Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Frå Per Fett: "Gardåkerhaugen" ligg på ein knaus i tett lauvskog og det er nå ikkje råd å sjå noko. Johs Bøe seier 1921: "Her ser ut til at ligge en kiste like i dagen, saa hvad der formodes at være kantheller, tildels stikker opp. Løse sten over. Retning NO-SV."
Anlegget ble kontrollregistrert 07.07.2021. Geometri er oppdatert etter registrering. Det ble funnet 10 fangstgroper i 2021.
Dette fangstanlegget er tidligere registrert av Edvard og Sonja Barth og Øystein Mølmen. I anlegget er det minst 10 fangstgroper for rein, alle murt av stein. Anlegget dekker den smale passasjen med vegetasjon gjennom ura. En del av gropene har ledegjerder. Det er også noen groper i lia sørøstover.
Beskrivelse fra innlegging i Askeladden i 2006: Lokalitet registrert av Edvard og Sonja Barth og Øystein Mølmen. Lokaliteten har trolig til sammen 12 murte dyregraver. Barth har registrert sju graver her. Registrering 275-280 ligger med sammenhengende ledegjerder mellom gravene. Rekken strekker seg SSV-NNØ i landskapet og lukker et område mellom to urer. Det går flere dyrestier Ø-V gjennom området. Registreringen 281 ligger alene, ØSØ for de øvrige gravene. Øystein Mølmen harregistrert to rekker med dyregraver, med sammenhengende ledegjerder her. Begge rekkene har retning SSV-NNØ i landskapet. Den nordligste rekken består av seks graver, den sørligste av fem. Sammenligner man tegninger hos Barth(1996:55) og hos Mølmen av anlegget ser det ut til at Mølmens seks nordligste graver sammenfaller med Barths registrering 275-280, ut fra hvordan ledegjerdene er tegnet. Det kan ikke utelukkes at Barths registrering 281 ikke er sammenfallende med en av Mølmens registreringer, men den kan også være en enkeltstående grav. Til sammen gir dette sju graver hos Barth og 11 hos Mølmen, hvorav seks trolig sammenfaller med Barth, dermed blir det til sammen 12 dyregraver i området. Registreringsdatoen er fiktiv.
Buplass. Her har ved ymse høve vore plukka steinøksar og noko avfall på to nes på nordsida, og tett i vestraste knausspissen O for stranda i austre enden stod B 12311 på ende i grus like under overflata. Tidlegare har B 9173 og B 9194 vore f. her i austenden. På det vestre neset låg flint og ein skjelbanke.
Buplass. Herfrå er B 12312 og noko småflint og grønsteinsavfall plukka overflatisk i den attkasta grøfta for vassleiding til Rubbestadneset. Høgda o. h. er om lag som Selsvatnet.
Røys. Det meste er nå køyrt bort og berre den lite tydelege foten ligg att. I midten ligg fem steinar som kan synest å vere restar av ei kiste. Røysa var 5 m i tvm.
Lokaliteten er omlag 25 x 15 m, med utsyn mot fjorden. Det ble tatt 3 prøvestikk her, hvorav alle var funnførende. Det ble observert et relativt mektig trekullag like under torva.
Lokaliteten er forstyrret av en dreneringsgrøft/bekkefar som går midt gjennom området NØ-SV. Dette har trolig forårsaket at endel av prøvestikkene er svært omrotete; dette sammen med at det også ligger en frukthage i området. Lokaliteten strekker seg over et relativt stort område på ca. 20 x 20 m. Det ble tatt 7 prøvestikk i området, hvorav 4 var positive.
Lokaliteten er omlag 10 x 12 m, og ligger på en lite, svakt hellende flate avgrenset av en bergknaus i N og Ø, og en forhøyning i S og V. Det ble tatt 2 prøvestikk på lokaliteten, hvorav 1 var positivt.
Det ble tatt 4 prøvestikk på lokaliteten. I stikk 1 og 4 var det svært høy funntetthet. Lokaliteten er omlag 32 x 15 m, og virker uforstyrret. Det er mulig det er kulturlag på lokaliteten i området rundt prøvestikk 1, da det her ble observert et grått sandlag med trekull.