Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I den bratte dalsida: Rektangulær hustuft, orientert Ø-V. Klart markert med mur, br 1m, av bruddstein og rundkamp i Ø og S. I N og V går den i ett med terrenget. I Ø-delen, kjeller med mål 2x2x0,6m. I denne 3 større steinblokker. Tuftas V-del som er flat, heller slakt mot S. Bevokst med mose, gress og lauvtrær. Mål: 10x4x0,8m.
Kontrollregistrering 27.6.2017: Sirkulær med lav voll. Det er tidligere utført en nærmere arkeologisk granskning av gropa, noe som er synlig gjennom grop i nordvestre del, en tydelig grop på utsiden mot nord og muligens på sydsiden. Gropa er målt nordvest-sørøst med en ytre diameter på 5,4 m, måler topp voll 3,5 m med en registreringsdybde på 0,5 m. Indre diameter 2,4 m med en nedgravingsdybde på 0,3 m. Rektangulær bunnform, måler 1,3 x 1,2 m. Sidegrop mot nord, ikke målbar. Utgravingen har fokusert på koblingen til sidegropen.
Tidligere beskrivelse: K6/2. Kullgrop. Ytre diameter 7 m; indre diameter 4 m; dybde 0,8 m. Skadet ved moderne inngrep
Feltet består av 5 hauger hvorav 4 rundhauger og 1 spissoval langhaug. Av rundhaugene er 1 avflatet på toppen og 2 noe toppet, dessuten finnes i feltets V-del en steinblandet forhøyning som går i ett med terrenget i NV og SV, NØ-siden nokså klart markert, SV-siden tatt av veien. tvm 5m, h 0,2m. Alle haugene er klart markert så nær som den minste rundhaugen. Både denne og den andre rundhaugen som ligger SV for den gamle veien synes urørt. nedenfor NØ, Ø og SØ kant til den største av disse to haugene er er det gravd ut masse trolig til veien så haugene på disse sider er blitt kunstig forhøyet. Langhaugen har flat topp, orientert NNV-ØSØ. Ligger midt i feltet og SV for den gamle veien. Den har en mindre grop i siden, men ellers urørt. NØ for denne veien ligger 2 rundhauger den S ligste av disse er steinblandet og har grop, d ca 3m, dybde ca 0,6m N og Ø siden noe rasert. Feltets NV ligste rundhaug også steinblandet, har i midten noe avlangt krater l 6m, br 5m, største dybde ca 1,5m. Haugen er bevokst med gran og furutrær, lauvtrær og kratt, gress og lyng. Langhaugens l 27m, br 6m, h 1,8m. Rundhaugenes d 5-16m, h 0,3-1,7m. Feltets SØ-ligste haug hvis topp er avflatet kalles "Lysthaugen" eller "Dansehaugen", og det sies at ungdommen pleide å samles der.