Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i Ø: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Avflatet og med flere groper i toppen. Enkelte mellomstore rundkamp i dagen. Bevokst med lyng, mose, løvtrær og tett furukratt. D 12m, h 1m. 22m V for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. N-del av haugen er fjernet av grustak og utgravning av tomt. Grop i midten, d 1,5m, dybde 0,2m. Haugen bevokst med mose og tett furukratt. D 6m, h 0,5m. 20m SSV for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Liten forsenkning i midten, d 1m, dybde 0,3m. Bevokst med mose og tyttebærlyng. Et grantre i midten og en stor furu på haugens NV-kant. D 7m, h 0,5m. 1,5m S for 3: 4. Rundhaug. Klart markert. Grop i midten, d 1m, dybde 0,2m. I gropa stikker et par mellomstore bruddstein i dagen. Bevokst med mose. En stor gran i N, en i SØ og en stor furu i NV. D 6m, h 0,3-0,5m. SV for 4, en ujevn forhøyning som kan være en haug. Det kan finnes flere hauger i området. Etterkontroll ved John Erik Sundby 08.11.1984. Haug 2 var da utplanert, og det var bygd hus på haugen.Det meste av haug 3 var fjernet ved dyrking - bare en sekant med br 2m stod igjen, Ø-kanten av haug 4 var ødelagt ved dyrking.
Funnstaden er eit mindre område lengst opp i draget inn frå Osundet. I aust er det ein bergvegg som reiser seg relativt bratt ein vel 4 meter opp. I vestre kant av draget er bergkollar synlege, men desse er no så låge at dei ikkje dannar noko vestvegg, som lenger ned i draget. I austre kant står det i dag relativt tett granskog. På dei opnare partia er det i dag tjukk tuete grastorv. På lokaliteten er det tatt tre prøvestikk, der eit var funnførande. Lokaliteten synest difor væra liten og lokalisert langs med bergveggen. Topografisk vil lokaliteten ikkje kunne strekke seg nordover, men kunne ha ei utstrekning lenger sørover, nedover mot lokalitet 2. Avstanden mellom desse er på vel 30-40 meter, det er difor truleg at ein har to separate lokalitetar eller aktivitetsområder. Arealet til lokalitet 2 ligg truleg mellom 50-80 m2. Topografisk er terrenget her er noko tørrare enn lenger ned i draget. Grunntilhøva er og noko grunnare og berg og steinar stikk opp i dagen fleire stader på området. Torva er her vel 15 cm. tjukk og under dette eit finkorna sand/gruslag. Det er i dette laget ein har gjort funn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende overpløyd kullgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropens plassering i dyrket mark gjorde at de øvre delene pløyd bort. Kullaget i bunnen av gropen hadde en kvadratisk til rektangulær form og målte omkring 2,2x2,4 m. Utgravningen viste at gropen var bevart i en dybde på 25 cm. Kullaget i bunnen av kullgropen var hadde en tykkelse på 2-4 cm. Det ble tatt ut kullprøve som vil bli sendt til C14-datering.
Lokaliteten ligg på ein markert åsrygg på søraustsida av Tyttebærneset. Her er i dag stor furuskog, deler av denne er rotvelta, men ikkje tatt ut som virke. Området er i dag lite nytta utmark. Lokaliteten synest væra liten, mot aust er det eit bratt berg ned mot vika som kjem inn frå sør. I vest er det kuppert lende ned mot ei lågareliggande myr. Det er eit funnførande prøvestikk på ein flate på vel 60 m2. Lagdelinga viser først eit vel 10 cm. tjukt lag med torv delvis omdanna organisk materiale. Under dette kjem eit lag med lys sand, dette laget er og det funnførande laget. Under dette kjem eit lag med raud jord.
Lokaliteten ligg på ei lita flate mest på høgaste punktet av neset. Flata er omkransa av små kollar i nord og nordvest. Ned mot sjøen hallar terrenget bratt. Bakanfor funnområdet ligg ei flat myr. Vegetasjonen er i hovudsak grastorv, lyng (tyttebær og blåbær), einer, rogn og furutre som her er rotvelta. Det er tatt to prøvestikk på flaten der eit gav funn av pimpstein og kvartsavslag. Lokaliteten er liten rundt 30 m2 og er moglegvis eit aktivitetsområde med utsikt mot sjøen. Lagdelinga viser først eit 5 cm. tjukt lag med torv delvis omdanna organisk materiale. Under dette kjem eit 25 cm. tjukt lag med brun torvjord, under dette laget kjem eit 10 cm. kolhaldig torvjordlag som er noko blanda med sand. Under dette det funnførande laget med gråbrun sand og grus på vel 20 cm.
Kolgropa er 1,5 m i tverrmål og 0,3 m djup. Tilstanden er god. Det ovre laget i kolgropa var torv og sand. Under dette eit humushaldig sandlag med litt trekolbitar. Mellom dette laget og trekollaget er det ei linse med gråbrun humushaldig sand. Dette daterte laget er eit svart til gråsvart kolhaldig sandlag. Trekolet vart datert til BC 405 -255, dvs. førromersk jernalder.