Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Sauhelleren er den som er best skikket som bosted. Den er omtrent 21 m lang, gjennomsnittlig 3 m bred og omkring 10m høy. Den er lys og lun og meget tørr, med nesten flatt gulv. Men den har den mangel at den får svært lite sol, i det den går inn i fjellet i retning NV- SO. Det ble gjort to grupper av funn: 1. Beinrester av dyr og fiskeskjell. 2. Redskaper av bein, stein og leire. Av beinredskaper ble det funnet et stykke av et hjortehorn som ligner på en øks med fast skaft, en del av et skulderblad på en okse som må ha vært brukt som hakke, en dolk av en underkjeve av en hjort, en spydspiss av et skinnebein av en sau, beinnåler og en harpun med mothake. Av steinredskaper ble det funnet en øks, et stykke av en skiferspiss, en del av en slipestein, et fiskesøkke og noen pimpestein. Videre noen flintstykker og rester av klebersteins- og leirkar til dels med ornamenter. I Lillehelleren og Sauhelleren ble det funnet beinrester av 55 dyrearter, derav 29 fuglearter og 20 arter pattedyr.
Lillehelleren er svært liten. Høyden er ytterst 3-4m og blir etter hvert mindre, slik at en voksen mann ikke kan stå oppreist innerst. Flateinnholdet er bare 8-9 kvadratmeter. Lillehelleren ble gravd ut. To grupper av funn: 1. Beinrester av dyr og fiskeskjell. 2. Redskaper av bein, stein og leire. Ble funnet en fiskekrok utskåret av hjortehorn, et flintstykke og et leirkarskår. I Sauhelleren og Lillehelleren ble det funnet beinrester av 55 dyrearter, derav 29 fuglearter og 20 arter pattedyr.
Halvsirkelformet røys av stor og middels rundkamp og bruddstein. Klart markert i Ø-S og delvis i V, uklart mot N. Røysa ser ut til å være bygget omkring eller i S-kant av en større jordfast blokk, l 1,5m, br 1m, h 0,6m. Urørt? Tykt humuslag, lyng, et grantre, noe løvkjerr i N. Tvm 6-7m, h 0,4m. Røysa er noe usikker som fredet kulturminne. Den ligner hverken på rydningsrøys eller hustuft. Ingen kjenner til hus på stedet. Heller ikke er det spor av dyrking i nærheten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Område med hustuft, det vokser gress og noen bjørker i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustuft, utydelig i terrenget, tydeligst i nord, nyere hustuft dekker deler av den omtrent midt på. Den eldste hustufta er 6 m ø-v og 20 m n-s, den nyere tufta er 4 m ø-v og 4 m n-s. Den eldste hustufta består av syllsteiner som danner et rektangel. Den nyere hustufta har en mer definert grunnmur som til dels er laget av tilhugd stein. GPS-punktet er målt i sørenden av tufta.
10m i tverrmål, 1,25m høy ved nedre kant. Bygd av fjørestein med tynt torvlag. Det er innsøkk i midten, som muligens er litt avskavet. Det vokser 3 store rogner på den. Pr 2008 er haugen overgrodd med gress. Vokser Lønn i midten.
10 m i tverrmål, 1,5m høy, med tykkere torv enn nr. 1. Stort, dypt innhugg fra vestre kant inn gjennom midten, men funn er ikke kjent, da det er lenge siden innhugget ble gjort (Fett 1944). Det var nå tydelige spor av ferske uttak, og eieren opplyste på spørsmål at han for et par år siden hadde tatt stein fra haugen for å bruke som ballast på skøyten sin. Pr. 2008 er haugen overgrodd av gress. Vokser busk på den. Virker hesteskoformet.
Kuppelstein synlig mot vest. Lav. Omkretsen noe diffus, slik at tverrmålet ikke kan bestemmes med sikkerhet, men antas å være ca. 12 meter. Iver Tangen som påviste røysen fortalte at han i sine guttedager sammen med andre barn hadde pleid å velte stein fra røysen utfor hammeren. Juli 2008 er røysen svært overvokst av lyng og rogn og uoversiktlig, men en god del stein synlig.
Røys nr 2 ligger på en knaus, Røyshaugen, og er lett synlig nar man kommer ut over utmarksveien. Den er rund, ca 16m i tverrmål og nå temmelig lav. Det var tydelig at store steinmasser var fjernet i de senere år, hvilket kjentmann kunne bekrefte. I årene etter krigen var stein blitt tatt til husbygging. Til da hadde røysen vært betydelig høyere.
Røys nr 3 og 4 er begge lave og med kuppelstein synlig. Nr. 3 er noe oval, 10m N-s og 8m Ø-V, noe som skyldes terrengforholdene. Delvis utkastet og i et utkastet hull sees en flat helle, muligens dekkhelle.