Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Disse funnene er deponert på Stolmen skole. 1 sylindrisk flekkeblokk av ryolitt, diverse avslag av flint, ryolitt og kvarts/kvartsitt ligger igjen på gården hos Elsa Sætrevik. Alle disse funnene kommer fra jord som er gravd vekk i forbindelse med anlegg av vei til det nyeste gårdshuset. Gamlehuset på gården ligger rett NØ for den nye gårdsveien, så eventuelle bosetningsspor her er for lengst gravet bort, men Ø for veien og kanskje nedover i skråningen kan det fremdeles være muligheter for å finne funn in situ.
B13117 er funn fra steinalderlokalitet, gjort i potetåker ca. 15 m.o.h av Arne og Helge Stangeland. På grunn av funnenes karakter og lokalitetens plassering i forhold til havnivået ble det bestemt at Bergen Museum skulle foreta en utgravning av denne lokaliteten. Lokaliteten viste seg å være helt omrotet, og utgravningen ble stoppet etter at 9 m2 var blitt gravd. Det ble verken påvist kulturjord eller uforstyrret stratigrafi. Funn fra steinalder og nyere tid ble funnet sammen fra topp til bunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for overliggar handkvern, baksteheller (frgmnt.) brot av klebersteinsskåler
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn gjort ved jordarbeid, her er handkvern, fragmenter av baksteheller, kleberstein
Beskrivelse fra lokalitet:
Ein konkav bergnakke i mannshøgd har spor som kan vitne om hjorteristning, det er bakre del av dyret som er synleg, funnet er ikkje undersøkt av Bergen museum pr 07.02.2007. 11.-12. november 2008: Figuren er undersøkt i godt skrålys samt med kunstig lys i mørkre. Ein meiner å sjå bak- og framfot av eit hjortedyr.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mogleg hjortefigur, der bakre del er synleg. Storleiken på figuren er 50 cm, her er og mogleg overhogging. Staden er ikkje granska
Beskrivelse fra lokalitet:
På Lundaneshaugen (gnr. 42 bnr. 14) er ei flate på 50 x 30 m der det før stod ein lund av eldgamle eiker. Staden var brukt til danseplass og jorda var på sine stader bortsliten så berget kom fram. No er der dyrka.
Frå Topografisk Arkiv – Bergens Museum, dokumentnummer 037491 (Egil Bakka 1950):
”Lundaneshaugen, gamal heilagstad? Ligg på Lundanes, fritt og synberrt. Ikkje så høg men framifrå utsyn over heile bygda. På toppen ein fin flate 50 x 30 meter. Her stod før ein lund av eldgamle eiker. Staden var bruka til danseplass i gamal tid, og mange stader var jorda så bortsliten at snaude berget stakk opp. No er eikene hogne ned, det er køyrt på jord, og staden er oppdyrka”.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På Lundaneshaugen er ei flate på 50 x 30 m der det før stod ein lund av eldgamle eiker. Staden var brukt til danseplass og jorda var på sine stader bortsliten så berget kom fram. No er der dyrka.