Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for røyser, ikkje gjenfunne då her er tett busk og trevegetasjon
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2. Røys 30 m NO for 1, overgrodd av mose og lyng, så mål er vanskelig å ta, men ho er 5-6 m i tvm. 3. Røys, berre restar att, litt SV for 1. delvis overgrodd. ca. 3 m i tvm.
På kanten i SO- hyrna av Seljehaugen, 30-40 m SV for fk. nr. 1 fann førre eigaren ei helle då han grov der. Han trudde det var ei grav, og grov over att. Her syner ingen ting, men det er laus stein i jorda omkring, og det skal ikkje finnast i bakkane elles her.
Gravhaug. Tydelig markert med spor av fotkjede. Urørt. Gressbevokst, stor bjerk på toppen. D 8m, h 1m. Denne haugen ligger ca 350m SV for de to haugene 189 606 R01 på gnr 156/1,10. I flukt med disse ligger så den 4. haugen på bnr 4, 189 606 R02.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for kokegrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gamal åker som vart rydda for stein her var mykje stein i jorda, svigerfar til Astri Haga Valland såg under dyrking runde flekkar med trekol. Her er i dag leikeplass for bustadfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for mogleg ristningsstein, info i frå arkiv ikkje synfart.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Informasjon frå registreringskart i frå 1991, informasjon om mogleg ristningar - groper. Desse er ikkje verifisert i 1991 eller i 2004
Større samling fornminner bestående av minst 32 større og mindre gravhauger og gravrøyser og hustufter. Feltet er det største samlede fornminneområde i Jevnaker kommune, og hører med til et av de best bevarte. Nedenfor skal de største gravhaugene og røysene beskrives, nummerert fra V mot Ø. Eget kart over feltet er konstruert. 1. Rundrøys. Røysens avgrensning virker noe utflytende. Den har fotkjede som delvis sees rundt hele røysen. Bygget av til dels store blokker som er spredt vidt utover. Røysen er sterkt omrotet i overflaten. Enkelte hegg og gran står i røysen. D 16m, h 0,75m. 2. Rundrøys. Klart markert og avgrenset i terrenget. Fotkjede hele veien rundt som sees tydeligst i den V-lige halvdel. Jordblandet. Den V-lige halvdel er noe beskadiget, et krater/søkk sees i midten med utkastet masse i V, 1,5 x 2m, dybde 0,4m. D 12,5m, h 2m. 3. Rundrøys med fotkjede som er tydeligst i S. Bygget av jevnstore blokker lagt med lengste akse langs røysens omkrets. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater som måler 1,5-2,5m, dybde 0,3m. D 11,5m, h 1,75m. 4. Rundrøys. I NØ-kvadrant er fotkjeden bevart, og enkelte stein fra fotkjeden sees i V. Det ser ut til at de øvrige stein fra fotkjeden er kastet sammen i NØ-kvadrant. Røysa har jevnt hvelvet overflate. Et lite søkk midt på røysen sees, ellers synes den å være uskadet. Berg i dagen NV i røysen. D 8m, h 1m. 5. Haugrest, del av den SV-kvadrant av gravhaug. 5 stein fra fotkjeden sees i periferien av gjenværende del av haugen. Traug for vanning av kyr står i haugresten. L 3,5m. 6. Rundhaug. Klart markert avgrensning i terrenget. Enkelte rester av en fotkjede sees i SV. Den virker omrotet i toppen som også er noe avflatet. En fjellknoll stikker opp i V-enden. D 15m, h 0,5-1,5m. 7. Rundhaug. Synes urørt. Kan være berg som stikker opp i dagen, men må foreløpig oppfattes som gravhaug. D 6m, h 0,2m. 8. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt. D 7m, h 0,4m. 9. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt. D 3m, h 0,3m. 10. Rundrøys med fotkjede, best synlig i S-lige halvdel. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. D 13m, h 1,75-2m. 11. Rundrøys med fotkjede. Fotkjeden er synlig rundt helerøysen, men svakest i V. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. D 11m, h 0,5m. 12. Rundrøys. Rester etter en delvis ødelagt fotkjede sees rundt hele røysen. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater som måler (0,75x1)m2. D 7m, h 0,5-1m. 13. Rundrøys. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Synes urørt til tross for at den er noe omrotet i overflaten. D 6m, h 0,4m. 14. Rundrøys med fotkjede som er synlig hele veien rundt, men rast ned av det bare fjell i Ø. Jordblandet. Jevnt hvelvet overflate. Krater i midten, d 2m, dybde 0,3m. En større blokk ligger i kanten av krateret. D 9,5m, h 0,5m. 15. Rundrøys. Ingen tydelig markert fotkjede kan sees. Jevnt hvelvet overflate. Jordblandet. I midten sees et krater, d 2,5m, dybde 0,4m. D 10m, h 1,25m. Røysene 15 og 16 ligger nesten helt tett i hverandre. 16. Rundrøys. Jevnt hvelvet overflate. I midten krater, d 3m, dybde 0,2m. Midt i krateret sees en større blokk. D 14m, h 1,75m. 17. Langrøys, oval av form, orientert med lengste akse Ø-V. Jordblandet. Synes urørt. L 8m, br 4m, h 0,3m. 18. Rundrøys. Har mulig fotkjede som nå er dekket av vegetasjon. Jevnt hvelvet overflate. I midten sees et krater, d 3m, dybde 0,3m. En todelt bjørk vokser i sentrum på røysen. D 19m, h 1m. Denne røysen ligger i feltets SØ-ligste område. I dette området ligger det flere mindre røyser som ikke er tatt med i denne beskrivelsen. Likeledes ligger det flere andre røyser på hele feltet mellom de beskrevne, som registrator ikke har tatt seg tid til å beskrive nøyere da de stort sett er fra 2-6m og 0,1-0,3m høye. Mellom alle de synlige fortidsminnene på feltet må vi også regne med flatmarksgraver og mulig andre (for)historiske konstruksjoner/spor som kun vil komme fram ved nærmere arkeologiske undersøkelser. Hustuft I. (Ligger ved røys 15 og et stykke inn i røys 17).Hustuften er rektangulær av form, orientert med langveggene Ø-V. Murene er bygget av jevnstore stein. En diger blokk sees i NV-hjørne. Veggene måler Ø-V 13m, N-S 6m. Murenes t 0,5-0,75m. Hustuft II: Ligger på S-siden av den Ø-V-gående åsryggen gravfeltet ligger på, noe tilbaketrukket og i le, men har godt utsyn over både Tyrifjorden og Randsfjorden. Langveggene på tuften er orientert Ø-V. Langveggen måler: Ø-V 20m. Kortveggen måler: N-S 8m. Veggene er 1-2m tykke, og i N fremstår veggen som en tydelig markert jordvoll. Muligens har huset hatt inngang i Ø. TILLEGG TIL BESKRIVELSE AV FELTET: Gravfeltet med tuftene ligger i beiteland på en Ø-V-gående rygg i terrenget. Det er vidt utsyn i alle retninger. I SV over Jevnaker sentrum mot Tyrifjorden og Randsfjorden. I V over Kårstadtjernet. Ryggen er i dag beiteland med ganske få spredte trær. Vegetasjonen består vesentlig av gress. Dyrket mark grenser inntil feltet omtrent på alle kanter. Dette feltet er et av Jevnakers fineste og best bevarte fornminneområder.
Rundhaug, klart markert i terrenget, bygget av stein og jord. På toppen, et lite hus. VNV kanten er avskåret av et vognskjul. I N-kanten en flere større stein synlige. Her trolig også noe avskåret. På haugen vokser en del rogn. Opprinnelige D: ca. 13,5m, nuværende D: 12m, h: 1,5m.
Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn og ny tilstandsrapport utarbeidet.
2 rundrøyser. Bygget av kantet og kantrundet stein av varierende størrelse. En del småstein sees i overflaten. D ca 5m, h ca 0,4m. Avstanden mellom gravrøysene er ca 10m.