Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per fett: "Langskipsnausttuft i Skipadalen, noko austleg. 32 x 15,5 m SSV - NNO. Prøvegraven 1918 (Haakon Shetelig)"
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnkartet nr. 5. Johanna Ålvik. bnr. 10. Langskipsnausttuft i Skipadalen, noko austleg. 32 x 15,5 m SSV - NNO. Prøvegraven 1918 (Haakon Shetelig)
Diameter: 15Høyde: 1Type: Rundrøys ;Røys ikkje tidlegare dokumentert, er mykje uthivd til midten og botn og brukt til uteplass. Røysa strekker seg nedover mot sørvest, her er tett lauvskog og i nedre kant er det ein del dyrkingsstein
Steil bergvegg på eit bakkenes i N-S, øvste delen er fleire meter høg og skrår mot null, noko av nedre del er tatt ved dyrking. Her er eit stort tal båtristningar. Feltet er svært vitret og nesten umulig å se i dagslys. Bergarten er svært myk og vitret. Store deler av bergflaten er dekket med gråhvit lav. I bergarten er det større og mindre inklusjoner av kvarts. Deler av disse er felt ut, og har etterlatt seg hull og søkk i flaten. Nede på feltet er det alger, trolig har disse oppstått som følge av gjødslingen av åkeren/slåttemarka som ligger tett inntil feltet. Mose vokser også oppover flaten. Vannsig ovenifra kan ha medvirket til en svart misfarging av flaten. Over feltet er det gresstorv, her vokser det også enkelte trær. Grunneier sa han skulle fjerne de resterende trærne. Noen av trærne var allerede hugget ned etter oppfordring av Jan Magne Gjerde. Ved å fjerne disse trærne hindrer en at røttene bidrar til økt vitring. Røttene og gresstorven skaper tilsig som gir istapper og frostsprenging, som igjen kan være ødeleggende for ristningene. Sprekker i berget går både vertikalt og horisontalt. Skuringsstriper kan også sees. Ristningene, som for det meste består av båter, befinner seg på en ca. 30 meter lang klippevegg på nedsiden av veien, skrånende ned mot sjøen. I rapporten (Gjerde 2003), er feltet delt inn i 7 deler, A-G. A er den største delen. D er en løs blokk, som bør observeres med hensyn til utglidning. Det er kun rapportert figurer på feltene A-E. I rapporten (Gjerde 2003) er det dokumentert 74 figurer, flesteparten av disse er linjerester. 16 båter er registrert. Enden på stavn, figur 67, som befinner seg høyest på bergflaten (felt E) er nivellert til 12,92 meter over havet.
Gravflokk (kroki i arkivet). Fk. 1/1 - Røys i nordenden av skarvet på neset, 150 m SO for stova på bnr. 1. 6-9 m i tvm., låg, fotkjede. Visstnok litt utkasta, og tilgrodd med eik og bjørk. Fk. 1/2 - Røys 10-15 m S for fk. 1/1, tett i eit brot mot V. 7 m i tvm., 1 m høg. Tilgrodd med skog. Fk. 1/3 - Røys få m S for fk. 1/2, på høgaste knausen tett i same brotet. 13 m i tvm., 1,5 m høg, av naken stein. Tilgrodd med skog. Langs brotet går ei steinrekkje og bind saman fk. 1/2 og 1/3, med ein sving inn i mellomrommet. Fk. 1/4 - Røys 16 m SSO for fk. 1/3. 8-9 m i tvm., 1 m høg. Fk. 1/5 - Røys tett N for stova på bnr. 6. 14 m SO for fk. 1/4, 6-7 m i tvm., berre foten att i N og NO. Tilgrodd med gras og mose og tre. Utgraven 1951 (Erik Hinsch) utan spor etter grav. Fk. 1/6 - Langrøys 10 m SV for fk. 1/5, 18 x 7 m NV - SO, 1 m høg, breiast på midten, avrunda i endane. Sørenden går opp i ein rygg, men nordenden er låg. Stor stein oppe i røysa. Fk. 1/7 - Røys, berre foten att 5 m SO for fk. 1/6. 4 m i tvm., tilgrodd. Fk. 1/8 - Røys tett V for fk. 1/7. 4 m i tvm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mogleg haug på naturleg bergrygg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 7Høyde: 0,6Type: Rundhaug ;Bakka nemner dette som uviss haug. synf. i 2004 viser at dette mest truleg er ein gravhaug ut i frå form og plassering. Området et tett tilvakse og sidene på haugen er skrinne toppen har eit tjukt lag jord
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: "Røys på knaus ved sjøen på Turve, 2-3 m frå riksvegen 400 m ONO for fk. nr. 6. 8-12 m i tvm., 1,75 m høg."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 12Høyde: 1,75Type: Rundrøys ;Funnkartet nr. 7. gnr. 77 bnr. 102. Røys på knaus ved sjøen på Turve, 2-3 m frå riksvegen 400 m ONO for fk. nr. 6. 8-12 m i tvm., 1,75 m høg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den gamle sjoarvegen frå Bjørke ned til fjorden
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Den gamle sjoarvegen er rimeleg intakt i frå Bjørke og ned til Steinstø, der den er øydelagt av fruktplanting
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: "1. Røys nordlengst på hammaren inn for skjeret Straumstein. 8-10 m i tvm., 1-1,5 m høg med hol i midten. Utgraven 1905 (Haakon Shetelig). Kiste av heller 4,5 m inn frå søre kant, 60 x 37 cm N - S med fjørestein i botnen. Tom. Røysa er nå borte, ettergraven 1967 (Perry Rolfsen). Restar av hellekiste 4 m inn frå austre kant, ca. 1,70 x 0,60 m NNO - SSV. Her låg B 12021."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 4 ;8-10 m i tvm., 1-1,5 m høg med hol i midten. Utgraven 1905 (Haakon Shetelig). Kiste av heller 4,5 m inn frå søre kant, 60 x 37 cm N - S med fjørestein i botnen. Tom. Røysa er nå borte, ettergraven 1967 (Perry Rolfsen). Restar av hellekist
Beskrivelse fra lokalitet:
Haug på Eikehaugen. Denne er mykje øydelagt av skytestilling i frå 2. verdskrig,
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 17Høyde: 0,5 ;Haugen ligg på Eikehaugen, ein naturleg forhøgning mot fjorden, her er beitemark. Haugen er mykje uthivd truleg pga. skytestilling frå 2. verdskrig. Haugen er difor låg med stort krater i.