Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Tre murte fangstgroper som ligger parallelt, med avstander på 1,3 og 1,5 m mellom hverandre. Korte, uryddige ledegjerder. Registrert av Barth som 306,307 og 308, og av Mølmen som reg 73 i Sel. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt registreringsdato finnes i Edvard Barth sine notater. Eksakt registreringsdato/år er ikke kjent for Mølmens registreringer.
Lokalitet med minimum 7 fangstgroper og tilhørende ledegjerder, 3 bogestiller og 2 kjøttgjemmer. Registrert av både E. Barth (publ. 1996) og Ø. Mølmen (reg. 66 i Sel). Ligger på NØ-siden av Fremre Illmanntjern. Fem av fangstgropene har sammenhengende ledegjerder (1-5, Barth nr 210-214).
På det høyeste punktet: Rester av en rundrøys. Klart markert og bygget av middels ogstore bruddstein og rundkamp. I SV-kant er de bygget en betongplatting, 2x2m. I røysa et krater, d 2m, dybde 0,75m. Steinen er her murt sammen med betong, antagelig har krateret tjent som skytestilling. 10m SØ for røysa er det lagt opp et brystvern, l 7m, br 1m, h 0,75m. Steinene er antagelig fra røysa. Det er flere flate stein her som kan ha tilhørt et gravkammer. Inntil og V for brystvernet er det en tuft bygget av betong, stein og murstein. I røysas N-kant et furutre, ellers bevokst med lyng og gress. Nåværende mål: D 5m, h 1m, men den har antagelig vært adskillig større. Det kan dreie seg om et anlegg fra siste krig, men ingen av steinene synes sprengt ut i nyere tid. Stedsnavnet "Storevarden" tyder på at det kan være en gravrøys. Ifølge Dag Hundstad: "Halse og Harkmark" bd. II, s. 35, heter den Storevarden for å skille den fra heietoppen foran som heter Lillevarden, og at det var tyskerne som tok stein fra gravrøysa på Storevarden for å bygge mur rundt vakthytta her under andre verdenskrig.
Fangstanlegget bruker det tørre, men markerte bekkedraget som ledegjerde. Anlegget består av fem murte fangstgroper fordelt på en strekning på ca. 60 i retning ØSØ.
Ligger 400m S for Rondvassbustien. Ligger 100m S for en stor steinblokk, som igjen ligger 300m Ø for Ljosåa. Antas av Barth (1996:55) å være gamle da de er svært redusert. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt registreringsdato finnes i Edvard Barth sine notater.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med enkeltliggende dyregrav. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt registreringsdato finnes i Edvard Barth sine notater.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nr 544 hos Barth. Dyregrav som er ca. 80% innrast og med sammenklemte langsider. Lligger i et naturlig dyretrekk i markerts ti, ca. 150m SSØ for toppen av Karihaugen.
Opprinnelig registrert av Øystein Mølmen (nr.68 i Sel k), Sonja og Edvard Barth (nr.200, publ. 1996).
Barth sin beskrivelse: Den murte dyregrava ligger 1,5m S for DNT-stien. Det står en T-varde i vestre ende av grava. Løpsretning Ø-V. Ledegjerder mellom vann og ur.
Per kontrollregistrering i 2018, er gropa gjenfylt med stien som passerer langs nordkanten av graven. Kun en ledegjerde er synlig i V.
System med fem bogestiller. Det nordligste ligger på koordinat 540900-6856600/6856700. I markeringen av de enkelte bogestillene er det tatt utgangspunkt i den nordligste koordinatmuligheten. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt registreringsdato finnes i Edvard Barth sine notater.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dokumentasjon av ca 10 små steinmura båser, gjort av Statens naturoppsyn i 2015. Geometri i kartet er basert på koordinater fra SNO som viser områdets utstrekning, og er lagt inn med noe margin. Erstatter eldre geometri i Askeladden. Lokaliteten var tidligere registrert som kjøttgjemme med beskrivelse trolig hentet fra Barth 1996 s. 45. Rolf Johansen på Otta kjente godt arbeidet som Barth gjorde i Rondane (pers. medd. til SNO, Espen Rusten). Johansen mener Barth oh Heitkøtter omtalte denne lokaliteten som revbåser for fangst av kvitrev (fjellrev). Johansen kjenner ikke til når båsene har blitt brukt. I Barth (1996), s 45 er disse båsene riktignok omtalt som "..ypperlige sted for oppbevaring av kjøtt". I upublisert materiale beskriver Øystien Mølmen fangst av fjellrev i små mura steinkister.
Eldste bekskrivelse i Askeladden:
Mulige kjøttgjemmer. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt registreringsdato finnes i Edvard Barth sine notater.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ansamling av mulige fangstbåser for fjellrev (evt. mulige kjøttgjemmer). I nokså flat ur ligger det over et område på ca. 10x50m mange små hytter, med hellelagt tak. Høyden på veggene er ca. 30-40cm. Høyde under taket ca. 0,8m. Den største er 1,5x2m og 0,6m høy. Ligger ca. 1325m.o.h.
Enkeltliggende dyregrav og bogestille. Edvard Barth og Øystein Mølmen har hver for seg registrert på Formokampen. Det har kun ved en registrering vært mulig å si at det dreier seg om den samme. Andre av registreringene kan være overlappende. Eksakt registreringsdato/år er ikke kjent for Mølmens registreringer.
Murt fangstgrop med ledegjerder. Fangstgropa er undersøkt av Barth (1984 s. 207-208). Barth fant trerester i bunnene av gropa, som han mente var rester etter en spiddestokk. Den er datert til AD 1250-1305 (T-1711). Ledegjerdet i sv er opp til 40m langt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nr 305 hos Barth. Dyregrav med store vertikalheller (opptil 0,9x1,6m). Dybde 1,3m. Mulig at det har vært spiddetsokk. Treresteretter mulig spiddestokk datert til AD 1250-1305 (T-1711). Ledegjerder som måler opp til 40m. Dyresti rett mot grava fra N.
Dyregrav som er utgravd. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt registreringsdato finnes i Edvard Barth sine notater.