen til Mølmen inneholder fem fangstgraver (registrering nr, 74 i Sel). Den nordligste av disse ligger øst for Krokutbekken, deretter ligger det to stykker mellom Krokutbekkbua og Rondheim, disse to er trolig de to samme som Barth sine. Sørvest for Rondheim ligger det to nye graver med 25m mellom seg. Disse to siste registreringene kan være de to samme som dukker opp i Mølmens registrering nr 60, der med 26m mellom seg, og sørvest for bu som kalles Rondheim. Registering 60 har i tillegg en grav til sør for de to mulige duplikatene.
Lokalitet med to fangstgraver. Ligger lengst NØ i en rekke med fangstgraver som strekker seg fra Spranget, langs NV siden av Store Ula mot Rondvassbu. Det kan hende det finnes flere graver langs denne rekken, slik at den blir mer sammenhengende. Lokaliteten er trolig registrert av både Øystein Mølmen og Edvard Barth. Stedfestingen er basert på registreringen av NINA.
Lokalitet med tre murte fangstgraver med ledegjerder. Alle har løpsretning N-S. Opprinnelig registrert v/ E. og S. Barth (1996). Kontrollregistrering v/ Oppland fylkeskommune i 2018.
Fangstgrav i øst (nr.3) er dels ustabil, noe gjenrast. Den østre fangstgraven har på et tiddspunkt blitt tatt ut av bruk da ledegjerder tilknyttet fangstgrav 2 (midtre) strekker forbi grav 3 (øst).