Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Den er dårlig markert og lite synlig og overvokst med blåbærlyng. Et større markert krater med tvm. ca 6 x 4m ligger sentralt i røysa. En del stein med tvm. på 15-40cm er synlig. Her er også noen større steinblokker som kan være naturlig i området. Et rotvelt blottlegger deler av røysa. Størrelsen på røysa er vanskelig å anslå på grunn av den flytende overgangen til terrenget rundt, men den kan være nærmere 15-20m i tvm. og 1-2m høy.
Ca. 30m SV for R7 ligger en ca. 50m lang steinvoll orientert NV-SØ. Her er det to markerte krater som trolig markerer gravrøyser. Store deler av vollen er trolig naturlig, men røysene er antagelig bygget opp oppi denne. Røysene kan ha vært 12-14m i tvm. og 1m høye.
Ca. 30m SV for R7 ligger en ca. 50m lang steinvoll orientert NV-SØ. Her er det to markerte krater som trolig markerer gravrøyser. Store deler av vollen er trolig naturlig, men røysene er antagelig bygget opp oppi denne. Røysene kan ha vært 12-14m i tvm. og 1m høye.