Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I NV-skrånende beiteland: Jernvinneanlegg som består av slagghaug og mulig blestertuft med ovn. Lengst i VSV slagghaug. Ca 3 m i diameter. I haugens V-lige del er matjorda skrapt av og slagge ligger eksponert i et område på ca 2 x 2 m. Slagge er typisk renneslagg og med spredte biter av ovnsforing. Kant i kant og N for slagghaugen mulig blestertuft. Tufta er markert med en lav veggvoll og stein NV-SØ 2,5 m, NØ-SV 4 m. I tuftas SØ-kant (midt på tverrvegg) mulig ovn, som tegner seg som en lav forsenkning med diameter ca 0,7 m. På Ø-siden av gropa stikker det fram en skiferhelle. Anlegget ble funnet ved en dyrkning av denne delen av stølsvollen i 1991. SV for anlegget er det i dag en åpen grøft som skal graves igjen. Denne delen av seterløkka ble ikke oppdyrket pga mye stein. Eier fant slagget i 1993 og meldte da fra til Universitetets Oldsaksamling.
På innmarka til Kristoffer Risbakk tok eg eit prøvestikk millom nokre småknausar nedanfor garden. Her kom eg ned på skjørbrent stein som må vere frå ein eldstad. Steinen låg ca. 35cm under torvlaget, og jorda millom steinlaget var kolblanda. Her var avslag av kvarts. Det vart grava berre 1/2 kvadratmeter, og gravinga vart avslutta då eg kom ned på steinlaget. Kolprøve vart ikkje teke.
lokaliteten ligger på en terrasse ca 5 meter S for skråning ned mot elv. Terrassen går bratt ned mot havet i V. Nedenfor terrasse ligger strand av småstein. Området er gress og mosebevokst. ur i bakkant mot øst hvor det går opp mot ei større flate hvor det ligger en stor steintipp etter nyere russisk gruve aktivitet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nordsørgående kirkegård omkranset av et høyt metallgjerde. Det er 96 graver, gravene ligger ØV i to rekker på hver side av N/S gående gangvei inn til en minnebauta hvor tekstplankett nå er fjernet og det er kun sementbautaen som står igjen. Gravsteinen er laget av sement med ei steintavle med navn og dato murt inn. På mange av gravene mangler denne steinen. Uvist om de er fjernet eller aldri har vært montert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nord Sør gående kirkegård omgranset av et høyt metall gjerde. Det er 96 graver, gravene ligger ØV i to rekker på hver side av N/S gående gangvei inn til minnebauta hvor tekst plankett nå er fjernet og det er kun sementbautaen som står igjenn. Gravsteinen er laget av sement med ei stein tavle med navn og dato murt inn. På mange av gravene mangler denne steinen. Uvist om de er fjernet eller aldrig har vært montert. Alle gravsteinen er dokumentert ved foto.
Beskrivelse fra lokalitet:
på toppen av en skråning/ på kanten av terasse med meget god utsik ut over Grønnfjorden. Dette er ca 50 meter NØ for hustuft 99864-1 og med god utsikt til denne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En godt synlig forsenkning med store heller i bunn og utenfor dens vestlige del. På østsiden grus uten vegetasjon. Noe jern og tre synlig under heller. Glass flaske bunn med inskripsjonene NON RERRIS V.M C_P.C 0,37L indre del ØV 1,4 meter NS 2,3 meter Dybde opptil 50 cm.
1963: Feltet består av 5 praktfulle rundhauger. Alle er klart markerte, steinblandede. Samtlige har svake søkk i toppen. Den NV-ligste og største med en inntil 1m bred fotgrøft. Det ser videre ut som om denne haugen har etinntil 6m bredt "brett" innenfor grøften, slik at selve haugen er bare 9-10m i d, samlet d på hele anlegget blir således 22-23m. Feltets 3 største hauger ligger omtrent kant i kant på rekke NØ-SV. De har alle d på 22m. De to mindre haugene - d 10m - ligger SØ for disse og nærmere skogbrynet. Spor av hulvei? i retning N-S mellom de to største haugene i feltets SØ-lige del.
2020: Gravfelt, inkluderer 5 gravhauger og 1 hulvei. Samtlige gravhauger er tydelig i terrenget. De 3 største ligger på rad i en NV/SØ-linje. Det ble nyregistrert en hulvei som går i N/S-retning, som er nevnt i 1963-beskrivelse. Denne går mellom de to største haugene (enkeltminne 2 og 3), men pga vegetasjon er den vanskelig å observere. Den går videre i retning S, inn i en innhegning for dyr. Vises tydeligst på lidar.
Funnstad for flint av mikroteknikk. i eit lite delt med flyegsand finn ein ørsmå flekker av gråkvit flint, der er også kol og brend stein i flygesanden. Funn: 6 stk. flintenkollar med spalteskår, 5 mikrostykke med retudj. Ikkje innsendt. Eg har tenkt å ta eit prøvestikk her når eg får høve til det.
Her grov eg ut eit eldsted av flatvorne heller, som alle var skjørbrende og låg heilt reintblåsne i fin flygesand. Om her har vore meir omkring veit eg ikkje, for der var nyleg teke sand. Eg tegna ei plantegning og la ut profilen A1-A2 etter at halve eldstaden var utkasta. Det heile var nokså einfelt, 16 små steinar, den største, ei helle 43 x 23 x 4cm, var heilt skjørbrent likeens den runde kvartsitt i søre hjørne. Lagdelinga syner i profil A 1 - A2. Eit kollag, dekt av raudbrun askelignande masse, ligg under steinane og går berre 10-12cm utanfor desse der det tynnar ut og kjem vekk. Det er nok flygesanden som har slipa burt resten av kollaget, den gongen steinane vart innleira i flygesand. Rundt steinlaget vart oppsamla 4 flintbitar. Ein av desse har tydelege bruksspor og grov retusj. Ein oval knolle har vorte delt mot blokk og fått ei eggliknande avspalting i endane, men ingen av flintane har redskapsform, og må difor omtalast som avslag med bruksspor. Kollaget var heilt oppløyst og hadde ikkje heile bitar, så kolprøvar vart ikkje teke. Eg grov ned til 40cm. under steinane uten funn. Det var berre pimpstein i mengder. Så mykje svart pimpstein i flygesand har eg aldri sett, - feltet burde vere granska av kvartægeolog som kunne studere både strandvollen - flygesandhaugane og pimpsteinlaget i desse.