Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Juli 2008 var området svært tettvokst med vegetasjon og gran- og bjørketrær.Så vanskelig å ta seg fram. Det er gravd en dreneringsgrøft noen meter øst for røysa og steinkretsen fra dyrkamarka og ned til sjøen. Røysa er svært overvokst. Det er i tillegg kastet noe avfall på den.
Lokaliteten består av en steintuft, som måler ca 5,3m N-S og 4,8 m Ø-V. Den består for det meste av lyng- og mosebevokst, kantete store stein Tufta består av en opptil 70 - 80 cm høy rundaktig røys etter delvis nedrast oppmuring, som er opptil et par meter tykk. I midten er et 45cm dypt søkk, ca 1,5 x 1,5m. Det er spor etter en åpning i S, ca 40cm bred. Det er ingen løsmasser i eller omkring røysa. Røysa ble delvis ryddet for lyng og mose. Trolig representerer tufta restene etter ei falkefangerhytte. Det er ikke kjent noe tradisjonsstoff omkring falkefangst på Smøla. Både jaktfalk og vandrerfalk er tilstede i faunabildet på Smøla i dag, riktignok i liten grad. Stedsnavn i nærheten av utbyggingsområdet for Vindparken, som Nord Falkhaugen og Sør Falkhaugen rett Ø for Grønurdvatnet, indikerer også at falken har hatt en viss betydning. Falkefangerhytta ligger midt i et område med store myrområder inneholdende en biotop som passer falken utmerket. Sammenlikner en lok 28 med tufter av andre falkefangerhytter ser en umiddelbart likheten. Tuftene er tilnærmet sirkelrunde, Som regel 3-5m i tvm. Tufta kan vise seg både som ringrøys og ringvoll. Hytta har imidlertid hatt et stolpebygd overbygg og vært kledd med torv eller duk. Skriftlig belegg for drift i 1548. Mulig tolkning: gravrøys
Lengst V: 1. Rundhaug. Klart markert med antydning til fotkjede av middels bruddstein. Haugen er bygd av jord, en del steinblandet. Jevnt avrundet. Mesteparten av toppflaten har en uregelmessig forsenkning, største l 4,5m, største dybde 0,5m. Masse fra toppen ser ut til å danne uregelmessig kant mot SØ. Lauvkratt, frodig bunnvegetasjon. D 14, h 2m. 45m Ø for 1.: 2. Restene av en haug, antagelig rund. Kan være naturlig forhøyning, men i skjæring i Ø-kant, en del middels og små bruddstein i dagen, ellers jord. Uklart markert. Vanskelig å si hvor stor del av haugenskjæringen til krøttersti i Ø-kant utgjør. Gressbevokst, lauvtrær i Ø-kant. D 12m, h 1-1,6m. På jordet Ø og NØ for 2. er det funnet mye kokstein i jorda, til dels røyser med slike. Også funn av beinrester. Noen bein oppbevares på gården. Dette jordstykket kalles "Kapteinslykja".
Røys nr 1 måler 14,30 Ø-V og knapt 10m N-S. Den er nok noe skadet ved oppdyrking inn til den. HØyden er 1,5m og opp mot 2 m i øst. Rydningsstein er lagt inn til den og opp på den. Eieren som var tilstede, fortalte at det tidligere hadde vært et hull i toppen, det hadde han fylt med rydningsstein fra åkeren. Røysen var overvokst med klunger m.v. Juli, 2008: Stolpe står omtrent midt i røysa. Vokser busker i topp.
I svak VSV-helling: Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord, sterkt blandet med forskjellige typer stein av varierende størrelse. Forsenkning i toppflaten, l N-S 1,5m, br 1m, dybde 0,5m. Tett lauvskog. Sparsom bunnvegetasjon, noe gress og mose. D 7m, h 0,6m i N-kant, 1,5m sett fra S.
På N-V enden ligger endel små rydningsstein som er kjørt dit. Men ved undersøkelse viste det seg at denne steinen var plassert på en overgrodd røys, ikke helt lett å bestemme, men antakelig 6m i tverrmål.
Fig 1: Til høyre på blokken en kveite, meget naturalistisk utført. "Brystfinnene og krummingen gir et levende bilde av ei kveite slik den vil slå når den er halt opp i en båt" (Grüner). Linjene har fingerbredde, men er ikke særlig dype. Selve konturlinjene, både indre og ytre, er dypest og klarest, unntatt sporden. Brystfinnene er også helt klare. Usikrere er opptrekkingen i frontalt dagslys av noen av de streker som viser fiskens benbygning. Mål: Fra kjeft til spord: 57cm. Fiskens tykkelse på midten: 36cm. Fra kjeft til spiss av nederste brystfinne: 57cm. Fig 2: Til venstre. Mål: mellom to øvre spisser: 79cm. Mellom venstre og nedre spiss: 77cm. Mellom høyre og nedre spiss: 40cm. "Hva denne figur forestiller er uklart", skriver Grüner. Han avviser tanken om at det kan være en dyrefigur, og synes heller ikke det virker sannsynlig at det kan være et fiskeredskap eller en båt. Som en ren hypotese antyder han at det kan være angivelse av et fiskested, med. Steinblokken: Høyde ved fisken 88cm, lengde langs midten 245cm, og dybde bakover ca 100-150 cm. Blokken må ha falt ut fra fjellet bak, noen meter høyere opp. Slik blokken ligger nå, er den iallefall en meget høvelig arbeidsplass. Konservator Kristen Møllenhus (befaring 1966) mener fig. 2 må forestille en skogsfugl (barfugl). Skal finnes ikke så rent lite fugl i omegnen. Peder Klauset støtter oppfatningen, og mener fig. 1 mest sannsynlig forestiller en sel.