Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kullgrop. Diameter 4,3 m, dybde 0,7 m. Voll, tydeligst i nordre del. Sikker sidegrop i V og mulige sidegroper i SV og SØ, 0,6x0,7m og 0,3m dyp. Trekull i hovedgropa.
Funn av 15 heile og delvise mikroflekker av flint, opptil 3,2 cm lange, og dessutan 35 avslag av flint, opptil 3,4 cm lange. Dei blei funne i gangstien, mest like høgt som Elsvatn, men rundt 400 m sør for Elsvatn og rundt 50 m vest for Elsvassbekkjen, ved overgangen frå myr til snaue berg. Ein 5-6 m vestafor funnområdet renn det ein liten myrbekk som kjem ned frå vestsida av dei snaue berga. Eit prøvestikk 6 m sør for dei snaue berga og 5 m austafor myrbekken viste at det 3 cm under jorda låg ein 1 cm tjukk konsentrasjon av kol med innslag av flintflekker og flintavslag. Denne konsentrasjonen såg ut til å breia seg rundt 1 x 1 m og minkar deretter utover i eit område på 6 x 6 m. Det var Bente og Bjørn Myhre som fann dette i 1967 og 1968. Dette var før anleggsvegen vart bygd.
Kullgrop. Kraftig voll. Diameter 4 m, dybde 0,6 m. To sidegrroper, 1 m Ø og SØ, representativt 1,4x0,8 og 1x0,7m i diam og 0,3m dype. Trekulll i groper og voll.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ca 50 m vest for låven. Forholdsvis åpent terreng. God utsikt mot vest. I andre himmelretninger er utsynet begrenset bla av skog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 7 m Høyde: 0,5 m Type: Rundrøys Attributter: Plyndringsgrop ; Består i hovedsak av stein i hodestørrelse. Benytter bergnabb for å virke høyere.
Ca 15 jordblandede røyser. Det dreier seg trolig om både gravrøyser og rydningsrøyser. D 5-8m, h 0,5-1,5m. Utenom de registrerte gravrøyser finnes det på denne gård fullt opp av uklart markerte røyser som ikke er blitt registrert da det trolig dreier seg om rydningsrøyser.
Ifølge opplysninger fra Peder Klauset foretok han og konservator Kristen Møllenhus ca 1955 en befaring av et gravfelt som hadde strukket seg på begge sider av bytet mellom disse to brukene, oppover skråningen ovenfor terrassen bak husene. Nå avdøde Sverre Volle, som eide bnr 13, var tilstede. Feltet bestod av små røyser av samme type som på feltet i Geitvika. Røysene på bnr 13 var dengang helt bortryddet, mens det på bnr 20 var 3-4 røyser igjen. Det var dyrket like inntil en av røysene. Det var tatt stein fra de fleste av dem. Juli 2008 ble ikke de resterende røysene gjenfunnet. Men området er overvokst av gress og skog, og uoversiktlig.