Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Langrøys. Klart markert. Ujevn overflate og omrotet i toppen, som er noe avflatet. En god del stein av variert størrelse i dagen. Særlig i NØ-siden er det mye små rundkamp i dagen, tvm 0,1-0,2m, her er også fjellet i dagen. I SV-enden av røysa ligger en større, jordfast rullestein hvis synlige del måler l NV-SØ 1,2m, NØ-SV 1m, h 0,5m. Mose, lav. Inntil røysa i N ligger også en større, jordfast stein. Røysa er bevokst med gress, mose og en mindre einer, samt en del rognetrær. L NØ-SV 9m, NV-SØ 6m, h 1m.
Lengst i NØ: 1. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. En god del for det mestesmå stein, tvm 0,1-0,2m, synes i overflaten på N-ligste halvdel av røysa, som er noe nedtråkket i kantene. Sjakt inn fra NNØ og til noe SSV for røysas sentrum. I bunnen av sjakten en del stein i dagen. Stor, jordfast stein inntil sjakten i V,l Ø-V 0,8m, br 0,6m, synlig h 0,4m. Gress, mose, samt einerkratt i sjakten som måler l NNØ-SSV 5m, br 1m, dybde 0,2-0,5m. Røysa er bevokst med mose, lyng og gress, samt tett einerkratt og en furu. Vegetasjonen vanskeliggjør oversikten. D 9m, h 1,25m. VSV for og inntil 1:2. Rundrøys. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Overtorvet, men på N-ligste halvdel er en god del større rundkampsynlig i overflaten. I NØ og SV store, jordfaste steiner. Liknende steiner også noe SØ for toppen. Røysas overflate er ujevn og omrotet. Tett einerkratt over det meste, ellers lyng, mose og gress. D 9m, h 1m. Inntil og SV for 2: 3. Rundrøys. Uklart markert. Svært avflatet og omrotet. Bygget av rundkamp av vekslende tvm. Stor, jordfast stein inntil røysa i VSV. I sentrum av røysa skimtes sidekanten av en mose- og lavgrodd flatere stein som står på kant, l Ø-V 0,5m t 0,15m, synlig h 0,2m. Røysa er mosegrodd, med noe lyng, gress og einerkratt. Mål vanskelig å angi, men trolig: D 5m, h 0,5m. Kan være tvilsom som fornminne. S for og inntil 3: 4. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. S-ligste halvdel for det meste helt rasert, og her sees til dels store rundkamp i overflaten, med jord og sand innimellom. På toppen ligger en del mindre rundkamp oppå en flatere stein, hvis ene side synes, l NØ-SV 0,5m, t 0,15m. Mose, lav på steinene. Gress, mose og barnåler i snittflaten på den raserte S-ligste halvdel. I NVer røysa noe avflatet og bevokst med gress, mose, en del einerkratt og en bjørk. D 8m, h 1,25m.
6m S for stien: Rund slagghaug med kullblandet jord. Ganske bra markert, men ikke lett synlig i terrenget. Avflata profil. Jevn overflate med enkelte oppstikkende rundkamp. Overvokst av einer og bjørk. Mål d 6m, h 0,4m. I N-delen av haugens midtparti trolig restene av blestergrop. D 0,6m, dybde 0,2m. Rundt overkanten av denne er lagt en rekke tettstilte bruddstein. De fleste virker som de er frakta dit i seinere tid. Tidligere hadde gropen mere karakter av blesterovn.Slagg finnes flere steder i området. Det kan være at slagghaugen fortsetter i N-lig retning og helt inn til stien. Nevnte sti er muligens en del av Normannsslepa. Opplyst av Knut Sveinunggard, Skurdalen, 3580 GEILO.
Høydedrag som faller stupbratt av mot S, unntatt helt i Ø der terrenget er slakere. I NV til NØ faller også terrenget mindre bratt av, og her er en god del ur i form av store rullestein og nedraste blokker. Der hellingen er slakere, i Ø, er det også steinur nedenfor borgplatået. I VSV-enden faller terrenget brattog ujevnt av, og her er berget i dagen enkelte steder. Borgområdet er bredest i V-ligste del, og går mot Ø-enden ut i en spiss.Det er temmelig kupert og særlig i VSV er det mange store rundkamp og jordfaste blokker. Stedvis, og særlig mot Ø virker detryddet, noen av steinene som er i murene kan være påkastet rydningsstein, tvm 0,15-0,2m. Mulighetene for vann virker små, men hele områdeter dekket med gress, bregner og kratt, samt tildels høystammete eiketrær. Adkomsten til borgen har trolig vært fra V. Her er det i helligen, 3m lavere enn borgplatået, en mur. Lengst i SSV, der muren starter, ligger en stor stein, l SSV-NNØ 1m, br 0,5m, h 1m. Mosegrodd.2m NNØ for denne ligger to store, mosegrodde steiner oppå hverandre, tvm 1m, h sett fra V 1,25m. De tre steinene danner en "port". Fra "porten" fortsetter muren videre i form av tildels stor rullestein, tvm 0,5-1m. For det aller meste i ett lag, men enkelte steder ligger steinene delvis oppå hverandre. I en l av 15m er muren tydelig, fram til en stor, jordfast stein, l N-S 2m, br 1m, h 0,5-1,25m. Fra denne steinen og videre NØ-over virker muren utrast og uklart markert. En del stein synes i overflaten, men for det meste er muren overtorvet og utflytende. Mose påsteinene, lyng og kratt og svært tett granplanting som vanskeliggjør nøyaktige oppmåling, l NØ-SV 30m, br 1-2m, h 0-1,25m. Fra murens NØ-ende og Ø-over er terrenget noe slakere, med lite spor av murer, bortsett fra fire store steiner som ligger på en linje, med 1-2m avstand fram til en stor blokk. Fra denne blokkenog 30m Ø-over, forsvinner spor etter mur, men i terrenget nedenfor ligger store blokker og stein i ei vanskelig forserbar ur. Noe lettere er det å komme opp via et N-S-gående skar inntil en N-S-gående fjellrygg 40m ØNØ for blokken, og her fremtrer muren tydeligere og stenger skaret. Den består av store stein, lagt inntil hverandre i ett lag, men mindtveis ligger et par mindre stein oppå de andre. Mosegrodd. L NØ-SV 10m, br 0,5-1m, h 0,1-0,5m. Videre Ø-over består muren av grov stein iblandet mindre. Temmelig utrast og ujevn, men kraftig og til dels klart markert. For det meste bestående av ett lag stein. I bakken nedenfor ur med grov stein. Enkelte steder er muren påkastet en god del mindre stein. Helt i Ø ligger en stor ur av svært store blokker, men muren synes oppå ura. Mose, gress. L ØSØ-VNV 80m, br 1-4m, h 0,1-1,25m.Helt i borgområdets Ø-spiss kan muren ikke følges, men her vanskeliggjør nedenforliggende grov steinur adkomsten. Mot S, der terrenget faller stupbratt av, er det ikke spor av murer. Det indre borgområdet måler Ø-V 150m, N-S 50m.
Borgfjellet er steilt og utilgjengelig unntatt i NØ der det fører en sti opp til toppen. På toppen vokser lauvtrær, lyng og gress. Et par forsenkninger gir mulighet for vannsamling. På NØ-siden er det 2 platåer og langs det nederste er det rester etter en sterkt utrast mur av rundkamp og bruddstein. Muren er sterkt overtorvet men kan følges 30m i retning Ø-V. Særlig tydelig er den i stien der torven er borte og her er det 1-2 steinlag i en bredde av 3m. Flere store blokker ligger i muren. Det er mulig at inngangen opprinnelig har gått gjennom kløften 15m V for stien. Påvist av Øyvind Sørensen og Toralf Aurebekk.
R 6 er en laftet bygning (Onteri-huset) av flatøkset tømmer på gnr. 8/24. Det ble antakelig bygd i 1870-årene. Lengden er ca 3,8 m, og bredden ca 3,2 m. Høyden på gavlvegg til opp under mønet er ca 2,3 m, ved langveggene ca 1,7 m. Innvendig er det nyinnredt og panelt, og det er forlenget med et bislag. Her bodde Åndrei Jakobovitz med familie. På sørlige kortvegg, der det er spor etter en tidligere døråpning, er risset inn initialene AJV. Huset, som er i privat eie, er flyttet noen meter fra opprinnelig ståsted og står nå inntil en av hyttene på campingplassen og er i bruk som hytte.
På Ø-siden av sletta: Rundhaug. Noe uklart markert men tydelig i terrenget. Bygd av jord og sand. Noe av haugens ytterkant er ødelagt ved dyrking, men stedvis kan den opprinnelige avgrensingen sees. Virker ellers urørt. I midten et stort almetre hvis grener dekker det meste av haugen. D 18m, h 0,75.
R 7 er et stabbur av laftet tømmer på gnr. 8/22. Alderen er usikker. Det er ca 2,8 x 3,2 m stort, høyde til mønet ca 2 m, ved hjørnene ca 1,2 m, og står på stein. Stabburet sto opprinnelig nærmere dammen på fellesjordet. Etter krigen ble det en tid benyttet som bolig. Stabburet er i privat eie.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
R 53 tjener som stabbur/uthus (áiti) på gnr. 8/21 i dag, men har opprinnelig vært et bolighus. Det er bygd av flatøkset og laftet tømmer og står på stein. Størrelsen er 3,2 x 3,1 m. Høyden ved hjørnene er 1,5 m, høyden til oppunder mønet er 2,2 m. Taket er av trebord. Døra er plassert i S-gavlen og et vindu midt på Ø-veggen. 2 tørkestaver er saget over og stikker bare så vidt ut oppe på gavlene.
Beskrivelse fra Bygg:
R 53 tjener som stabbur/uthus (áiti) på gnr. 8/21 i dag, men har opprinnelig vært et bolighus. Det er bygd av flatøkset og laftet tømmer og står på stein. Størrelsen er 3,2 x 3,1 m. Høyden ved hjørnene er 1,5 m, høyden til oppunder mønet er 2,2 m. Taket er av trebord. Døra er plassert i S-gavlen og et vindu midt på Ø-veggen. 2 tørkestaver er saget over og stikker bare så vidt ut oppe på gavlene. Stabburet er i privat eie.
På platået langs åsen: Gravfelt som består av minst 7 rundhauger/rundrøyser. Alle er klart markerte. Bygd av jord, bruddstein og rundkamp. Alle har krater i sentrum. I den NV-ligste haugen ligger en hellekiste. I den SV-ligste hagen ligger en bauta, 1x0,2x0,2m. De minste haugene ligger i feltets Ø-del. Feltets V-del er tett tilgrodd med løvkratt. Her kan det finnes flere fornminner. D 4,5-13m, h 0,2-2m.