Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys. Klart markert. Bygget av middels store og store rundkamp. Også store bruddstein kan sees - særlig ved N-kanten. I toppen avlang fordypning, orientert N-S, 2,5 x 1 x 0,5m.Nok gravrommet. I S-siden stor blokk, l 1m, h 1m. 4 heller antakelig dekkheller - inntil kanten av fordypningen, 2 i SØ og 2 i NV. Mot N er røysen omkranset av furuer. D 13m, h 0,75m. 1991: Henrik Raagård hadde observert ødeleggelser av gravrøysa og meldte fra til fylkesarkeolog. Ødeleggelsen besto i at det var tatt stein fra røysa og at steinen, tildels i finkløvet form, er brukt til å bygge et monumentalt ildsted (peis) i søndre kant av røysa. Dette må ha skjedd i 1989/1990. Raagård hadde vært på røysa i ca 1988 og da var den intakt. Dessuten var det friske spor etter stedene i røysa der stein var fjernet. Røysa har foruten hoved-gravkisten som nevnt ytterligere antakelig 3 kister: En i NØ, l ca 1,5m, br 0,75m. En dobbelkiste i SV-delen, begge meget små, men klart markerte, den ene frilagt, den andre dekket av stenhelle.