Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ødegården Langestveit ligger på lokaliteten Vespestadhagjen. Her finnes en samling tufter som var dårlig markert i terrenget og tildels vanskelige å skille ut fra annen stein som finnes i området; 1. Langtuft, 14,3 x 5,2 m, NV-SØ. 2. Langtuft, 17,5 x 7,5, NV-SØ. 3. Tuft, 8,0 x 3,5 m, Ø-V. 4. Rester etter hus/innhegning, 9,6 x 9,6 m. 5. Åker, ca. 100 x 10 m, N-S. Ingen gardfar eller røyser av noe slag ble iakttatt.
Lokaliteten er avgrensa av ein fjellskrent i A, av ein oppmura kant i S og av hus og bed i V. Det er tatt 5 prrøvestikk på lokaliteten, berre 1 var funnførande. Utstrekninga kan vere ikring 25 m2. Flata lokaliteten ligg på er prega av nyare tids aktivitet.
20m NV for høyeste punkt og på V-siden av fjellryggen, og på liten N-S-gående fjellknatt: Røys, trolig rund. Uklart markert, utnytter fjellknatten. Bygd av en del rundkamp, men for det meste flatere stein, tvm 0,2-0,6m. Litt Ø for toppen av røysa på kanten av fjellknatten står en varde av nyere dato, l NNØ-SSV 1,5m, br 1,5m, avsmalnende mot toppen till NNØ-SSV 1,1m, br 1,1m, h 1,25m. Mose og lav på steinene. Mosegrodd på toppen. 1m V for varden ligger en del stein, trolig rester av en eldre varde, l NNV-SSØ 3m, br 2m, h 0,5m. V for, litt lavere i terrenget på V-kant av fjellknatten ligger en del stein inntil hverandre i en bue, l 3m, br 0,2-0,3m, h 0,1-0,2m. Mulig fotkjede. V for disse steinene, utover fjellet, ligger en god del stein. Noe stein også i SV samt SØ for den nyeste varden. N for varden kjennes en del stein under mosen. På røysa mose, lav, noe lyng. Et par furuer i NØ. Det samme i SØ. Mål vanskelig å anslå, trolig: D 5m, h 0,1-0,75m. Kan kanskje være noe tvilsom som gravrøys.
R1: Gammetuft. Veldig svak markert tuft. Svak antydning til grop og bare antydning til voller på Ø- og SØ-siden. Kull påvist ved prøvestikking. Ligger en heller på oversiden av gammetufta (mot fjellet). R2: Båtstø, mellom to svaberg. 2,5 m bred. Stein og grus i selve støa, noen få store stein. Naturformasjon som har skapt støa, men tegn etter menneskelig bruk til stede. Det går en tydelig sti opp fra støa. I følge informantopplysninger skal Paul Martinsen, kalt Torsdagspål, ha bodd her. Født i Jokkmokk 1835, død i Leirelv 1888, gift med Inger Johnsdatter, kalt Mart-inga. De fikk datteren Kaia i 1874.
Flata er naturleg avgrensa av ein bergvegg som strekker seg frå NA til SA. Hylla fell bratt ned mot grasbakken i NV til SA. Det er tatt 3 prøvestikk, og alle var funnførande. Utstrekninga er sannsynleg på ca. 50 m2. Det vart påvist kulturlag i prøvestikk 1.