Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Diameter: 6-10Type: Rundrøys ;Røys, berre eitt steinlag att i 4 m tvm. på eit skarv 50 m NNO for l, 15 m frå sjøen, like ved bytet mellom dei to bruka. Var før 10 m i tvm.
Kalvagjerdet eit område ut mot fjorden, utilgjengeleg anna enn frå ein smal sti og frå sjøen. Her er minst sju haugar dokumentert av E. Bakka. Feltet er i dag mykje tilvakse av skog og kratt
registret 1980, helleren ligg på vestsida av ei stor flyttblokk, hellarrommet er 6x6x8 kor det meste av rommet er dekt av utrasa stein. Prøvestikk i hellaren viste eit kolblanda lag vel 30 cm under dagens overflate. Ikkje datert.
Denne tufta ligg inn til eit berg om lag 15 meter sørvest for tuft I. Ein stor rund stein ligg oppå berget. Dei ytre måla på tufta er 4,5 x 7 meter, og den er orientert aust-vest. Langveggen mot nord fylgjer berget. Denne tufta er heilt overgrodd med lyng og gras. Steinane i veggvollane er forholdsvis store, og desse kan fylgjast rundt heile tufta. Høgda på veggvollene er på opp til 40 cm på grunn av storleiken på steinane. Det ligg litt overgrodd stein inne i tufta. Det kan sjå ut til at det er i den austlege endeveggen inngangspartiet har lege. Dette er det likevel ikkje mogeleg å slå fast utan ei nærmare undersøking. Det vart prøvestukke om lag midt i tufta. Profilen i prøvestikket syner øvst 5 cm brun torv. Dernest kjem det 4 cm gråbrun sand og grus. Under dette igjen er det eit brunt til svart humushaldig kollag på 5 cm. Nedst finn vi raudbrun fuktig aur og grå leire. Det er tatt ut dateringsmateriale frå lag 3, men det var ikkje nok midlar til å få denne prøva datert. Forma og oppbygnaden på tufta tydar på at den er frå førhistorisk tid. Av utsjånad ser den ut til å være eldre enn tuft I som er datert til mellomalder. Den er ikkje så godt bevart som tuft I, men det kan også skyldast at det er henta stein herifrå til bygginga av yngre tufter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tufta ligg heilt aust på eidet, kloss inn til ein bergknaus. Det er den best bevarte tufta som er registrert her, og såleis den tufta som er mest markert i terrenget. Ho er bygd oppå ein voll , og ligg derfor høgt i forhold til terrenget rundt. Inn mot bergknausen i aust går tufta i eitt med terrenget, medan det mot nord og vest fyst er bygd opp ein voll, som tufta igjen er bygd oppå. Store delar av tufta er overgrodd, men i den halvdelen av tufta som ligg mot nord er det synleg ein del stein i flata. Veggen mot nord og vest er mura inn til nokre større steinar. Den er delvis overgrodd, men likevel godt synleg. I sør går tufta i flukt med bakken, men den er avgrensa med stein langs denne endeveggen. Inngangspartiet finn vi her. Tufta er 7 meter brei og 8 meter i lang i ytterkant, og den er orientert nord-sør. Saman med vollen som er bygd opp er høgda på tufta opp til 1 meter mot nord.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Frå rapport 3-2001 HFK: Denne tufta ligg heilt aust på eidet, kloss inn til ein bergknaus. Det er den best bevarte tufta som er registrert her, og såleis den tufta som er mest markert i terrenget. Ho er bygd oppå ein voll , og ligg derfor høgt i forhold til terrenget rundt. Inn mot bergknausen i aust går tufta i eitt med terrenget, medan det mot nord og vest fyst er bygd opp ein voll, som tufta igjen er bygd oppå. Store delar av tufta er overgrodd, men i den halvdelen av tufta som ligg mot nord er det synleg ein del stein i flata. Veggen mot nord og vest er mura inn til nokre større steinar. Den er delvis overgrodd, men likevel godt synleg. I sør går tufta i flukt med bakken, men den er avgrensa med stein langs denne endeveggen. Inngangspartiet finn vi her. Tufta er 7 meter brei og 8 meter lang i ytterkant og den er orientert nord-sør. Saman med vollen som er bygd opp er høgda på tufta opp til 1 meter i nord.
Frå Per Fett: ""Munkarøys" på kanten av det høge berget Fletena NV for husa på bnr. 4, like ved telefonlina. Der står ein varde. 6-8 m i tvm., låg, noko utkasta."
Frå Per Fett: "Gravflokk på Onglanes i småkupert lende med svaberg og snaue skoltar, lauvskog. Ligg 500 m SO for gamletunet. Kroki i arkivet. 1. Røys 20 m frå byttelinja mot Flotve, 20-25 m frå sjøen, 8 m i tvm., 1 m høg men har vore høgare, fotkjede. Noko utkasta, tilgrodd med småskog. 2. Langhaug 1 m NV for 1. 12 x 5 m NO - SV, låg, oval. Bygd av stein og jord. 3. Røys på eit skarv med bratt svaberg nedanfor, 30 m NV for 1, 8 m frå bytelinja mot Flotve. 10 m i tvm., 1 m høg, men har vore høgare. Mykje utkasta og der er søkk i toppen på 4 m tvm. Nokre meter mot O ligg ei helle 2 x 1,20 m. 4. Røys 10 m frå 3, 15 m frå gjerdet, 40 m NV for 1 og 12-15 m frå riksvegen. 11 m i tvm., 1,75 m høg. Der er hol i toppen der det kjem til syne ei gravkiste 1,5 m NNO - SSV. 5. Røysrest? mellom 3 og 4, 3 m i tvm."