Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
En god del stein ligger igjen, slik at størrelsen av røysene kan fastslås med noenlunde sikkerhet. De må begge ha vært runde, opplagt av kuppelstein. Røys nr 1, ytterst, må ha vært ca 8m i tverrmål. Det er vel grunn til å anta at den borttatte steinen er brukt ved byggingen av det nothenget som står litt lenger inn på neset. Også antydet av en mann fra stedet. Per 2007 er det veldig vanskelig å fastslå omfanget på røysene pga. av vegetasjon, og også siden de er raserte.
En god del stein ligger igjen, slik at størrelsen kan fastslås med noenlunde sikkerhet. De må begge ha vært runde, opplagt av kuppelstein. Røys nr 2 ligger kloss innenfor nr 1, den må ha vært ca 12m i tverrmål. Det er vel grunn til å anta at den borttatte steinen er brukt ved byggingen av det nothenget som står litt lenger inn på neset. Også antydet av en mann fra stedet. per 2007 er det veldig vanskelig å fastslå størrelsen på røysene, fordi de er overgrodde og raserte.
Rundhaug. Noenlunde klar markering mot S, ellers ganske utvisket av påfylt stein. Av grus og sandjord, sterkt steinblandet. Fra S mot midten av haugen, sjakt, l 1,3m, br 1,5m, dybde 0,5m. Midten trolig oppgravd og siden gjenfylt, enkelte større rundkamp sees. I VNV kort sjakt, l 1,2m, br 2m, dybde 1m. I NØ påkjørt store mengder åkerstein. Tett bevokst med mose og gress, bregner og løvkratt. Antatt d 10m, h 1m.
Røys nr 1 i utmark, ca 200m syd for den store røysen i Rasmus Magerøys utmark. Røysen er rasert tydeligvis i noe eldre tid da steinen er overvokst med mose. I N-V står noe mere igjen, opp til ca 1m høyde. Et firkantet hull i sentrum, ca 60m i dybde. 15m Ø-V og 14 N-S. Hele kanten står tydelig igjen.
Juli 2008: Bortsett fra røys nr 2 og 6, var ingen andre av røysene som har ligget på innmarka sør for husene synlige. En del stein ligger enkelte steder like over eller paralellt med makroverflaten, og kan være rester etter de andre røysene som har ligget her. Det var ikke mulig å se omfanget og størrelsen på disse steinene på grunn av vegetasjon. De raserte røysene 7 og 8, nord for låven ble ikke gjenfunnet, men området bør undersøkes nærmere. Parelius nevner også mulige rester av en liten røys, 5m i tverrmål, lengst nord på inmmarken. Han stiller spørsmål ved om det kan dreie seg om en røys, og har ikke registrert den som en røys.
På selve valen sees først langs ryggen en lav rund haug eller rettere en overgrodd steinring, ca 5m i tverrmål (Petersen, 1925). Ryggen av valen må være høyderyggen på nordsiden, og vi fant her en slik rund haug, som imidlertid var så tett overvokst med einer at det var umulig å se noe stein, og uten redskaper kunne vi ikke foreta nærmere undersøkelser. Spor av stein støtte vi ikke på under vår overflatiske undersøkelse.
Rund gravrøys som måler 16,5 meter i diameter og er 3 meter høy. Røysa har plyndringsgrop i midten. Gropa måler 6,7 meter i diameter og er 1,5 meter dyp.
Kontrollregistrert 26.8.2015: Sirkulær form med tydelig voll på tre sider grunnet skråning. Gropa er målt n-s. Gropa har et ytre mål på 4,5 m, topp voll 2,8 m med en registreringsdybde på 0,55 m. Indre mål er 1,6 m med en nedgravingsdybde på 0,5 m.