Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
R1: Teltboplass med árran. Dårlig markert og lite synlig i terrenget. Ikke mulig å finne konturene av selve teltet/teltsteiner, men árran med 6-7 steiner ble funnet. Vegetasjonen på kulturminnet består av gress, lyng og mose. Ligger ca 7 m VNV for R2, på ei gresslette ispedt bjørkeskog, 2-3 moh. R2: Teltboplass med árran. Godt synlig og markert for ett trenet øye, da man kan finne antydning til teltsteiner i ytterkanten rundt teltboplassen. Sirkelrund, ca 5 m i diameter. 2-3 árransteiner. Bevokst med gress, lyng og mose. R3: Heller/slahpa. Ligger tett nedenfor steinur. Terrenget stiger bratt opp i SSV mot fjellet. Taket består av en meget stor steinblokk på ca 10 x 10 m, med en høyde på ca 2-3 m. Åpning/inngang mot N, denne er ca 1,3 m høy og 2 m bred. Tydelig oppmurt med stein både i åpningen og innvendig. Innvendig mål: SSV-NNØ 5-6 m. SSØ-NNV 3 m. Max høyde innvendig er 1,2 m ved åpningen. Sandgulv innvendig. Vegetasjon rundt består av mose, lyng og bjørkeskog. Ifølge Åshild og Anders Amundsen m/barn skal de ha bodd i slahpa en periode mens Anders bygde ferdig huset i Bjelka, på begynnelsen av 1930-40-tallet. Det er mulig at det var bosettelse der tidligere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lappslette, ca 140-150 moh. Vegetasjonen på sletta er gress, blomster og lignende. Slette er godt synlig når man kommer opp fra Rånadalen gjennom et myrområde og har passert høyspentlinja. Dette da den ligger på en gresskledd rygg SV for myrområdet. Sletta er ca 150 x 60-70 m. Muntlig kilde forteller at man hadde rein her. Ble ikke funnet teltboplasser.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slette bevokst med gress, blomster og lignende. Muntlig opplysning om reindrift her. Ingen spor funnet.
Eldre steinalders aktivitetsområde. Avslag av grålig chert, jaspis, kvartsitt. Boller av jaspis/chert i grunnen - mulig råstofflokalitet?
Befaring 2021: Nordlig del overflatebefart og innsnevret til å reflektere funn her. Sørlig del befart ved prøvestikking. Det antas at de to delene bør henge sammen som én lokalitet. Funn av ymse avslag av kvartsitt, kvarts og chert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Slagghaug med jernvinne og kullgrop. Haugen måler 16,8 x 12,4 m. Tidligere feil kartfestet som ID 96388. Funnsted kontrollert 30/6 2010. T.M. Johansen 1950: 'Ca 700 m sydøst for gården Kvipt, i skogen, ligger tre langhauger, bevokst med store trær. Haugene er omtrent 15 m lange, 10 m brede og 1,5 m høye. I dem alle er det funnet slagg av myrmalm. I den sydligste haugen ligger spredt rundt omkring en mengde tilhugne granittsteiner, som antagelig har vært brukt som byggemateriale'.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datert til vikingtid av A. Espelund (890-1020 e.Kr.). Slagget er analysert og haugen er beskrevet som den største i Fyresdal. Haugen er 16,8 x 12,4 m og 2 meter høy i østsiden. Selve ovnen står midt i haugen, og en kullgrop er gravd i selve haugen.
Slaggforekomst kontrollregistrert juni 2016 ved Telemark fylkeskommune:
Vernestatus endret fra uavklart til automatisk fredet. Områdets utstrekning er imidlertid fortsatt ikke fullstendig avklart da det ikke var tid til annet enn en rask visuell overflatebefaring. Det ble utelukkende funnet slagg i erosjonsområder, samt observert enkelte klumper litt ute i vannet. Lokaliteten består av spredte slaggklumper i et langstrakt belte langs stranda, enkelte klumper observert litt ute i vannet, samt noen dels opp i skjæringen/erosjonskanten i bratt skråning i bakkant mot nord. Noen steder er det små konsentrasjoner av slagg. Hele området med slagg ble innmålt, men det må understrekes at slaggforekomstene er små og spredte. Slaggklumpene er også gjennomgående ganske små. I alle fall noe av slagget kommer helt åpenbart ovenfra, fra vollen vollen som må ha blitt utvasket og erodert som følge av flom og/eller høye bølger. I lys av dette har det det trolig vært et eller flere jernvinneanlegg på toppen av vollen som nå i stor grad har kollapset som følge av erosjon. Mye av jernvinna antas å være dekket av erosjonsmasser. Ut fra de små slaggbitene som ble observert virker det å være hovedsakelig størkneslagg i området.
Askeladden id opprinnelig opprettet med bakgrunn i innrapportert slaggforekomst funnet av Hans Håkenstad, Fyresdal. Funnsted ble da ikke kontrollert og vernestatus ble uavklart. Ble da kartfestet som et punkt 10 meter sørøst for naustet.
R1: Hustuft. Rektangulær, 4 x 3 m, hvor langsiden er orientert NV-SØ. Lite synlig i terrenget, men oppmuringen er synlig for et trenet øye. Bevokst med gress og mose, og med bringebærkratt omkring. 4 m SV for R1 ligger R2: Hustuft. Rektangulær, 6 x 4 m, hvor langsiden er orientert NV-SØ. Godt synlig pga oppmuring og planker som fremdeles er intakt. Noe gress og bringebærkratt vokser på og rundt kulturminnet. 10 m S for R1 ligger R3: Gammetuft. 5 m i diameter. Oval, lengst i Ø-V retning (mot stor stein i S). Dårlig markert. Vollen i S tydeligst, ca 1 m høy. 15 m S for R1 ligger R4: Gammetuft. Rund, 3,5 m i diameter. Tydelig grop i midten. Tydelige voller, 0,5 m høy og 1 m bred, men pga mose og bringebærkratt er det vanskelig å se. R5: Fjøsgamme. Oval form, ca 7 x 8 m (utvendige mål), hvor langsiden er orientert NNØ-SSV. Inngang i SSV. Vollene rundt tufta er ca 1,5-2 m brede og 0,5-1 m høye. Godt synlig i terrenget der den ligger på flat dyrkamark. Vegetasjonen på kulturminnet er gress, einer og noen bjørketrær i bakkant/N-siden. Ca 13 m SV for R4 ligger R6: Låvetuft. Lite synlig i terrenget. Liten antydning til voll enkelte steder. Noe materialrester ligger fremme i dagen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft. Ytre mål: 7 m i diameter. Lite synlig i terrenget, vollen er dårlig markert. Voll på S-siden er best markert. Vollens bredde er ca 1,5 m m og høyden er ca 0,5 m. Inngang i V. Vegetasjonen består av gress, samt en del geitrams. Muntlig tradisjon: Kalles Mattis` gamme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft, 7 m i diameter (utvendig). Lite synlig i terrenget, vollen er dårlig markert. Voll på S-siden er best markert, bredde ca 1,5 m og høyde ca 0,5 m. Inngang i V.
R1: Gammetuft. Ytre mål: 4 m SV-NØ x 5 m NV-SØ. Lite synlig i terrenget, voll dårlig markert. Vollen best markert i SØ, bredde 1,2 m og høyde 0,7 m. Inngang i SV. Fordypning i midten av tufta. Bevokst med gress og geitrams. Muligens er dette gammen hvor det, i følge informantopplysninger, ble kokt mat til dyra i, f.eks tang. Det ble også nevnt en gamme hvor de kokte mat når det var samling. R2: Mulig gammtuft, noe usikker som kulturminne. Lite antydning til voll og lite synlig pga vegetasjon. Mulig voll i NNV. Det skal ha vært to gammetufter bak bolighuset, mot fjøsen (jf informantopplysninger).